Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

På tur i alkekongens rike

En flokk med alkekonger ligger og holder utkikk oppe i fjellsiden. FOTO: John Christian Nygaard

På tur i alkekongens rike

Vi ble med da studenter fra UNIS skulle fange alkekonger. Hensikten er å se hvordan fuglen bidrar til økosystemet på Svalbard.

Tekst:

Publisert:

Vi befinner oss ved inngangen til Bjørndalen, på vei oppover fjellsiden, hvor alkekongen hersker.

UNIS-studentene Ellen Kristine Keilen, Anne Bøttcher, Lydia Messingfeld, og Silje Marie Kristiansen følger gjesteunderviser Johanna Hovinen oppover fjellsiden som om det skulle være en lek. Undertegnede sliter betraktelig mer på de løse steinene i den bratte fjellsiden.

Målet med turen er å fange alkekonger for å samle inn prøver av maten de har med til ungene som gjemmer seg i fjellsiden. Slik kan man undersøke hvordan alkekongene er med på å transportere energi fra havet til land via avføring.

Noe som igjen hjelper planter og mose å vokse, og blir mat til polarrein, svalbardrype og hvitkinngås.

Merkes med tusj

Når journalisten endelig når det angitte målet, er studentene allerede i gang med å klargjøre feller som skal brukes til fuglefangingen.

Små tau blir strukket over steiner som ser ut som de kan være attraktive sitteplasser for fuglene. Spor etter fuglemøkk er også med på å avsløre gode steder for å sette opp fellene.

– Når fuglene blir fanget tar vi prøver av maten de har i en liten pose under nebbet. Deretter merker vi fuglene med tusj, slik at vi ikke tar prøver av den samme fuglen flere ganger, forklarer Johanna Hovinen, som skrev en doktorgrad om alkekonge ved UNIS i 2014.

– Vi vil ikke ta maten fra den samme fuglen flere ganger, for det er mat som skal til ungene. Og tusjen er forresten slik at den vaskes av etter en stund etter at vi har sluppet dem fri igjen, sier Hovinen.

Tålmodighetsprøve

Når fellene er plassert, gjelder det å finne frem en kikkert og smøre seg med tålmodighet, mens alkekongene som flyr over hodene våres etterhvert slår seg mer til ro.

En liten flokk sitter også trygt plassert på noen klipper og studerer oss med nysgjerrige blikk.

De er nok ikke vant med å ha gjester uten vinger så høyt oppe i fjellet, selv om en og annen polarrev, reinsdyr eller forsker nok kan dukke opp med jevne mellomrom.

– Det er ikke kjedelig å sitte her og vente i timesvis?

– Jeg tror det blir mer kaldt enn kjedelig, sier Silje Marie Kristiansen og forklarer at de sitter i omtrent åtte timer.

Ved siden av har Ellen Kristine Keilen funnet frem garn og strikkepinner.

– Jeg liker å sitte og tenke over livet og filosofere litt, så jeg synes ikke det er kjedelig, uansett om det tar lang tid, sier Hovinen.

Hun forklarer at alkekongene bruker noen timer hver dag hvor de flyr korte turer ned til havet for å hente mat til fugleungene.

Deretter tar foreldrene seg en velfortjent pause og drar på en lengere tur for å spise selv.

– Overraskende

Etter et par timer i fjellsiden og uten en eneste fugl i fellene, må undertegnede sette kursen nedover igjen, fordi andre oppdrag venter.

Halvveis ned fjellet snur jeg meg for å se hvor langt jeg har kommet, og oppdager «selvfølgelig» at den første fuglen er fanget.

– Vi fanget 12 fugler den dagen, så det ble ikke så mye venting. Nesten en hver halvtime, noe som egentlig er veldig overraskende, sier Hovinen på telefonen noe senere.

– Vi fikk fanget til sammen 17 fugler på to dager, og bare tre av dem var uten mat. Så vi fikk tatt med oss veldig gode prøver tilbake.

Se bildet større

Ellen Kristine Keilen og Johanna Hovinen merker en alkekonge etter at de har tatt maten den hadde med seg. Merkingen gjøres så man ikke skal ta mat fra samme fuglen flere ganger. Poenget er å undersøke hvordan alkekongene er med på å transportere energi fra havet til land via avføring. FOTO: Lydia Messingfeld

Se bildet større

Alkekongen holder til høyt oppe i fjellsiden. Uten vinger må man ta beina fatt for å komme opp. FOTO: John Christian Nygaard

Se bildet større

Felle: Johanna Hovinen setter opp feller, hvor man selv må trekke i snora når fuglen er på rett sted. FOTO: John Christian Nygaard

Se bildet større

Silje Marie Kristiansen (øverst fra venstre), Anne Bøttcher, Ellen Kristine Keilen (nederst fra venstre) og Lydia Messingfeld venter tålmodig på at fuglene skal gå i fella. FOTO: John Christian Nygaard

Se bildet større

En alkekonge flyr inn for en nærmere titt mens Ellen Kristine Keilen setter opp en felle. FOTO: John Christian Nygaard

Se bildet større

Når fuglen er fanget tar man ut maten som henger i en pose under nebbet. Deretter får fuglen fly sin vei. FOTO: Lydia Messingfeld

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!