Regjeringen til Stortinget:

Risiko for at kulldriften kan bli avviklet

Regjeringen vil kjøpe Store Norskes eiendommer for 295 millioner kroner. I tillegg får selskapet 205 millioner kroner i lån.

Det kan bli slutt på kulldriften i 2016 om markedet ikke bedrer seg, mener regjeringen.
Publisert
Store Norske Næringsminister Monica Mæland foreslår at staten betaler 295 millioner kroner for eiendommer og infrastruktur. I tillegg får selskapet 205 millioner kroner i lån.

I tillegg foreslår regjeringen at datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani får et lån på 205 millioner kroner, som tilsvarer tapsavsetningen til kullselskapet.

Dermed øker også statens eieradel i Store Norske til 100 prosent.

Forslaget kommer i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett i dag.

– Dersom Stortinget slutter seg til forslaget, vil departementet inngå avtale med SNSK, SNSG og selskapets bankforbindelse DNB om vilkårene for tilførsel av totalt 500 mill. kroner fra SNSK til SNSG, heter det i proposisjonen.

Fare for avvikling
Samtidig er det, som Svalbardposten har skrevet, stor usikkerhet framover for selskapet. Tilførselen av kapital sikrer driften ut siste halvdel av 2016, men samtidig ligger kullprisene langt under det kullselskapet har lagt til grunn til nå i kuttprosessen. Den siste tiden har den ligget rundt 60 dollar tonnet. Store Norske rustet seg opprinnelig for en pris på 75 dollar.

I forslaget peker også regjeringen på dette, og skriver at mulig drift utover 2016 er avhengig av bedre markedsforhold, og at selkapet lykkes med omstruktureringen og å fnne nye markeder for spesialisert høykvalitetskull til metallurgisk industri.

"Dersom markedsforholdene ikke bedrer seg, er det stor risiko for at kullvirksomheten i SNSG innen utgangen av 2016 må avvikles", heter det.

I januar mottok næringsminister Monica Mæland (H) forslaget fra styret i Store Norske om et kriselån på 450 millioner kroner. Etter en gjennomgang ble det klart at det statlige selskapet må tilføres en halv milliard kroner.

- Forslaget bidrar til å løse en vanskelig situasjon for selskapet. Samtidig får staten eierskap til viktige eiendommer. Det er viktig å opprettholde både næringsaktivitet og bosetting på Svalbard. Gruvedriften til Store Norske er et bidrag til dette, uttaler Mæland (H).

Her kan du lese regjeringens forslag til Stortinget

Usikkert
Regjeringen slår fast at fremtidsutsiktene for kullvirksomhet på Svalbard er usikre, at den vil vurdere hvordan staten kan bidra til omstilling for svalbardssamfunnet, og viser videre til den bebudede stortingsmeldingen om Svalbard.

"Det er departementets vurdering at det er hensiktsmessig for staten å innløse øvrige aksjeeiere i SNSK, som eier 0,06 pst. av aksjene. Dette kan gi staten som eier mer fleksibilitet ved håndtering av den videre utviklingen av SNSK-konsernet", heter det.


Utfordringene ikke over

Lokalstyreleder Christin Kristoffersen (Ap) var ukjent med innholdet i proposisjonen da Svalbardposten snakket med henne i ettermiddag, men sier dette understreker poenget hennes etter pressekonferansen i slutten av april, om at utfordringene ikke er over.

– Et vedtak kan ikke endre en markedssituasjon, sier hun og viser til arbeidet med ny næringsplan for en framtidig næringsstruktur i Longyearbyen.

– Det er kort tid til 2016?

– Det som er viktig for meg er at arbeidet vårt verdsettes og at lokalsamfunnet står i førersetet for de endringene som kan komme enda raskere, sier Kristoffersen.

– Vi har jobbet i forhold til en slik potensiell problemstilling hele veien. Vi er forberedt men vi er nødt til ytterligere å intensivere arbeidet. Det viser at vi har vært nødt til å ta ansvaret for utviklingen lokalt.

12 – 17 prosent rente
Det er konsulentselskapet Deloitte som har vurdert de forretningsmessige problemstillingene knyttet til søknaden om kriselån.

I vurderingen peker selskapet på at det er nødvendig med ny oppfaring i den nye Lunckefjellgruva for å sikre drift etter 2016, men at dette er avhengig av en betydelig oppgang i kullprisene.

Deloitte peker også på at det er stor risiko knyttet til lånet, og at det bør gjenspeiles i rentenivået, som blir foreslått til mellom 12,45 og 17,45 prosent.


ALT OM KRISEN I STORE NORSKE:

Banken stengte pengestrømmen
Lettelse i gruva
Dette svarer partiene - Flertall for krisehjelp
Mæland vil ta tiden til hjelp
Skeptisk til planen
Underskudd på 537 millioner, ber om 450 millioner i kriselån
Klar for banken
Krisen handler om mer enn kull
– Vi skal ikke late som om dette ikke er en utfordring
De første har fått beskjed
Vil satse på industrikull
Her er kuttene
Vil ikke miste kolleger
Vil kutte 100 stillinger
Varsler store endringer i driften
Kaller situasjonen alvorlig
Seiler mot kjempeunderskudd
Spår ti magre år

Powered by Labrador CMS