Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Ride ride ranke

Det er en delikat sak Store Norske har viklet seg inn i. Den handler om de berømte hattene, og hvor gjennomsiktig Longyearbyen er.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Den handler om å gjøre det motsatte av å være taktisk og glemme hvilken hatt man har på og hvilken rolle man bør spille. Da Store Norske-direktør Bjørn Arnestad oppfordret daværende leder av Longyearbyen Arbeiderforening, Bjørn Martinsen, til å søke stillingen som HMS-direktør, tråkket han inn i et minefelt. En direktør burde selv forstå at å hente inn folk fra den andre siden av bordet vil føre til trøbbel. Skulle denne saken hatt noen som helst sjanse til å ende godt måtte man i det minste ha spilt med så åpne kort at alle visste hva som foregikk. I stedet la man lokk på prosessen, noe som endte med at Martinsen måtte trekke seg som HMS-direktør. Han kan selvfølgelig ikke gå tilbake som leder for arbeiderforeningen, til det har han mistet all tillit fra medlemmene.

Svalbardposten har snakket med mange i selskapet som kaller det som har skjedd for «bare rot». De har liten sans for fremgangsmåten til direktøren, samtidig som de sitter igjen med en fagforening som ikke står tydelig nok frem. Det er ikke bare gruvearbeiderne som er rasende, situasjonen har skapt uro i hele Store Norske. Men ingen i ledelsen vil uttale seg og fronte det som har skjedd. De begrunner det med at det er en så sammensatt og komplisert personalsak og at hensynet til den det gjelder må gå foran. Det er svært forståelig at saken er vond og vanskelig, men dette gjelder ikke bare én mann som må trekke seg fra en stilling. Det gjelder rollen hans som tillitsvalgt og at han ikke har forstått hva det innebærer å ha en slik rolle. Arnestad på sin side har ikke gjort ham noen tjeneste ved å å oppfordre ham til å søke direktørstillingen. Som hovedtillitsvalgt burde Martinsen forstått hva som ville komme, og vært lojal mot sine egne i stedet for å sitte på direktørens kne. Når heller ikke fungerende fagforeningsleder vil uttale seg om saken, melder spørsmålet seg om han sitter på det andre kneet. I en situasjon der fagforeningen virkelig burde vært særdeles tydelig, holder alle kjeft og håper på at støvet skal legge seg.

Martinsen er tilbake i sin gamle jobb som gruveelektriker, men vil neppe bli møtt med applaus av sine kolleger. Ledelsen er så redd for at han skal bli mobbet at de varsler reaksjoner hvis noen prøver seg. I verste fall risikerer man sparken hvis man blir litt for kjekk. Det er et tøft miljø i gruva, og man må tåle at folk snakker rett fra leveren. Man må også kunne si ifra selv, særlig når man i utgangspunktet har vært valgt av de andre i gruva. Kanskje gjør Arnestad nå Martinsen nok en bjørnetjeneste, ved å beskytte ham mot gutta han skal jobbe sammen med. Man skal imidlertid ikke tolerere mobbing, og det bør være rom for å se at denne situasjonen er vanskelig for de involverte. Alle kan prøve å vise storsinn ved ikke å gjøre situasjonen verre. Forhåpentligvis har den neste som blir valgt som fagforeningsleder større integritet enn det man i denne saken har vært vitne til.

God helg.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!