Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Russisk naboskap

Det har aldri vært enkelt å forstå russere. Tidligere kunne man saktens bruke jernteppet som forklaring på ulik virkelighetsforståelse.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Nå som det er varmere tider skulle man forvente at det også hadde påvirket måten å oppfatte tilværelsen på. Om ikke i den store verden så i hvert fall i vårt eget, avgrensa lille øyrike. Mye tyder imidlertid på at det ikke er tilfelle.

Innsamlingsaksjonen Gustav Halsvik satte i gang tidligere i måneden er siste eksempel på dette. Spørsmålet er: Var det akutt mangel på ferske matvarer og ble det utelukkende servert ris og kjøtt på messa i Barentsburg? Var det i så fall en krise som krevde nødhjelp? «Dårlig planlegging», sa Gustav Halsvik. «Bare tull», sa generaldirektør Jurij V. Tsivka i Trust Arktikugol. I et leserinnlegg i dagens avis ramser gruvedirektøren opp et rikt utvalg av matvarer, men innrømmer mangel på grønnsaker og frukt. Akkurat det dør ingen av. At den russiske gruveledelsen irriterer seg over nødhjelpen er ikke vanskelig å forstå. Innsamlingsaksjonen og nødforsendelse av seks tonn matvarer må oppleves både ydmykende og sårende for russere. Og strengt tatt var vel hele aksjonen forhastet.

Saken med aggregatet som i hui og hast ble transportert fra Svea til Barentsburg for et par uker siden er også utslag av ulik virkelighetsoppfattelse. La gå at Robert Hermansen er en handlingens mann og reagerte kjapt på henvendelsen om aggregat. Men i det øyeblikk det svære maskineriet på en megawatt sto på kaia i Barentsburg var det plutselig ingen som vedkjente seg at de trengte det. Gruveledelsen benektet overhodet å ha ringt Hermansen. Ett eller annet overspent menneske hadde vel bare kastet seg på tråden i det lyset gjorde et aldeles lite blunk. Kan hende gjorde han det i angst over et endelig sammenbrudd av underverket som står i utkanten av gruvebyen og spyr ut sur, svartfeit røyk. «Skulle det eksisterende kraftverket slutte å fungere, kan det få katastrofale konsekvenser for innbyggerne i Barentsburg.» Det skrev den russiske riksrevisjonen i en rapport i fjor. «Det skrev riksrevisjonen slett ikke for jeg kjenner rapporten bedre enn du gjør», sa generaldirektøren i det russiske statsselskapet.

Nytt kraftverk har vært en gjenganger over flere år her i Svalbardposten. Selv har russere av forskjellig kaliber til stadighet uttalt at nå skal det bygges ny kraftstasjon. Sist i forrige måned. Da var det snakk om et moderne gasskraftverk. Det var ikke måte på hvor flott det skulle bli og visstnok også noe av det mest miljøvennlige i hele verden. Nå sier generaldirektøren at de skal holde liv i det gamle, forurensende verket i ett år til – minst.

Det blir noe komisk over at gruvedirektøren i leserinnlegget i dagens avis skriver at «gruvebyens administrasjon er svært bekymret» over hva Svalbardposten publiserer om forholdene i Barentsburg, og ber oss sjekke påliteligheten av informasjonen.
Vi er nok skrudd sammen forskjellig, ja. Det gode med akkurat det, er at det er med på å berike tilværelsen på Svalbard.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!