Riksadvokaten ber om ny etterforskning

Riksadvokaten omgjør statsadvokatens beslutning om henleggelse og ber om videre etterforskning av skredulykken.

Skredulykken skal etterforskes av Riksadvokaten.
Publisert

Sysselmann Kjerstin Askholt støtter Riksadvokatens beslutning.

– Vi støtter Riksadvokatens beslutning. Det er viktig at saken blir grundig etterforsket slik at de etterlatte og allmenheten får svar, og for at ingen unødig skal utsettes for mistanke, slik det framkommer av Riksadvokatens pressemelding, sier sysselmann Kjerstin Askholt.

Spesialenheten for politisaker
Riksadvokaten har omgjort statsadvokatens beslutning og ber om videre etterforskning av skredulykken på Svalbard 19. desember 2015. To personer omkom da et stort snøskred traff elleve hus i Longyearbyen.

Saken er sendt til Spesialenheten for politisaker med ordre om videre etterforskning av skredulykken. Formålet med den videre etterforskningen er å avklare om straffbart forhold har funnet sted og hvem som i så fall er ansvarlig(e).

Etterforskning i medhold av straffeprosessloven § 224 fjerde ledd – hvoretter det ved ulykker kan foretas etterforskning om årsaken selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbart forhold – ble iverksatt av Sysselmannen samme dag som skredet gikk. Gjennom denne etterforskingen fikk en dokumentert årsaken til skredet, hendelsesforløpet og konsekvensene.

Sysselmannen inhabil
Sysselmannen har vurdert seg som inhabil til å foreta videre etterforskning. Denne vurderingen støttes av Riksadvokaten. Etter en konkret vurdering har Riksadvokaten besluttet å overføre saken til Spesialenheten for politisaker, som da gis ansvaret for den videre etterforskningen og for å treffe påtalevedtak i saken.

– Hvorfor meldte dere dere ikke inhabile med en gang etter skredulykken?

– Vi laget kun en undersøkelsessak for å sikre bevis i saken, og vi erklærte oss inhabile, sier Askholt.

– Når gjorde dere det?

– Vi tok med en gang stilling til at denne saken skulle vi ikke etterforske og oversendte den til Statsadvokaten i Troms og Finnmark. Vi synes ikke det var riktig at vi skulle undersøke saken, verken en eventuell strafffesak eller annen oppfølging. Vi var en del av redningsaksjonen og det var ikke riktig at vi skulle følge opp den. Det er bakgrunnen for at vi erklærte oss inhabile, sier Askholt.

Spesialenheten overtar ansvaret for den videre etterforskningen i sin helhet, også for det tilfelle at den retter seg mot personer som ikke er ansatt i politiet eller påtalemyndigheten. Påtalevedtaket kan på vanlig måte påklages til overordnet påtalemyndighet, i dette tilfellet
Riksadvokaten.

Riksadvokaten vil ikke gi ytterligere kommentarer så lenge saken er under etterforskning.

Støtter beslutningen

Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) støtter beslutningen til Riksadvokaten.

– Det er viktig å gi de etterlatte, Longyearbyen lokalstyre som organisasjon, og samfunnet for øvrig så mange og så gode svar som mulig. Vi i Longyearbyen lokalstyre vil jobbe inn mot dette og bidra til at all relevant informasjon blir gitt, som vi har gjort tidligere, sier han.

Familien til Nikoline Røkenes krever erstatning etter ulykken som kostet toåringen livet.

Så langt har verken LL eller grunneier Store Norske erkjent noe ansvar.

– Hvordan vil dette ha innvirkning på sivilsaken?

– Det vet jeg ikke. Dette er såpass nytt at vi ikke har forhørt oss med våre jurister, sier Arild Olsen.

Administrerende direktør Wenche Ravlo i Store Norske har samme innstilling som lokalstyrelederen.

– Det er positivt at saken blir godt belyst, og det skal vi som grunneier bidra til. Jeg legger ellers merke til at Riksadvokatens beslutning om å omgjøre henleggelsen ikke innebærer at det er funnet konkrete holdepunkter for at noen har begått noe straffbart, sier Wenche Ravlo.

Henlagt i juni
Saken ble først henlagt av statsadvokaten i Troms og Finnmark i juni.

Statsadvokaten vurderte om straffebestemmelser er overtrådt i forbindelse med ulykken.

– Det har vi ikke funnet. Om det har vært kritikkverdige forhold eller ikke, er en annen sak, sier Torstein Hevnskjel i Troms og Finnmark statsadvokatembeter.

Kim Rune Røkenes og Pia Sivertsen mistet datteren Nikoline (2) da skredet fra Sukkertoppen tok huset deres . De klaget inn statsadvokatens avgjørelse, om at ingen gjorde noe straffbart i forkant av hendelsen.

– Vi er lettet og glad for at saken nå blir etterforsket. Det er dette vi har kjempet for, sier Kim Rune Røkenes til NRK.

– Til tross for klare advarsler og rapporter om betydelig rasfare har man tillatt å bygge boliger og å leie ut boliger i dette området. Spørsmålet er om det foreligger grov uforstand i tjenesten, sa Røkenes og Sivertsen sin advokat Christian Lundin i Advokatfirmaet Ness Lundin DA til Svalbardposten i juli.

Flere rapporter fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) har advart mot skredfaren i Lia. I en av rapportene er det beregninger og illustreringer på kart som viser at et skred i denne størrelsen kan komme så ofte som hvert 30. år.

Bare to uker før skredet gikk takket Longyearbyen lokalstyre (LL) nei til NGIs tilbud om en oppdatering og sammenfatning av tidligere skred i Longyearbyen.

«Longyearbyen lokalstyre har i samarbeid med NVE besluttet å takke nei til tilbudet om å lage en samlet rapport for skredsonene i Longyearbyen.», står det i eposten som ble sendt fra LL 3. desember i fjor.

Evaluerte skredarbeidet
8. september kom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin vurdering av skredulykken. En av konklusjonene var at det ikke kunne vært reddet flere liv i redningsarbeidet. Rapporten tok også for seg hva som var gjort i forbindelse med skredsikring i området i forkant av skredet.

– Ansvaret for skredsikring i bebodde områder har ikke vært tilstrekkelig avklart. Det gjelder ikke bare for Svalbard, og er noe som må gjøres på sentralt nivå, sa direktør Cecilie Daae i DSB til Svalbardposten da rapporten ble lagt fram.

Hun la til at Svalbardsamfunnet er spesielt ved at det er stor utskifting av folk. Det har blitt gjennomført flere risiko- og sårbarhetsanalyser med forslag til forebyggende tiltak. Noen av disse er fulgt opp med konkrete tiltak på et tidspunkt, men har så blitt avviklet uten at det finnes god dokumentasjon på hvorfor. Det henger sammen med at folk flytter og at organisasjoner har endret seg.

– Vi mener det er behov for bedre rutiner hvor man sørger for systematisert informasjonsoverføring uavhengig av personell og organisasjonsendringer, sa Daae.

Powered by Labrador CMS