Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Overlevde dødsraset på Everest

Tidligere sysselmannsførstebetjent Inge Meløy befant seg på Mount Everest da dødsraset gikk. FOTO: Privat

Tidligere sysselmannsbetjent:

Overlevde dødsraset på Everest

- Fikk bruk for årene på Svalbard, sier Inge Meløy.

Tekst:

Publisert:

25. april, det som skulle bli det dødeligste dagen i Mount Everests historie, sto tidligere sysselmannsførstebetjent Inge Meløy 6500 meter opp i siden på verdens høyeste fjell. Drømmen var innen rekkevidde.

Brått brøt et av Nepals kraftigste jordskjelv i moderne tid løs.

– Først ser jeg isklumper på størrelse med boligblokker komme dundrende ned Everest-siden. Så kjente vi rystelsene. Morenen vi sto på begynte å bevege seg, og vi gikk mer eller mindre ned i knestående, sier han til Svalbardposten.

Gruppen, som besto av Meløy som ekspedisjonsleder fra firmaet Hvitserk, fem klatrere og fire sherpaer, befant seg midt i skredsonen fra tre store fjell.

– Også begynte det å rase overalt. Vi kjenner lufttrykket og snøen, men blir ikke truffet av isklumper og stein, som leiren i basecamp. Det var ikke dyktighet eller beregning som gjorde at det gikk bra i de sekundene. Bare flaks, sier han.

– Var du redd?

– Ja, men der og da var det mest en følelse av maktesløshet. Jeg er vant til å gjøre noe, men vi hadde ingen steder å gjemme oss. Vi kunne bare håpe at skredene stoppet før de traff oss, og det er en ubehagelig følelse, sier Meløy.

Sysselmannshatten

Da den akutte faren var over, gikk Meløy inn i Svalbard-modus. Som sysselmannsførstebetjent ledet han over 100 aksjoner i åra 2008 til 2014.

– Jeg følte meg veldig trygg på hva jeg skulle gjøre. Etter de første minuttene var det bare å ta på seg innsatslederhatten, sette følelsene til side og iverksette. Svalbard er vel det stedet i Norge hvor du får best trening på redningsaksjoner, og ballasten derfra bidro sterkt til resultatet, sier han.

Første prioritet ble å lede gruppen til leiren. En kort, men tidkrevende tur i svært vanskelig terreng. Deretter var det å oppnå kontakt med basecamp, som lå på 5300 meter, og få en oversikt over situasjonen.

– Vi var ok, men i basecamp hadde de mistet absolutt alt. Alt var jevnet med jorda, og det tok nesten fem timer å få verifisert at legen vår, Erling Rosenstrøm, og sherpaene som vi hadde der nede var i god behold. Jeg hadde vondt i magen i flere timer, sier han.

Infokaos

«Hvor mange skadde?», «Hvor mye mat har vi?», «Hvordan kommer vi oss ned til basecamp?» var blant spørsmålene som måtte avklares. Informasjon måtte videreformidles til Hvitserk, som koordinerte og tok seg av pårørende hjemme i Norge.

– Da ble jeg veldig politimann. Førstehåndsinfo er det du må ha, alt annet er bare rykter. Vi var ikke i dødsfare hele tida, og for oss gikk det over i en ren redningsaksjon, sier han.

Flere av menneskene rundt fikk dødsbudskap over radio i tida som fulgte.

– Jeg sto og holdt rundt en venn etter at han fikk beskjed om at kjæresten var død. Det er ikke noe særlig, men samtidig var det fint å kunne være der for ham.

Rasert telt

Vel framme i basecamp, fikk de for alvor se de dødelige og omfattende ødeleggelsene.

Minst 19 personer er så langt bekreftet døde, og langt flere ble skadd.

Meløy priser seg lykkelig over at de ikke var i teltene da skredet kom.

– Da hadde vi sikkert ligget og slumret eller lest, og situasjonen kunne vært en helt annen i dag. Teltene lå akkurat i den delen som ble truffet hardest. Det var store hull i dukene etter at de ble truffet av steiner, og jeg fant igjen Mac-en min 200 meter unna. Vi var den eneste gruppen i den delen av basecamp som ikke hadde dødsfall. En av sherpaene våre mistet et par tenner, og det var alt.

Meløy er nå trygt tilbake i Norge og til kjæresten, men sier han gjerne skulle vært igjen for å fortsette hjelpearbeidet.

– Jeg kan ikke si at vi redda mange menneskeliv, men vi var med på å gjøre en liten forskjell. Det føles meningsfylt, sier han.

Drømmen om Everest lever videre, men ikke i år.

– Nå må fjellet få hvile. Men det beste folk kan gjøre for å hjelpe, er å fortsatt reise til Nepal. De er helt avhengige av at turistnæringen ikke stopper opp, sier han.

Se bildet større

Ekspedisjonsdeltaker Sverre Taknes (t.v.) og Lars Hagen, styreleder i Hvitserk og betalende gjest på turen, leter etter eiendeler i den raserte teltleiren. Bak kamera står ekspedisjonsleder Inge Meløy. FOTO: Inge Meløy

Se bildet større

Innpakkede lik. FOTO: Inge Meløy

Se bildet større

Store stein- og isblokker rev seg gjennom teltene. FOTO: Inge Meløy

Se bildet større

Meløy ledet over 100 redningsoppdrag i de seks årene som sysselmannsførstebetjent. Her er han under en øvelse i 2009. FOTO: Line Nagell Ylvisåker (arkiv)

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!