Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Russisk naboskap

Det har aldri vært enkelt å forstå russere. Tidligere kunne man saktens bruke jernteppet som forklaring på ulik virkelighetsforståelse.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Nå som det er varmere tider skulle man forvente at det også hadde påvirket måten å oppfatte tilværelsen på. Om ikke i den store verden så i hvert fall i vårt eget, avgrensa lille øyrike. Mye tyder imidlertid på at det ikke er tilfelle.

Innsamlingsaksjonen Gustav Halsvik satte i gang tidligere i måneden er siste eksempel på dette. Spørsmålet er: Var det akutt mangel på ferske matvarer og ble det utelukkende servert ris og kjøtt på messa i Barentsburg? Var det i så fall en krise som krevde nødhjelp? «Dårlig planlegging», sa Gustav Halsvik. «Bare tull», sa generaldirektør Jurij V. Tsivka i Trust Arktikugol. I et leserinnlegg i dagens avis ramser gruvedirektøren opp et rikt utvalg av matvarer, men innrømmer mangel på grønnsaker og frukt. Akkurat det dør ingen av. At den russiske gruveledelsen irriterer seg over nødhjelpen er ikke vanskelig å forstå. Innsamlingsaksjonen og nødforsendelse av seks tonn matvarer må oppleves både ydmykende og sårende for russere. Og strengt tatt var vel hele aksjonen forhastet.

Saken med aggregatet som i hui og hast ble transportert fra Svea til Barentsburg for et par uker siden er også utslag av ulik virkelighetsoppfattelse. La gå at Robert Hermansen er en handlingens mann og reagerte kjapt på henvendelsen om aggregat. Men i det øyeblikk det svære maskineriet på en megawatt sto på kaia i Barentsburg var det plutselig ingen som vedkjente seg at de trengte det. Gruveledelsen benektet overhodet å ha ringt Hermansen. Ett eller annet overspent menneske hadde vel bare kastet seg på tråden i det lyset gjorde et aldeles lite blunk. Kan hende gjorde han det i angst over et endelig sammenbrudd av underverket som står i utkanten av gruvebyen og spyr ut sur, svartfeit røyk. «Skulle det eksisterende kraftverket slutte å fungere, kan det få katastrofale konsekvenser for innbyggerne i Barentsburg.» Det skrev den russiske riksrevisjonen i en rapport i fjor. «Det skrev riksrevisjonen slett ikke for jeg kjenner rapporten bedre enn du gjør», sa generaldirektøren i det russiske statsselskapet.

Nytt kraftverk har vært en gjenganger over flere år her i Svalbardposten. Selv har russere av forskjellig kaliber til stadighet uttalt at nå skal det bygges ny kraftstasjon. Sist i forrige måned. Da var det snakk om et moderne gasskraftverk. Det var ikke måte på hvor flott det skulle bli og visstnok også noe av det mest miljøvennlige i hele verden. Nå sier generaldirektøren at de skal holde liv i det gamle, forurensende verket i ett år til – minst.

Det blir noe komisk over at gruvedirektøren i leserinnlegget i dagens avis skriver at «gruvebyens administrasjon er svært bekymret» over hva Svalbardposten publiserer om forholdene i Barentsburg, og ber oss sjekke påliteligheten av informasjonen.
Vi er nok skrudd sammen forskjellig, ja. Det gode med akkurat det, er at det er med på å berike tilværelsen på Svalbard.

Siste nytt i Nyheter

Skred over Gruve 7-veien

Veien skal kontrolleres for skredfare før den åpnes igjen.

– Tilliten til skredvarslinga er drept

Harde ord fra innbyggere i folkemøtet etter skredet.

92 husstander evakuert

Longyearbyen lokalstyre forbereder seg på at det kan bli flere.

 
Feilvurderte skredfaren

NVE klarte ikke å varsle om at bebyggelsen var truet, derfor ble ingen evakuert før skredet gikk litt før klokken 12 i dag.

Skredet er gjennomsøkt

Sysselmannen melder på sine nettsider at skredområdet nå er gjennomsøkt og at ingen er savnet. Politiet er fremdeles på stedet ved Vei 228. Se bilder fra skredområdet her.

Hørte rop om hjelp, og fikk barn løftet opp i hendene

– Jeg er helt skjelven, sier Ingeborg Snekvik (33) etter dagens snøskred i Longyearbyen.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!