Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Område til besvær

Vi har et område i Longyearbyen som fra gammelt av har vært et sted for frifanter og cowboyer. Det er et særpreget sted, et rufsete ting-og-tang-sted. Et sted med egne lover og regler.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Satt du med ei skakk brakke, ei noe sjaskete plankebu, en haug paller, en knust skuter du ikke hadde hjerte til å kvitte deg med, ja, hva som helst som skulle plasseres et sted, var Sjøområdet stedet. Her sto også båtene i vinteropplag.

Siden den gang har mye skjedd. De skakke naustene nederst mot fjorden, den gang de faktisk ble brukt som naust og ikke som krypinn og utleiebolig, var båthus. Porten mot havet var for båten. Alt dette er historie. Nå er Sjøområdet en av Longyearbyens bebodde bydeler. Hvor mye lokale politikere og sentrale myndigheter enn later som om det ikke er tilfelle, rokker ikke det ved det faktum at naustene i Sjøområdet etter hvert huser mange mennesker. Området er blitt et alternativt bosted, et sted for folk som ikke vil bo seg i hjel. Og et sted for folk som foretrekker utkanten.

Etter at lokaldemokratiet ble innført har forholdene endret seg. Nå kreves det at spillereglene følges, selv spilleregler ingen har sett. Sjøområdet er en prøvestein for Longyearbyen lokalstyre. De innledende runder har ikke gått særlig bra. For fem år siden uttalte en seksjonsleder i daværende Svalbard Samfunnsdrift (SSD) at de ikke lenger ville akseptere at naustene ble brukt til boligformål. Begrunnelsen var brannfaren: Bygningene lå tett i tett uten brannskiller, samtidig som det var lagret bensin og andre brannfarlige stoffer rundt om i bygningene. «Bruk av naustene til egen bolig, fritidsbolig eller utleiebolig er i strid med de forutsetninger som lå til grunn ved opprinnelig tildeling av nausttomt», skrev SSD i et brev til nausteierne i 2001.
Tre år senere ble det gitt tillatelse til å bygge en rekke på åtte «sjøboder» i området, eller, som det heter, «lager og kontorer». Samtidig ble det presisert at bodene ikke kunne brukes til boliger. Administrasjonssjef den gang som nå, Sigmund Engdahl, ville ikke spekulere i hva som ville bli konsekvensen om folk faktisk tok sjøbodene i bruk som bolig. «Vi forutsetter at det ikke foregår noe ulovlig inntil det motsatte er bevist», sa han den gang. Ikke lenge etter så de lokale politikerne seg tvunget til å be Sysselmann om hjelp for å rydde opp i det hele. Sjøområdet hadde utviklet seg til en administrativ knute. Så hard var knuten blitt at alle toet sine hender og sparket den over til Miljøverndepartementet (MD). Akkurat det er noe ironisk siden byens lokale politikere ellers vil regjere uten innblanding av Store far i sør.

Etter å ha tygget på knuten i to år ber nå MD Lokalstyret selv rydde opp. Sjøområdet er fortsatt cowboyland. Det eneste som mangler er en lokal sheriff.

Siste nytt i Nyheter

Nominert til ærespris for arbeidet under skredet

Sysselmannsførstebetjent Trond Olsen ledet redningsarbeidet.

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!