Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

På jakt etter livreddende informasjon

Snøskuterne er parkert på Fritham, og karene tar skiene fatt for å sjekke forholdene i de sørøstvendte hellingene. Jostein Aasen (f.v.), Sigmund Andersen, Frede Lamo og Jens Abild. Andersen og Abild er en del av vinterens feltkorps,som tar faste turer ut i terrenget for å undersøke skredforholdene. FOTO: Christopher Engås

På jakt etter livreddende informasjon

Skredvarslinga for byen og trafikkerte områder rundt er godt i gang. Men også du kan bidra til å gjøre det sikrere å ferdes i felt.

Det er fredag morgen. Et knippe karer gjør seg klar til å dra ut i felt. Formålet er å komme tilbake med informasjon som kan si noe om skredfaren i områdene rundt Longyearbyen. Jens Abild og Sigmund Andersen er to av så langt fem personer som skal ta regelmessige turer ut i terrenget for å sjekke forholdene. Markus Landrø og Jostein Aasen er begge skredeksperter fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– Det er viktig å vite hva man er ute etter før man drar ut. Hva man leter etter avhenger av været som har vært, og varselet for de kommende dagene, sier Landrø.
Han er forfatter av boken «Skredfare», som først kom ut i 2002, og som har blitt regnet som viktig lesestoff for løssnøkjørere, toppturentusiaster og kursinstruktører.

Varsling

I fjor vinter ble det holdt kurs i tematikken. Denne dagen er det repetisjon, pluss en tur ut i felt for å gjøre undersøkelser i praksis. Landrø er opptatt av varslingsmetoder som absolutt alle som ferdes ute i terrenget kan bruke.
– Varselet for Nordenskjöld Land finner man på varsom.no. Det som framkommer der er blant annet et resultat av det som legges inn på regobs.no, sier han.
På regobs.no legges observasjonene til de som tar regelmessige turer ut i felt med det som formål å sjekke forholdene. Men det er også mulig for andre å legge inn observasjoner. Du kan lage seg en profil, eller varsle anonymt. I tillegg kan du laste opp bilder, rett fra en smarttelefon. På fastlandet sitter det ei varslingsgruppe som lager et varsel ut fra det som rapporteres inn via nettstedet, samt værvarselet og andre faktorer som måtte være relevante.
– All informasjon er verdifull. Hvis man observerer et sted det har gått ras mens man er ute på tur, eller at værvarselet ikke stemmer, er det gull verd å få dette rapportert inn på regobs.no, sier Landrø.

Se bildet større

Fra Bolternosa registreres både et mindre ras som har gått, og et heng på toppen. Dette er verdifull informasjon som skredgruppa på fastlandet har bruk for i utarbeidelsen av skredvarselet. FOTO: Christopher Engås

Heng

Turen bærer innover Todalen mot Fritham. Målet er å sjekke forholdene i sørøstvendte hellinger. Det på grunn av været som har vært de siste dagene. Men følget kommer ikke langt innover dalen før førstemann i følget, Frede Lamo, gjør en stopp. Til venstre og på østsiden av dalen fra skuterløypa kan en se at det har gått et mindre skred fra vestsiden av Bolternosa. På toppen kan man tydelig se et heng.
– Her har jeg sett at det har gått større ras, som har gått ned fjellsiden over dalbunnen, og kommet helt over skuterløypa, forteller Lamo.
Karene diskuterer fram og tilbake om hvilke skredråd som kan være passende i en situasjon med fare for skred på den nevnte plassen. Det går an å oppfordre turfolk om å holde seg i skuterløypa på tur, og det går også an å fraråde ferdsel nært hellinger av den og den himmelretningen.
Jens Abild og Jostein Aasen gjør uansett det viktigste. De drar fram en mobil, og rapporterer det de har sett inn til regobs.no.

Se bildet større

Jens Abild (t.v.) og Jostein Aasen fra NVE bruker mobilen for å melde inn relevante observasjoner. FOTO: Christopher Engås

Å erfare

På vei opp mot Fritham øker snømengden betraktelig, og spesielt det øverste laget med puddersnø blir dypere. Snøskutrene parkeres, og karene tar fram skiene.
– Det fine med snøskuter er at man kan ferdes relativt langt inn i terrenget. Men i dette arbeidet er også skiene viktige redskaper, sier Landrø.
Sikkerheten står alltid i høysetet.
– Det skulle tatt seg ut om noen av de som driver med skredvarsling ble tatt i skred. Derfor må de som driver med dette være føre var hele tiden.
Skredvarsling på Svalbard er relativt nytt. Martin Indreiten på Unis forteller at det gjelder å opparbeide seg erfaringer for feltarbeidet.
– Vi må finne ut hvilke områder som er sammenlignbare. Hvis vi for eksempel finner et vedvarende svakt lag med snø på Larsbreen, må vi etter hvert kunne si om dette er gyldig informasjon for flere områder, sier han.

Glidende lag

Karene tar skiene fatt, og går opp i nordvestlig retning Westbytoppane. Landrø gjør ei utgraving til ære for journalisten i ei sørvendt helling. Han måker unna en del snø, slik at lagene eksponeres. Under de anslagsvis 30 centimetrene med pudder, kommer han til et hardere lag. Snøkornene passer inn i et skjema på et kort som sier noe om hvor lett lagene kan gli.

Se bildet større

Skredekspert Markus Landrø graver i snøen for å sjekke om det er svake lag som kan gli i en gitt situasjon. FOTO: Christopher Engås

– Lagene deles inn i typer ut fra hvor faste de er. Vi måler tykkelsen på lagene, og noterer fastheten, sier han idet han stikker en blyant inn i laget under nysnøen. Når Landrø lager et snitt i en del av dette laget, glir blokka rett ned og illustrerer at det finnes et lag under nysnøen som ikke har særlig høy friksjon mot laget under. I et gitt værscenario vil dette kunne bli et «svakt lag» med potensiale for å kunne bli til et flakskred som er den skredtypen som tar flest liv i Norge.

Evaluering

Når inspektørene graver i snøen er det et spesifikt problem de er ute etter å avdekke. Ellers vil skredvarslingen bestå av litt mer generelle ommrådeobservasjoner ut fra vær og føreforhold.
I vinter skal nærområdet være godt beslått med folk som varsler om skredfare. Det er etablert faste ruter som de fem «feltvarslerne» tar, og hvilke de velger er avhengig av været som har vært, og været som er meldt. I tillegg til de fem som tar jevnlige turer ut for å sjekke forholdene, har byens guider fått en opplæring i hvordan de kan rapportere inn observasjoner til regobs.no. De bynære strøk i Longyeardalen tar NVE seg av med to observatører som er i full gang med å opparbeide seg rutiner.
– Dette er et prøveprosjekt. Observatørgruppa i felt skal Unis drifte til sesongen er over 1. mai. Så skal dette evalueres til sommeren. Hvordan skredvarslingen vil fungere til neste år er foreløpig noe usikkert. En av de tingene som skal diskuteres etter vinteren er finansieringen. Men foreløpig er denne delen av skredvarslingen havnet under Unis-paraplyen, sier Martin Indreiten.

Siste nytt i Nyheter

Medpolitikere reagerer på soloutspill

Høyre, Venstre og MDG reagerer på at lokalstyreleder Arild Olsen ikke snakket på vegne av lokalstyret under torsdagens høring om Svalbardmeldingen.

Misfornøyd med veiene

Svalbard Maxi Taxi prøver så langt det lar seg gjøre å unngå turer ut til Bjørndalen. Daglig leder Rune Moen er alt annet enn fornøyd med veiene i Longyearbyen.

Utforkjøring ved Nybyen

En bil endte fredag morgen i grøfta mellom skolen og Nybyen.

Vil styrke barnevern

Leder i familie- og kulturkomiteen, Svein Harberg, mener barnevernet bør styrkes slik at det blir et kompetansemiljø.

Færre småbarn

Fra 157 til 98 småbarn på tre år.

Barnebok om viktig tema

Forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk polarinstitutt har sammen med forfatter Kirsti Blom lansert en barnebok som tar for seg problematikken rundt plastsøppel i havet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!