Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Positive fastlandselever

Leïa Bescond, Solveig Thoresen, Sina Joten Søndmør, Teodor Dahl Knutsen, Ingvild Birkely og Øyvind Fæste er fastlandselever som har valgt å gå på videregående i Longyearbyen. Herer de på stua i huset de bor. FOTO: John Christian Nygaard

Positive fastlandselever

I år er det seks skoleelever fra fastlandet som går på Longyearbyen skole. Ordningen bidrar til å styrke skoletilbudet i Longyearbyen.

Tekst:

Publisert:

– Vi trives veldig bra, sier Ingvild Birkely (16), Sina Joten Søndmør (17), Leïa Bescond (17), Solveig Thoresen (17), Teodor Dahl Knutsen (17) og Øyvind Fæste (18).

Felles for dem alle er at de valgte å gå på videregående skole i Longyearbyen.

– Jeg ble tipsa om at det kunne være noe for meg, som et alternativ til utveksling i utlandet. Jeg har drevet en del med hundekjøring, og er veldig glad i å være ute på tur, sier Søndmør.

– Jeg var her på ferie i februar, og syntes det var så fint at jeg ville tilbake. Planen er å gå her i 1 år, sier Thoresen.

Sikrer elevgrunnlag

Selve ordningen ble startet på slutten av 80-tallet, og ideen var å gi elever fra videregående skoler på fastlandet en mulighet til å søke om å få gå på skole i Longyearbyen. Slik kunne man sikre et godt elevgrunnlag, som igjen gjorde at man kunne ha et tilstrekkelig tilbud på skolen.

– Vi kan ikke tilby mange fag til én og én elev, og verken for elevene eller lærerne er det hensiktsmessig å være for få. Det er også et positivt bidrag til ungdomsmiljøet her oppe, sier Anne-Line Pedersen, avdelingsleder for videregående på Longyearbyen skole.

Hvor mange fastlandselever som har vært i Longyearbyen har variert fra år til år.

Øyvind Fæske har nå tatt fatt på sitt andre år i Longyearbyen, og er avgangselev i år.

– Jeg var alene i fjor, og det var egentlig litt stusselig, så jeg er veldig glad for at de andre dukka opp. Nå blir jeg nesten litt for sosial, og maser hele tiden på de andre om å finne på ting. De får ikke fred, sier Fæste og ler.

Avdelingsleder Pedersen forteller at man på 90-tallet vurderte å droppe hele ordningen, etter at det hadde vært litt bråk og tull. Så fant man i stedet på at man skulle organisere et fadderopplegg. I dag har hver av fastlandselevene en fadderfamilie de kan forholde seg til.

– Fadderordningen ble etablert for at elevene skulle ha et kontaktpunkt hos en lokal familie. De kan bidra til at eleven blir kjent og trygg i lokalsamfunnet og fadderfamilien kan være et sted en kan komme på besøk, sier Pedersen.

– Veldig bra

Også elevene setter pris på det:

– Der kan jeg komme og gå som jeg føler for. Det med fadderfamilie er et veldig bra opplegg, sier Birkely.

Selv bor studentene i førsteetasje av «Syndens hus» i Vei 220. Der har de hver sin hybel, og deler kjøkken og stue.

– Det er bare å låse døra hvis man blir lei. Som når Øyvind går rundt klokka 3 på natta og spør om sukker, mel og egg fordi han skal bake kake, sier Thoresen og smiler.

– Sina hadde bursdag. Det er tanken som teller, kontrer Fæste.

Intervju

Anne-Line Pedersen forteller at de har en grundig prosess før elevene tas inn, og at det er satt av maks seks plasser.

– Elevene må ha gode referanser fra flere voksne som står dem nær, vi ser på karakterene og vi har et intervju i forkant, sier Pedersen.

Hun mener det er viktig for å være sikker på at elevene vet hva de går til.

– Vi ønsker å være mest mulig trygge på at vi får elever som er selvstendige nok og som har tenkt gjennom hva det vil si å være så langt unna. Her er det jo ikke bare å kjøre hjem til mamma hvis noe er litt vanskelig.

– Hva slags tilbakemeldinger har dere fått fra tidligere elever?

– Jeg har inntrykk av at mange trives godt. Det bor en del fastboende her nå som har vært fastlandselever tidligere, sier Pedersen, som mener ordningen er veldig positiv for skolen.

– Vi får et bedre videregående-tilbud hvis vi klarer å ha et nogenlunde stabilt elevgrunnlag. Det er bedre for både elevene og de ansatte.

Se bildet større

Øyvind Fæste forsikrer seg om at ullvasken blir riktig. Elevene har hver sin hybel, men deler vaskerom, kjøkken og stue. FOTO: John Christian Nygaard

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!