Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Sanner la ned

Jan Tore Sanner (H) sørget for at den første pælen ble boret den siste halvmeteren ned i bakken. I bakgrunnen følger ansatte i Veidekke Arctic og Kartverket med på den symbolske handlingen. FOTO: Eirik Palm

Sanner la ned "grunnsteinen"

Den første pælen til det nye jordobservatoriet til Kartverket ble skrudd ned i bakken lørdag.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.10.2014 kl 17:29

Fredag ble veien ut til Brandalslaguna, hvor den nye geodesistasjonen skal bygges, overrakt fra Kings Bay. Lørdag ble grunnsteinen, eller rettere sagt grunnpålen skrudd ned å bakken, og det var kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) som foretok markeringen.


– Befester Norges posisjon
– Dette forsterker Norges posisjon i nordområdene. Det er viktig for oss at vi både forsterker og befester vår posisjon i nordområdene. Dette er en satellitt som skal samle inn data som blir brukt av forskere over hele verden, sa Sanner etter at pælen var skrudd ned og messingskiltet var satt på plass.

Stasjonen er et ledd i et nettverk med rundt 30 antenner på jorden, og formålet er å måle avstand og endringer med størst mulig nøyaktighet. Ved å bruke kvasarer som ligger mellom sju og 13 milliarder lysår ute i verdensrommet, blir utgangspunktet så presist som mulig for blant annet navigasjon og måling av forflytninger, utbredelse av is og isbreer, vannstand og landskap som hever seg (se faktaboks og film).


Lite kjent
Geodesistasjonen i Ny-Ålesund er dermed en nøkkel for klimaforskere, men svært få av de som jobber med klimaspørsmål, vet det. Lederen i IPCC, FNs klimapanel, visste det ikke. Det var først under besøket hos Kartverket i Ny-Ålesund i forbindelse med symposiet i mai i år at Rajendra Pachauri ble klar over den sentrale rollen denne og de andre jordmålestasjonene spiller i arbeidet han leder.

– Jeg ble litt overrasket over at han ikke visste det, sier Per Erik Opseth til Svalbardposten. Han er direktør i Kartverkets geodesidivisjon.

I etterkant av møtet på Svalbard ga Pachauri en uttalelse om viktigheten av geodesi for klimaarbeidet, og nå har en ekspertgruppe i FN jobbet med det. Det er ventet en FN-resolusjon om satsing på flere jordobservatorier for å sikre presise observasjon av endringer på kloden.

2018
– 13 oktober vil vi sannsynligvis ha avdekket fast fjell. Så skal Veidekke jobbe et års tid, og samtidig driver et tysk firma og produserer teleskopene som skal stå her. De kommer opp våren 2016, monteres og går over i en testdrift, sier Opseth.

Selve stasjonsenheten åpner dermed i 2018, men det siste utstyret, en lasermåler som skal måle avstanden til satellitter som passerer over den nordlige halvkulen, er trolig ikke på plass og i drift før i 2019.

Også Sanner slo fast at den nye antenna vil være viktig for klimaforskere og klimaovervåkningen, og alle andre som har bruk for nøyaktige data i hverdagen.

– Nå får vi ører som ikke bare gjør at vi kan lytte til verdens ende, men også til universtets ende, sa han.

Veidekke Arctic er totalentreprenør på byggingen av stasjonsområdet med bygninger og fundamentering til antennene.

Den nye geodesistasjonen koster omlag 300 millioner kroner.

Du kan lese mer om prosjektet, jordmåling og hva det betyr for deg i Svalbardposten fredag.

Se bildet større

Gravingen ved Brandalslaguna er igang. Her skal den ene av de to hovedantennene på den nye geodesistasjonen stå. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Slik bli det nye jordobservatoriet som arkitektkontoret LPO har tegnet. FOTO: LPO

Hva er geodesi?

Geodesi er vitenskapen knyttet til jordens form og størrelse samt dens ytre tyngdefelt. Geodesien danner grunnlag for kart- og oppmålingsarbeid.

Kartverket
benytter disse dataene for å beregne blant annet endringer i havnivået, landheving og jordrotasjon.
Jordskorpen beveger seg

Jordkloden er stadig i endring og i bevegelse. Jordoverflaten blir deformert og forflyttet kontinuerlig. De fleste kjenner tidevannet; vannet stiger og synker to ganger hver dag på grunn av månens og solens tiltrekning. Det færre vet er at de samme kreftene deformerer jordskorpen også. Det kalles tidejord og gjør at jordoverflaten beveger seg opp og ned med tilsammen 30 cm, og ved ekvator er det cirka dobbelt så mye.
Forflytning av masse og trykk

Tidevannet deformerer også jordskorpen. Ved høyvann vil havbunnen og områdene rundt presses ned av de økte vannmassene. Deformasjonene kan bli flere centimeter og dette må vi ta hensyn til ved presis stedfesting. På liknende vis deformerer også andre former for masse eller trykk jordskorpen. Eksempler er lufttrykket, isbreer, snø, grunnvann og menneskeskapte konstruksjoner.

Kvasar er betegnelsen på en astronomisk elektromagnetisk kilde som har mye høyere energiproduksjon enn de mest lyssterke stjernene. En kvasar kan sende ut like mye energi i form av stråling som flere gjennomsnittlige galakser sammenlagt. I optiske teleskoper ser kvasarer ut som veldig lyssvake stjerner.


Kilder: Wikipedia/Kartverket

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!