Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Øglejakt og sherpastier ved Isfjorden

Guide og øglejeger: Naturhistorisk Museum inngår i planene når reiselivet på Svalbard skal spisses og videreutvikles. Allerede i fjor sommer var det flere turister som tok veien til Flowerdalen for å se og høre om fossiler. Her viser Jørn Hurum et av funnene til Trond Lundby og Bente Knudsen. FOTO: Carina Ingeborg Tangeraas

Øglejakt og sherpastier ved Isfjorden

Sherpastier og kortreiste opplevelser skal være med på å gjøre reiselivet til helårsnæring med dobbelt så mange ansatte.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.05.2015 kl 09:42

Reiselivet søker om 23,6 millioner kroner i støtte til utvikling av Isfjorden som reiselivsmål. Ved årsskiftet slo forbundet mot tungolje fullt ut, og de oversjøiske cruiseskipene som fyrer med tungolje – altså de fleste – kan ikke lenger besøke Ny-Ålesund og Magdalenefjorden. Dette har vært indrefileten sett med cruisenæringens øyne, og antallet oversjøiske cruiseskip til Svalbard går dermed ned. Forbudet gjelder imidlertid ikke i Isfjorden, og prosjektet skal gjøre dette til et attraktivt mål for cruiseskipene.

«Isfjorden som det viktigste området for naturbasert turisme på Svalbard» kalles prosjektet hvor Visit Svalbard, Spitsbergen travel, Bioforsk og Longyearbyen lokalstyre står bak.


300 flere årsverk
– Det er ikke slik at alt står og faller på støtten, understreker reiselivssjef Ronny Brunvoll.

– Men får vi tilsagnet betyr det en kick-start på store prosjekter, som vi anser som viktig, legger han til.

I tillegg kommer krisen i Store Norske, hvor om lag 100 er sagt opp, og den framtidige kulldriften er usikker. Det kan i sin tur få konsekvenser for flytrafikk og bosetning. Reiselivet er ventet å ta unna noe av tapet av arbeidsplasser, og prosjektet skal gi nye jobber innenfor naturbasert turisme.

Hovedprosjektet består av 30 delprosjekter, og har en prislapp på 47,3 millioner kroner. Halvparten av pengene, 23.656.000 kroner, er budsjettet som støtte fra Utenriksdepartementet.

I søknaden til UD viser Visit Svalbard til at det forventes store endringer i lokalsamfunnet, og at reiselivet er ventet å kompensere for tapet av arbeidsplasser knyttet til kullnæringen.

Destinasjonsselskapet viser videre til at det fram til 2025 er et mål å øke sysselsettingen i reiselivet fra dagens om lag 300 årsverk til 600. Av dette står Spitsbergen travel alene for 80.

– På denne måten kan vi bidra til å opprettholde et robust familiesamfunn i Longyearbyen på kort og lang sikt, heter det i søknaden.


LES OGSÅ: Skal lokke flere turister


– Pengene sitter løsere
Men for å klare dette må det komme en vekst i antall gjester kombinert med lengre opphold.
Om sysselsettingen sier Brunvoll at det er mye som skal henge sammen. Svalbardposten skrev forrige uke at vintersesongen 2015 trolig blir den beste reiselivsnæringen har opplevd. Tall fra fjoråret viser også at 2014 ble rekordår, men det har ikke gitt den veksten i sysselsettingen som man kanskje skulle tro.

– Nå ser vi at veksten har kommet de siste to årene, men det har ikke slått like heldig ut i sysselsettingen. Veksten har mer tatt av for ledig kapasitet, sier Ronny Brunvoll, som likevel fastslår at det må komme flere senger, aktiviteter og spisesteder, og at forutsetningen for reiselivsveksten på Svalbard er at lokale og sentrale myndigheter «spiller på lag».

Ifølge Visit Svalbard har lønnsomheten i reiselivsnæringen bedret seg, samtidig som lysten til å investere er større.

– Hvor fort det kan komme vet vi ikke, men det første hotellet, del to av Svalbard hotell, skal være ferdig i 2016.

Hvis du ikke lar folk få mulighet til å oppleve naturen på en god måte, er det heller ikke lett å få dem villig til å ta vare på den

Tilrettelegging
Da krisen i Store Norske ble kjent ba Unis regjeringen om støtte til å gjennomføre sine planer om utvidelse raskere for å doble aktiviteten i Longyearbyen.
Dobling snakker også reiselivsnæringen om.

Bioforsk Svanhovd har tatt initiativet til søknaden om prosjektstøtte. Prosjektleder Bjørn Frantzen satte sine bein på Spitsbergen første gang i 1977, og er engasjert i naturvern og opptatt av å knytte turisme og vern sammen.

– Hvis du ikke lar folk få mulighet til å oppleve naturen på en god måte, er det heller ikke lett å få dem villig til å ta vare på den, sier Frantzen.

Forskningsinstituttet Bioforsk har spisskompetanse på områdene landbruk, matproduksjon, plantehelse, miljø- og ressursforvaltning.

Frantzen viser videre til at ønsket om naturbasert turisme og tilrettelaget turisme vokser.

– Folk som kommer til Svalbard, kommer for å oppleve natur. Det er en veldig, veldig liten del som ikke gjør det, men det er ikke brukt mye ressurser på å spisse tilretteleggingen, framholder forskeren, som tror forskere og turistnæringen skal leve godt sammen og ha stor nytte av hverandre.

– Tåler vi flere turister?

– Det er heller et spørsmål om hvordan vi skal tilrettelegge for flere. Igjen er det kunnskap som er med og styrer. Er man uvettig kan man ødelegge en masse, men har man kunnskap kan man tilrettelegge for mange.


LES OGSÅ: Vedtar reiselivsplan


Sherpastier

Store Norske fikk i vår en halv milliard kroner i lån og oppgjør for kjøp av eiendommer. Næringsminister Monica Mæland pekte samtidig på at det er fare for avvikling av kulldriften dersom situasjonen ikke bedrer seg innen utgangen av 2016. Hun viser også til den varslede stortingsmeldingen om Svalbard, som er ventet i løpet av året.
Målet med prosjektet til destinasjonsselskapet, Spitsbergen travel, forskningsinstitusjonen og lokalstyret er å komme i gang med prosjektet i løpet av høsten 2015, og å avslutte i desember 2018.

Lista over tiltak er lang, og mange av dem går konkret på tilrettelegging for turister og turfolk, som fossilturer i samarbeid med øglejegerne på Naturhistorisk Museum, som har funnet store mengder reptilfossiler, og sherpastier opp til utsiktspunktene Sukkertoppen og Varden på hver side av Longyeardalen.

– Skal vi ha en vekst må vi kanalisere mye til nærområdet til Longyearbyen. Da må vi heve blikket slik at vi kan røre noe. I mitt hode må det nå være til fordel for både natur og menneske at man får tilrettelegging for natur og natursti. Da blir det ikke så stor slitasje, sier Ronny Brunvoll.

Nøkkelord

Se bildet større

Bjørn Frantzen fra Bioforsk Svanhovd er blant initiativtakerne til satsingen. FOTO: Kirsti Moe

Se bildet større

– I mitt hode må det nå være til fordel for både natur og menneske at man får tilrettelegging for natur og natursti, sier reiselivssjef Ronny Brunvoll. FOTO: Eirik Palm

Siste nytt i Nyheter

Øvelse i oljevern

På grunn av økt skipstrafikk i nordområdene, rigger Kystverket og Sysselmannen for oljevernøvelse tirsdag og onsdag med personell og nytt utstyr på plass i nord.

Føler de er blitt utnyttet

To kaféarbeidere hevder de jobber titimersdager og ikke har fått lønn siden de kom til Taste of thai. Nå ønsker de å hindre at det samme skal skje med andre.

Mener de ikke var kvalifiserte

Styreleder Wiggo Lund i Taste of thai sier kafémedarbeiderne ikke kunne det de skulle.

Hund rømte i juli.

Gleder seg til toppjobben

Hege Walør Fagertun (50) blir ny administrasjonssjef i Longyearbyen.

Nå er det Oktoberfest

Trosset det kalde været og åpnet oktoberfesten med parade og lederhosen.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!