Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

På tå hev

Luftfartstilsynets innsnevring av russisk helikopterbruk på Svalbard, og Sysselmannens håndheving av reglene har medført gnisninger i forholdet til vår nabo i vest.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Flygetillatelsen fra Luftfartstilsynet er både tydelig og lettfattelig: Air Company Spark Plus, helikopterselskapet Trust Arktikugol bruker til å operere det ene helikopteret som fortsatt er i drift på Kapp Heer, har kun tillatelse til å frakte folk og utstyr mellom Barentsburg og Longyearbyen i sammenheng med trustens gruvevirksomhet.

Det har så langt i sommer ført til tre ulovlige flyginger, hvorav den ene også er et klart brudd på Svalbardmiljøloven og under etterforskning hos Sysselmannen. Helikopteret russerne bruker er ingen moderne stillferdig maskin, men en tung, støyende sak med et voldsomt lufttrykk. Tidlig i juni, like etter at hekkesesongen var kommet i gang, landet helikopteret på en liten øy utenfor Farmhamna i Forlandssundet midt i kolonien av hekkende ærfugl og hvitkinngjess – som til alt overmål i tillegg er fredet. Ifølge Svalbardmiljøloven er det ikke tillatt å fly «nærmere enn en nautisk mil fra større, kjente konsentrasjoner av pattedyr og fugl». Landingen på øya er også ulovlig ifølge flygetillatelsen fra Luftfartstilsynet. Den vitner om en fullstendig mangel på respekt for fugle- og dyrelivet, og den ydmykhet Svalbard krever.

Norske myndigheter har lang tradisjon i behandling av russere på Svalbard. Strategien går ut på å unngå å hisse opp russiske myndigheter, og med list og lempe dreie dem i ønsket retning. En og annen konfrontasjon har det vært i årene løp, hvor Norge har satt hardt mot hardt – og lyktes med det. I sovjettiden skulle det svært lite til før russerne protesterte høylytt og tydde til verbal storslegge. Det er mer ro nå. Kontakten mellom russerne og nordmenn har vist seg å stå for en støyt, uten langvarig surmuling om uenighet oppstår.

De to, tre siste årene har det vært en rekke større og mindre hendelser som har medført en viss slitasje i forholdet. Tippbrannene utenfor Barentsburg forårsaket ikke bare dårlig atmosfære for innbyggerne i Barentsburg, men tilførte også en dose surhet i Longyearbyen. Sysselmannen har hengt på trusten som en terrier og krevd at noe måtte gjøres. Innsamling av klær og matvarer til trengende i Barentsburg er ikke blitt like godt mottatt av alle. Tyvskytingen av rein sist høst var heller ikke spesielt artig, og slett ikke om det bare var øverst topp av kjøttberget som ble avslørt. Og hva med kraftstasjonen, dette illeluktende fordervede verk trustens ledelse så mang en gang har sagt skulle erstattes med et nytt. Det kan hende noe skjer i sommer, hvis ikke kommer nok Statens forurensningstilsyn susende nordover.

Til stor ergrelse ikke bare for russerne, så er det mye og mangt som er slutt på Svalbard. For ikke så herrens mange år siden var det fritt fram for alt og alle. Russerne fløy hvor de ville og landet hvor som helst. Det samme gjorde vi i øst. Alt var lov og knapt noen gadd bry seg om vår lille verden. Kan hende er det ikke bare russerne som savner den tiden. Da fantes fem helikopter på Kapp Heer, og mye, mye annet som skapte fart og spenning i hverdagen.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!