Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Robust, med voksesmerter

Så er det på det nærmeste fastslått, av selveste Riksrevisjonen, at det begynner å bli vel mange av oss her nord.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Vi skulle ikke vært flere enn 1.200-1.400 slik Stortinget forutsatte i en innstilling for noen år siden, og nå har vi sannelig passert 2.000 innbyggere her i Longyearbyen – uten å ta med mer perifere, norske bosettinger som Ny-Ålesund, Kapp Wijk, Hopen, Bjørnøya, Mushamna og Austfjordnes. Og skulle noen være i tvil om befolkningsutviklingen er det bare å ta seg en runde og se med egne øyne hvordan bygningene popper opp rundt om i byen. Det er som om Longyearbyen er kommet over et kritisk punkt, og nå nærmest vokser av egen kraft. Men bærekraftig? Neppe.

Det er Riksrevisjonen, av alle institusjoner, som går oss etter i sømmene. Det vil si, det er forvaltningen som blir gransket. Er den av Svalbard i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger? spør revisjonen. Politikk handler om å styre, forvaltning om å sette politikken ut i livet. Og vi er altså blitt noen hundre for mange. Ordet «robust» er blitt et byråkratisk moteord som er blitt gjentatt ofte i det siste. Justisminister Knut Storberget brukte det om skattesystemet, etter å ha skrudd nivået ned til år 2005: «Svalbard skal ha et enkelt og robust skattesystem», sa han. Nordområdepolitikken er visstnok også av det robuste slaget. «Longyearbyen framstår med en robust norsk bosetting, som i de siste tiårene har utviklet et allsidig arbeids- og næringsliv i tillegg til kulldriften som fortsatt har stor betydning for bosettingen,» heter det i riksrevisjonsundersøkelsen.

Ifølge undersøkelsen er Longyearbyen ikke en «miljøforsvarlig bosetting».Vi som bor i et slikt unikt område burde selvsagt tatt mye bedre hånd om søppelet vi produserer, og ikke minst drevet med utstrakt kildesortering. Ja, vi har alle forutsetninger for å ligge i verdensklasse når det gjelder sortering og gjenvinning. Likevel har byen til alle tider vært preget av overflod, av slurv og slendrian. Vi gjør hva vi kan for å forbruke mest mulig energi. Alt av lys står på døgnet rundt, innetemperaturen dirrer rundt pluss 25, og mer, biler surrer på tomgang, brennbart materiale kjøres på søpla, palle på palle med ferdigkappet hytteved transporteres fra fastlandet. Skutervrak ligger henslengt, bilvrak, bussvrak, paller i tusentall, tombokser, sneiper. Jo visst, det har en viss sjarm. Og blir det for mye fyfy og pekefingrer bryter det med den eiegode «la-det-skure»-holdningen som byen er så preget av. Vi må bare finne balansen mellom «gifaen» og «givakt» så berger vi oss unna Riksrevisjonen.

Undersøkelsen varsler at vi blir sett, ja, gransket. Det er slutt på den tiden hvor vi fikk seile vår egen sjø, når det passet oss. Normaliseringens pris er at vi stadig blir dratt tettere inn mot Mor Norge. Eller som det heter i undersøkelsen: «Sett i lys av utviklingen, særlig i Longyearbyen med et komplekst næringsliv og økt andel utenlandske statsborgere uten tilknytning til norske kommuner på fastlandet, vil Riksrevisjonen stille spørsmål om det kan være behov for å vurdere om flere lover bør gjøres gjeldende for øygruppen.»

Vi er et robust folkeferd, de fleste av oss, men noe av det hardføre ligger i vissheten om at vi er noe for oss selv. Vi er annerledes, og vil være annerledes. Det er det som holder oss i humør.

Siste nytt i Nyheter

Leteaksjonen er avsluttet

Sysselmannen fikk melding om skred nederst i Longyearbreen kl. 13.53. Etter noen timers søk i skredet ble leteaksjonen avsluttet.

Lørdag var Sysselmannen i Bolterdalen for å kontrollere skutere og skuterkjøring.

Skredøvelse søndag

Tidlig søndag ettermiddag skal den årlige skredøvelsen gå av stabelen i nærområdet til Longyearbyen.

 
En merkedag for frøhvelvet

Frøporsjonene som ble hentet ut fra frøhvelvet i 2015, etter at genbanken i Aleppo i Syria ble ødelagt, kommer tilbake for ny sikkerhetsoppbevaring.

Nordpol-flyene vil tilbake

Til tross for fjorårets trussel om flynekt, ønsker russerne å fly til Barneo via Longyearbyen også i vår. Nå er de i dialog med luftfartsmyndighetene.

Krigshelten skal ikke glemmes

Kaptein Trond Vigtel ofret sitt liv for Svalbards frihet, og lokalbefolkningen ønsket at hans grav ble i Longyearbyen.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!