Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

- Russerne har faktisk ikke tillatelsene i orden

Ingen vet med sikkerhet hvor stor isbjørnstammen i Barentshavet er. Nå har det oppstått usikkerhet rundt den norsk-russiske tellinga.Bildet er fra vårtoktet som Norsk Polarinstitutt gjennomførte i april. FOTO: Jon Aars, Norsk Polarinstitutt

Usikkert for isbjørntelling

- Russerne har faktisk ikke tillatelsene i orden

Regjeringen har gitt 10 milioner kroner til telling av isbjørn på norsk og russisk side. Prosjektet skulle starte i juli, men fremdeles har ikke russerne gitt tillatelse.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.07.2015 kl 15:09

Det hersker stor usikkerhet om hvor stor barentshavbestanden av isbjørn egentlig er. Et stort samarbeid mellom Norge og Russland i 2004 konkluderte med at bestanden på norsk og russisk side ligger et sted mellom 1.850 og 3.400 dyr. I hele august skal forskerne telle isbjørn ved Svalbard og til Frans Josef Land. Regjeringen øremerket i fjor ti millioner kroner til tellingen i statsbudsjettet for 2015.

Ingen tillatelse
Isbjørnforsker Jon Aars i Norsk Polarinstitutt har lenge vært klar, men den har ikke russerne. Da Svalbardposten snakket med ham fredag i forrige uke, var det fremdeles usikkert om toktet kunne gjennomføres som planlagt.

– Det er litt usikkerhet rundt prosjektet. Det er kanskje ikke så uvanlig, men russerne har faktisk ikke tillatelsene i orden. Men det jobbes for å få det i orden, sier han.

– Og om det ikke går i orden?

– Blir det ikke noe av det, kan det hende at vi gjør et tilsvarende opplegg på norsk side, sier Aars.

Isbjørnen blir overvåket fordi den står på rødlista. I tillegg er den sårbar for klimaendringer og miljøgifter. Begge deler er menneskeskapt påvirkning, og overvåkningsprogrammene pågår kontinuerlig for å fange opp konsekvenser av påvirkningen raskest mulig. Senest i april var Aars og kollegene hans ute på isbjørntokt på Svalbard.

Håper
Nå er Klima og miljødepartementet koblet inn i håp om at det skal løse seg. Kommunikasjonsrådgiver Jo Randen bekrefter at det er stor usikkerhet rundt prosjektet med den felles overvåkningen.

– De nødvendige tillatelsene fra russiske side foreligger ikke per i dag, men vi har fremdeles et håp om at det skal løse seg. Klima- og miljødepartementet står i stadig kontakt med russiske myndigheter gjennom de kanaler vi har til rådighet, for å bidra til at tillatelsene blir gitt i tide, skriver Randen på en e-post til Svalbardposten.

– Er det fare for at tellingen på russisk side kan bli avlyst?

– Hvis vi ikke får en positiv avklaring fra russisk side i løpet av kort tid, kan det bli vanskelig å få gjennomført tellingen på russisk side. Hvis en slik situasjon skulle oppstå, blir det uansett en telling i den norske delen av Barentshavet, skriver han.

Russisk side først
Forskningsskipet «Lance» blir sentral i toktet som også involverer to helikoptre og kystvaktskipet «Svalbard». Halve tiden av toktet kommer to helikoptre fra Airlift til å fly parallelt slik at tellingen blir effektiv, med fire observatører i hver maskin.
Helikoptrene skal om mulig fly hele døgnet.

Tilsammen tolv personer er involvert i tellingen, og om bord på «Lance» deltar også russiske forskere. Alt er betalt av Norge. Etter vel tre uker, rundt 20. august, overtar kystvakten.

– Vi må gjøre oss ferdig på russisk side før vi kan hoppe over på KV «Svalbard». Vi går så langt som til de østligste øyene på Frans Josef Land og så langt nord som vi kan komme, sier Jon Aars.

– Gitt at vi får tillatelsen vi trenger, får du et estimat hvor mange isbjørner det er. Det er ganske stor usikkerhet, og i og med at du ikke ser alle bjørnene, må du bare ta et estimat, framholder han.

Sikrere tall
Utstyret er imidlertid bedre nå, enn for elleve år siden, noe forskerne tror vil gi bedre sikkerhet for anslaget enn sist. Metoden som brukes er ikke ulik den som brukes til taksering av rype, hvor antall observasjoner telles gjennom bestemte traseer. Avstandene under isbjørntellingen er imidlertid adskillig lengre og foregår ved at helikopteret flyr langs såkalt linjetransekter. Dette er en vanlig tellemåte, og krever gode statistiske beregningsmetoder.

I tillegg til selve antallet får forskerne tilleggsopplysninger, som binner med unger. Men helt sikre vil forskerne aldri bli. Har det vært større endringer, vil de imidlertid påvise det.

Mindre is
– Det er jo egentlig viktig for enhver bestand å ha en idé om hva som skjer med den og følge med over tid. Hvis vi om noen år har mistanke om det har skjedd noe, ligger vi dårlig an om vi ikke har tall å sammenlikne med.

– En slags forberedelse på at det kommer til å skje noe med isbjørnbestanden?

– Det er én motivasjon for å gjøre dette, at vi tror det har vært store endringer med leveområdet til isbjørn. Det at man venter eller forventer at noe vil skje med bestanden er en viktig årsak, sier Jon Aars.

Det har blitt mindre havis rundt og i fjordene på Svalbard. Det fører i sin tur til at det blir færre steder for selen – isbjørnens hovedføde – til å kaste, altså føde unger, og ditto færre jaktmarker for isbjørnen. I tillegg blir tilgjengeligheten til øyene dårligere når isen blir borte.

– Det er greit å si at det blir mindre leveområder, men vi vet ikke hvordan det vil slå inn, sier Aars.

Trolig vil en del binner på Frans Josef Land få på seg sendere, slik at de kan overvåkes ved hjelp av GPS.

– Det er en utfordring. Det er mye som skal gå opp, det er en stor kabal, og vi får bare håpe at ting går i orden. Og at ikke uforutsette ting skjer og at været blir bra.

– Hva om russerne sier nei?

– Da får vi ikke et estimat på barenshavbestanden i år, så da vil vi ta norsk side grundigere. Vi vil da sitte med et estimat på hvor mange bjørn vi har på norsk side, som vi kan sammenlikne med forrige måling, sier Aars.

Jo Randen viser til at Klima- og miljøverndepartementet har undertegnet et MoU, en intensjonsavtale med russerne så sent som i feburar, som sier at det skal foretas en telling i år.

– Hensikten var blant annet å legge til rette for en telling av den felles isbjørnstammen sommeren 2015, og sikre at nødvendige tillatelser vil bli gitt fra russisk side.

Se bildet større

En bamse blir tatt prøver av under vårtoktet. I bakgrunnen venter KV "Svalbard". FOTO: Jon Aarst, Norsk Polarinstitutt

Gallup

Gjør det noe om den store isbjørntellingen på norsk og russisk side avlyses?

Ja. Isbjørnen er truet, og det er viktig å vite hvor stor bestanden er.
Nei. Vi vet sånn cirka hvor stor den er, og gjøre det en gang senere.
Vet ikke.

Vis resultat

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!