Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Russisk trass

Kan hende har russerne gått trett av Sysselmannens stadige krav og pålegg, og bestemt seg for å teste styrken i bestillingen. Flygingene som det russiske helikopterselskapet Air Company Spark Plus har gjennomført den siste tiden er helt klart brudd på konsesjonen – og også på Svalbardmiljøloven.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Assisterende sysselmann Elisabeth B. Løvold er meget forsiktig i sin behandling av russerne, mens sysselmann Per Sefland ferierer. Løvold er så forsiktig at saken ikke en gang ble tatt opp med Trust Arktikugol da hun tirsdag var på besøk i Barentsburg. Samme dag som russerne helt åpent drev ulovlig helikoptertrafikk på oppdrag fra et russisk filmselskap. Noe Løvold var kjent med i og med at Sysselmannen gikk ut og advarte en mann fra Longyearbyen, som var hyrt inn som sikkerhetsmann, om ikke å delta fordi flygingen var ulovlig.

Tidligere i sommer ble russerne nektet å bruke helikopteret for å fly forskere til Ny-Ålesund. I midten av juli søkte Det russiske vitenskapsakademi i Moskva om å få sette ut forskere i Agardhdalen for å drive glasiologisk arbeid på breene i området. I svarbrevet skriver Sysselmannen: «En klar forutsetning for flyging med helikopter på Svalbard er at helikopterselskapet som skal utføre oppdraget har gyldig flygetillatelse.» Stort tydeligere kan det ikke sies, setningen er for sikkerhets skyld sågar understreket. Luftfartstilsynet har også gjort det klart overfor russerne at selskapet ikke har konsesjon for å fly rundt om på Svalbard. Det er et poeng som også er gjort svært så tydelig kjent av sysselmann Per Sefland i et brev. Han skriver at konsesjonsforholdet er gjentatte ganger tatt opp med Trust Arktikugol de siste årene, og at Trust Arktikugol som bruker av konsesjonen «burde være innforstått med gjeldende konsesjonsforhold».

Hva er det da som får russerne til å gi blaffen, og bruke helikopteret som det passer dem? Bruken av helikoptrene på Kapp Heer-basen utenfor Barentsburg er en meget gammel verkebyll. Hvem husker ikke alt bråket i 1978 da basen ble bygd opp, ulovlig, og avslørt av Jon Michelet i Klassekampen. Det var i de riktig gode, gamle, kalde dager. Den gang neglisjerte russerne norske myndigheter fullstendig, etter uhindret å ha drevet sin virksomhet i årtier uten innblanding. I årene som har gått siden den gang, har de egentlig aldri godtatt restriksjonen på bruken av helikoptrene. I dag er visstnok bare en maskin i drift. Helikopteret er av samme type som det ble så mye spetakkel om for 30 år siden, Mil Mi-8. Konsesjonen som gjelder omfatter utelukkende lokale flygninger for Trust Arktikugol av arbeidere og last i forbindelse med gruvedriften i Barentsburg.

Fra øverste politiske hold i Norge er russiske forskere blitt oppfordret om å delta under den vitenskapelige storsatsingen IPY. Samtlige norske forskningsinstitusjoner vil gjerne ha russerne med på laget. Det er derfor nokså ironisk det hele. At de heller velger å fly en tilårskommen Mi-8 enn å leie en moderne maskin fra Airlift, er nok også i høyeste grad et økonomisk spørsmål. Sysselmannen og Luftfartstilsynet har fått en delikat sak å løse.

Tidligere fløy russerne når det passet dem, uten å be om tillatelse. Nå ber de om tillatelse og gir blaffen i svaret. Aner vi en viss kaldgufs?

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!