Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Råkken råll, fiskeboll

 

Råkken råll, fiskeboll

Han har berget seg gjennom sin første dag uten smokk, Erik Ekeblad Eggenfellner. Så lenge han har den røde gitaren og kan holde oppvisning i ekte råkken råll går det greit.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Erik er akkurat kommet tilbake til Longyearbyen etter et flere ukers opphold i Thailand sammen med mamma Anna Lena og pappa Heinrich. Han har selv bestemt at nå når han har tatt sitt siste sug av smokken skal samtlige tilintetgjøres, klippes i stykker, før de kastes. Nå er det slutt, han er tross alt blitt fire og et halvt år.

Erik bor sammen med mamma, pappa og lillesøster Mia øverst i Gruvedalen, Longyearbyens mer mondene boligstrøk. Han har eget rom med en roterende diskokule oppunder taket og et rikt utvalg leketøy og musikkinstrumenter. Erik har vært musikkinteressert siden han var en neve stor, og lar aldri en anledning gå fra seg til en liten opptreden. Han har tatovering på høyre underarm og rester av en på den venstre, av en ikke helt permanent type.

Favorittinstrumentet er en selvspillende, rød plastgitar – uten strenger. Nå henger han gitaren over skuldra, trykker på favorittknappen, den øverste, og gir seg råkken råll i vold. Han synger ikke, men nærmest mimer en ordløs sang, vrir og vrenger på munnen mens tungen jager fra den ene siden til den andre. Han gaper, kaster hodet bakover, løfter gitaren opp, over hodet, vrir den rundt i et vertikalt grep mens han danser fram og tilbake.
Erik har tatt opp i seg alle gitarister; alle grep, bevegelser og fakter, og han gir alt i løpet av et halvt minutt eller så.

Etter en slik utfoldelse er det ikke enkelt å roe ned til en samtale med Svalbardpostens utsendte. Erik benytter anledningen til å samtidig traktere et lite trommesett.
På spørsmål om hvordan det var i Thailand, svarer han noe om en «dorian», så vidt jeg kan forstå en «staillo dorian» – og et voldsomt regn. Senere forklarer pappa Heinrich at det dreide seg om den tropiske stormen Dorian.

Å jo, han skal bli råkkestjerne. Da skal han synge og spille orgel. Akkurat nå er favorittsangen «råkken råll, fiskeboll, kjøttkaker og fårikål, ertesuppe, kaviar, nænæ, næ, næ, næ...»
Han finner fram en balalaika, legger den fra seg og drar fram en liten akustisk gitar, ombestemmer seg og stikker en fløyte i munnen, før han forsvinner ut av rommet og kommer tilbake med en sjørøverhatt på hodet og to blanke krumsabler i nevene, veiver rundt noen runder, før han igjen tar en runde med den røde gitaren.

Under oppholdet i varme Thailand drømte han at det regnet is fra himmelen og ble kaldt. Det som er artigst er å være ute med akebrettet og leke med vennene sine: Frode, Leif og Niva.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!