Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Redder liv på Svalbard

Redningsmann Stein Sætermo ser på utsikten mens vi flyr mot dagens første destinasjon, hvor han og resten av besetningen skal trene på å løfte personer om bord i helikopteret. FOTO: John Christian Nygaard

Redder liv på Svalbard

Vi ble med Lufttransport ut på trening for å finne ut hvordan det er å drive redningstjeneste på Svalbard.

Tekst:

Publisert:

Redningshelikopteret av typen Airbus AS332L1, bedre kjent som Super Puma, tar av fra Svalbard lufthavn. Om bord sitter kaptein Oddvar Instanes, kopilot Stig Onarheim, redningsmann Stein Sætermo, heisoperatør Eldar Rotihaug og systemoperatør Olav Bjørke.

Praten går løst over sambandet i hørselvernet. Vi flyr over hyttefeltene på vei mot Sassendalen, som er utpekt som første stopp på turen. Målet for dagens flyving er å trene på å heise folk i nød opp i helikopteret ved hjelp av en slynge.

Det er kvinnene og mennene i Lufttransport du skal satse på at kommer deg til unnsetning dersom du skulle bli utsatt for en ulykke eller havner i nød på Svalbard. Selskapet har kontrakt med Sysselmannen, og bemanner to helikoptre som begge er utstyrt som et slags minisykehus.

To vaktlag bestående av fem personer per helikopter går på kontinuerlig vaktberedskap, 24 timer i døgnet. Responstiden på det første helikopteret er satt til en time, mens det andre helikopteret skal kunne være i luften i løpe av to.

– Vi trener daglig, utenom lørdager. Pilotene skal minimum ha 210 flyvetimer i året, forteller sjefsflyver Snorre Hagen, som har jobbet på Svalbard de siste 20 årene.

Han er operativt ansvarlig, og sørger for at alle operasjoner går i henhold til regelverk og gjeldene prosedyrer.

– Å fly redningstjeneste på Svalbard er en utfordrende jobb. Men gjennom god seleksjon, gode prosedyrer, godt utstyr og ikke minst gjentagende trening gjør vi det som i utgangspunktet er en høyrisikooperasjon om til en lavrisikooperasjon. Jo mer vi har trent på ting, jo mindre sjanse er det for at noe skal går galt. Det er hele kunsten, sier Hagen.

30 meter over oss

Tilbake i helikopteret går vi inn for landing. Markørene Ingelin Grimsæth, Caroline L. Gabrielsen og undertegnede får beskjed om å ta på seg hjelmene. Sammen med redningsmann Stein Sætermo hopper vi ut av helikopteret, og holder oss lavt mens vinden fra rotorbladene river og sliter i jakker, kamerautstyr og bakken.

Helikopteret letter, og etter et kort sveip over området kommer det tilbake. Heisoperatør Rotihaug sender ned en vaier med slynge, som redningsmann Sætermo raskt får plassert rundt den første markøren, etter å først ha koplet seg selv på. Deretter løftes de to rett til himmels, og om bord i helikopteret som svever 30 meter over oss. Så fort den første «pasienten» er trygt på plass, heises Sætermo ned igjen for å plukke opp nestemann.

En ting er å drive trening i fine forhold som denne dagen. Det blir fort en helt annen operasjon i snøbyger under mørketiden på vinteren, redningsoppdrag på isbreer eller på båter i høy sjø. Å bli heist ned i mørket, for deretter å lande på et gjerne isbelagt dekk på et skip som beveges av bølgene, er en krevende oppgave.

– Det kan ofte være at skipperen på båten sier det er fin sjø. Men vi har ikke nødvendigvis den samme forståelsen av hva som er fin sjø, sier Sætermo, og smiler.

Ta vare på pasienten

Å ta seg frem til den skadde er også bare halve oppgaven. Redningsmannen eller kvinnen skal også kunne ta vare på pasienten før heising, mens det pågår, og når vedkommende er om bord i redningshelikopteret.

Mannskapet får fortløpende informasjon under utrykningen, men situasjonen kan ofte endre seg. De vet aldri helt hva som faktisk venter dem, før de er fremme.

Utstyret de tar med, varierer ut ifra hva slags oppdrag som venter. Om det er på sjøen, har de for eksempel med seg overlevelsesdrakt. Er det i fjellheimen må redningsmannen være forberedt på å vandre på isbreene. For å hjelpe dem i mørket er hele besetningen utstyrt med nattbriller. De har også med våpen, for å sikre seg mot isbjørn.

Med seg i helikopteret har de også utstyr for å kunne ta vare på seg selv, dersom noe skulle gå galt.

– Vi har redningsflåter i hvert helikopter, og overlevelsesutstyr for å klare oss dersom vi må nødlande. Vi gjennomfører også veldig mye nødtrening, for å være forberedt på alle tenkelige situasjoner som kan oppstå, sier Hagen.

Svalbards ytterste punkter

Redningstjenesten dekker hele regionen ned til Bjørnøya. Fra Svalbards ytterste punkter flyr de så langt som 200 nautiske mil ut fra land. For at det skal være mulig, er det satt ut strategisk plasserte drivstoff-depoer slik at helikopteret kan fylle drivstoff underveis.

Tilbake i luften er de to markørene og undertegnede heist trygt inn i helikopteret. Vi flyr videre mot Kalotten, et fjell som ligger noe øst for Tempelfjorden. De to markørene og Sætermo blir sluppet av, mens undertegnede blir igjen i om bord.

Systemoperatør Olav Bjørke styrer posisjoneringen av helikopteret, og samarbeider tett med heisoperatør Eldar Rotihaug for at de skal få plassert vaieren med slynga rett over Sætermo på bakken. Etter kort tid er redningsmannen og den første markøren heist opp, og blitt dratt inn av Bjørke og Rotihaug.

– Det er et samspill mellom alle om bord. Vi er helt avhengig av at hele mannskapet kan samarbeide godt, sier kaptein Oddvar Instanes.

Etter at treningen er ferdig, går turen tilbake mot Longyearbyen. Underveis ser besetningsmedlemmene bak i helikopteret på reinsdyr, og diskuterer jakt over sambandet.

– Vi prater mye under flyvingene. Det er også for å hele tiden kunne forsikre oss om at alle er våkne, særlig på lange overflyvninger i mørketida, sier Instanes.

90 oppdrag

I fjor hadde Lufttransport cirka 90 oppdrag som bestod av søk og redning, samt ambulanseoppdrag. I tillegg utfører de en rekke andre oppgaver, som for eksempel å bistå med politioppdrag, reinsdyrtelling, prestebesøk på fangststasjoner når julen skal ringes inn og forskere som skal ut til forskjellige destinasjoner rundt på Svalbard.

– Vi flyr også en del VIPs. Vi har hatt med John Kerry, Hillary Clinton, John McCain, FNs generalsekretær Ban Ki-moon, og kongefamilien. Vi flyr hver dag, året rundt, sier flyvesjef Snorre Hagen.

Se bildet større

Olav Bjørke er systemoperatør i helikopteret. FOTO: John Christian Nygaard

Se bildet større

Redningsmannen har med seg revolver for å kunne beskytte seg mot isbjørn nede på bakken. FOTO: John Christian Nygaard

Se bildet større

Besetningen i helikopteret får sett det meste av hva Svalbard har å by på av natur. FOTO: John Christian Nygaard

Se bildet større

Redningstjenesten dekker hele Svalbard ned mot Bjørnøya, samt 200 nutiske mil ut fra øygruppens ytterpunkter. FOTO: John Christian Nygaard

Se bildet større

Markør Ingelin Grimsæth venter på å bli løftet om bord i helikopteret. Redningsmann Stein Sætermo gir tegn for å vise at de er klare til å bli plukket opp. FOTO: John Christian Nygaard

Se bildet større

Eldar Rotihaug er heisoperatør og sørger for å få heist opp redningsmannen og pasienten. FOTO: John Christian Nygaard

Se bildet større

Markørene og undertegnede ble løftet 30 meter opp i luften og dratt inn i helikopteret. FOTO: John Christian Nygaard

Se bildet større

Olav Bjørke må sies å ha en rimelig god utsikt fra «kontoret». FOTO: John Christian Nygaard

Se bildet større

Fra helikopter er det lett å få øye på Svalbards dyreliv. Ei isbjørnbinne med en unge var ute og gikk seg en tur. FOTO: John Christian Nygaard

Se bildet større

Kaptein Oddvar Instanes (t.h.) og kopilot Stig Onarheim går inn for landing på Svalbard lufthavn. FOTO: John Christian Nygaard

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!