Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Ser du forskjellen?

Det gule lyset fra glødelampene er på vikende front, mens det hvite lyset fra led-lampene vinner fram. Longyearbyens mørketidsansikt er i ferd med å skifte farge. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Ser du forskjellen?

Nye gatelykter med led-lys gjør at vi sparer strøm. Men påvirker Longyearbyens nye lysbilde oss på noen måte?

Tekst:

Publisert:

Longyearbyen går i disse dager fra å være glødende oransje til å bli sober hvit. De gamle glødelampene i alle byens lyktestolper skiftes ut i høyt tempo og erstattes med led-armaturer. I skrivende stund gjenstår det rundt 100 lyktestolper.

– Det er en del småveier inne i bebyggelsen som står igjen. De skal tas i løpet av de nærmeste ukene, sier driftsingeniør Thomas Skogvold i Bydrift.

Fargerikt

Led-teknologien tas i bruk til gatebelysning av kommuner i hele Norge. Argumentene handler om at lampene varer fem ganger lengre og trekker mindre strøm.

– Led har mange fordeler, men den har foreløpig ikke den samme kvaliteten på fargegjengivelse som andre lyskilder har, sier Jonny Nersveen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Gjøvik.

Han har doktorgrad i hvordan lys påvirker oss mennesker, og har vært glødende interessert i feltet hele karrieren.

– Longyearbyen er kjent for fargebruken, men i led-lyset kommer byen til å se litt annerledes ut. Det tror jeg dere venner dere til, og det kan bli ganske vakkert, sier Nersveen.

Blått og kaldt

Men lys handler ikke bare om det vi ser, men også om hvordan vi føler oss. Når mørketida nå er i ferd med å legge seg over oss, mister vi deler av spekteret som finnes i det naturlige lyset. Mens dagslys inneholder hele det elektromagnetiske spekteret fra blått til rødt, er kunstlys konsentrert rundt noen topper. Glødelamper heller mot det røde og varme, mens led-lamper heller mot det blå og kalde.

– Blått lys er det som best stimulerer produksjonen av det søvnhemmende hormonet melatonin, sier Nersveen.

– Kan vi rett og slett bli mer våkne av å være ute i lyset av led-lampene?

– Jeg tviler på at det er nok til å gi en biologisk effekt. Selv med energisparende led-lys må det enormt med energi til. En så stor strømregning vil staten neppe betale for dere, sier han.

– Så det at vi bytter gatelys vil ikke bety noe for oss?

– Den eneste konsekvensen jeg kan se for meg, er at unge mennesker opplever at de ser noe skarpere. Mens for eldre mennesker vil det være motsatt, sier Nersveen

Dagslyslamper

Nersveen forteller at lux er betegnelsen på hvor mye lys som treffer en flate. På en vanlig kontorpult snakker vi om rundt 500 lux. For at lysterapi skal ha noe effekt, med vanlige lyskilder, bruker man opp mot 10.000 lux.

– Da sier det seg selv at lysnivåene rundt 10-30 lux utendørs blir for lite. Hvis man ønsker å bremse søvnhormononet, bør man heller gjøre det innendørs og med helt andre midler, sier Nersveen.

– Som dagslyslamper?

– Ja, men man skal også passe seg litt for lysterapi. Det er å tukle med noe grunnleggende biorytmer i kroppen. Så klart er det bedre enn å bruke piller, men problemet bør ha en viss størrelse for man gjør dette.

– Det er kanskje ikke helt naturlig å bo et sted uten lys deler av året heller?

– Problemet er at vi krever å ha like mye arbeidslyst og krefter året rundt. Men naturen forteller oss at vi skal ta det litt roligere i deler av året. Det er ganske paradoksalt at vi jobber minst på sommeren når vi har mest krefter, sier Nersveen.

Solspeil

Om to uker skal Nersveen holde foredrag under åpningen av solspeilet i Rjukan. Byen i Telemark er omgitt av så høye fjell at den i praksis har mørketid fem og en halv måned i året selv om den ligger i Sør-Norge. Nå har de investert en del millioner i et speil som skal gi sollys på torget. Foredraget til Nersveen skal handle om menneskers forhold til lys i alt fra religion og språk til biologi og byggeteknikk.

– Dette hadde kanskje vært noe for solfestuka i Longyearbyen?

– Det er bare å sende en invitasjon det, jeg har aldri vært på Svalbard før, sier han.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!