Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Nytt liv for lageret i Sverdrupbyen

Fornøyd: Steve Daldorff Torgersen er endelig i gang med å restaurere Gruvelageret i Sverdrupbyen. Det er en drøm han har hatt så lenge, at han ikke lenger husker når den oppsto. FOTO: Monika Aaserud

Nytt liv for lageret i Sverdrupbyen

Hver gang Steve Daldorff Torgersen gikk forbi Gruvelageret i Sverdrupbyen skrek han inni seg. Han syntes det gjorde vondt å se at bygget forfalt. Så klarte han ikke å godta det lenger, og gjorde noe med det.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.12.2013 kl 18:21

Torgersen har nettop ankommet Sverdrupbyen for å møte Svalbardposten. Han er alerede sent ute til sin neste avtale.

– Jeg har så mye å gjøre at det er helt fælt, sier han.

– Hadde du klart å ikke gjøre noe da?

– Hehe, nei. Det ville vært mye verre, svarer han og flirer.

Steve Daldorff Torgersen (38) er av den typen som liker seg aller best når det skjer mye. Denne sommeren har han likt seg godt. 1. august startet arbeidet med å restaurere det gamle Gruvelageret i Sverdrupbyen. Han har fått med seg tømmermester Trond Myhre fra Hønefoss og snekker Kurt-Ivar Strøm fra Alta til å bistå med jobben. Mye har skjedd i løpet av en måned.

– Mer enn en tredjedel av bygget hadde rast sammen. Vi har funnet frem til plassen der de gamle søylene sto, og har bygget det opp eksakt slik det var, sier Trond Myhre, fagmannen i restaureringsprosjektet.


Store råteskader
Bygget er en gammel lenhovdabrakke fra Sverige og kom til Sverdrupbyen i 1946.

– Det er bygget i elementer, og derfor har vi også brukt denne teknikken nå. Vi har laget alle delene ferdig, og satte de deretter sammen. Alt er bygget som et ferdighus, sier Myhre.

I den delen av huset som fortsatt sto oppreist, er det store råteskader. Hele gulvet må rives opp og bjelker må byttes ut. Panelet til en meter opp på veggen må skjæres løs og skal kastes. Det er bare det som er råttent som kan erstates. Riksantikvaren har fredet bygningen. Det er den strengeste formen for vern, og når et byggverk fredes, er det fordi det har betydning for hele nasjonen, og fordi det har unike kvaliteter som må sikres en forutsigbar framtid. Det krever gode kunnskaper av den som skal restaurere bygget.

– Jeg har sentral godkjenning for restaurering, og jobber mye med det. I et slikt prosjekt er man nødt til å følge Riksantikvarens rettningslinjer, sier Myhre.

Representanter fra Miljøvernavdelingen hos Sysselmannen har allerede vært på inspeksjon. De hadde ingenting å bemerke.


– Stiller villig opp
Det koster penger å få Gruvelageret til å bli i lik stand som i 1946. Torgersen innrømmer at han har hatt noen søvnløse netter på grunn av det. I 2010 fikk han 400.000 kroner av Svalbard Miljøvernfond til prosjektet. Han krysser fingrene for at han får mer. Råteskadene på huset er større enn først antatt. Han regner med at den byggningsmessige restaureringen vil koste rundt 700.000 kroner. I tillegg kommer egeninnsatsen og alle dugnadstimene.

– Folk i byen er veldig interesserte og stiller villig opp. Jeg er helt avhengig av dugnadsinnsatsen og setter stor pris på det, sier Torgersen.

Han mener å ha brukt hundrevis av timer på papirarbeid og dokumenter til både Lokalstyret, Riksantikvaren og Sysselmannen. Hadde han visst det han vet i dag da han kjøpte bygget i 2009, er det ikke sikkert han ville ha gjort det.

– Hvorfor ville du ha dette stedet og alt arbeidet det fører med seg?

Det tar ikke lang tid før det lyser opp i øynene til Torgersen.

– Kom her så skal jeg vise deg, sier han og stiller seg i sola ved inngangsdøra. Det ser ut som om han har glemt alt papirarbeidet og de søvnløse nettene.

– Beliggenheten er fantastisk. Det er ikke langt til byen, men når man er her så føles det nesten som om man er i villmarka. Dette stedet er så fullt av historie, sier han. Han snakker fort og entusiastisk. Lenge.


Historieforteller
Helt siden Torgersen flyttet til Svalbard som 15-åring har han vært fascinert av alle historiene om øygruppa.

– Jeg likte å sitte og høre på, og sugde til meg alt. Da jeg var 19 år husker jeg at jeg tenkte: Jeg skal lese meg opp på Svalbards historie! Det er helt overkommelig, i og med at den ikke er så lang, sier han.

Dermed gjorde han det. Siden har han vært opptatt av å fortelle historiene videre. Det er det han ønsker å bruke Gruvelageret til.

– Jeg har lyst til å bygge opp en plass hvor man kan formidle kultur og historie. Tenk deg så godt dette stedet vil passe til det, i et bygg som er innredet i gruvedriftstil fra 1930-tallet. Også kombinerer man det med god mat og drikke. Det er det jeg ønsker for denne plassen, sier han.

Han vil også at Gruvelageret skal bli et samlingspunkt for beboerne i Longyearbyen. Han ser for seg å leie det ut til avslutningsfester, jubileer og andre hyggelige samenkomster.

– Og når det er festivaler i byen kan vi ha noen intimkonserter her. Dette bygget har så mange muligheter, sier han.

For å realisere planene må han gjennom nok en papirmølle. I dag er bygget regulert som lager. Han må få igjennom en bruksendring for å kunne ta imot gjester. Første steget på veien er å få laget en skredrapport.

– Den er bestilt. Nå sitter det to karer og jobber med den på universitetet i Innsbruck, forteller Torgersen.


Fant hestesko og halm
Drømmen om å sette i stand Gruvelageret startet for så lenge siden at Torgersen ikke klarer å komme på når. Bygningene ble i 1990 overført fra Store Norske til Bydrift, som den gang het Svalbard Samfunnsdrift. Bygningene ble stående urørt og forfallet fortsatte.

– Det sto lagret flere tonn med borekjerneprøver i kasser her. Det er ikke så rart at gulvet til slutt ga etter, forteller Torgersen.

Lageret er også blitt brukt av Svalbardbutikken. Da Torgersen startet med å tømme bygget for skrot, fant han gamle kassaapparater.

– Da vi tok opp gulvet fant vi en hestesko og rester etter halm. En gang i tiden er nok bygget blitt brukt som stall også, sier han.

Da Monika Solås Kristensen kjøpte bygningene på eiendommene 608 og 609 (Gruvelageret og en garasje rett ved siden av) i 2008, ble Torgersen både sint og glad. Sint fordi han ikke selv hadde kjøpt det, og glad fordi han håpet at det nå ville skje noe. Men Gruvelageret ble stående urørt.

– Til slutt fant jeg ut at nå må jeg bare gå for det. Jeg møtte Monika noen ganger, og i 2009 kjøpte jeg husene av henne. Hvor mye jeg ga for det er en sak mellom henne og meg, forteller han.


Fortsetter neste sommer
I slutten av september reiser tømmermesteren og snekkeren hjem. De håper at tiden strekker til, slik at de rekker å gjøre bygget tett før de drar. Neste sommer kommer de tilbake igjen for å fullføre restaureringen. Torgersen håper å ha fagfolkene med seg helt til prosjektet er sluttført.

– Etter at Gruvelageret er reataurert er det jo fortsatt to bygninger igjen, sier han.

– Når serverer du din første middag her tror du?

– Jeg tror det skal være fullt mulig å få til seint på høsten neste år. Jeg håper i alle fall det, sier han.

Se bildet større

Tar form: Over en tredjedel av bygget lå på bakken da restaureringen starte. Nå har alle de 160 kvadratmeterne tak og vegger. FOTO: Monika Aaserud

Se bildet større

Løsningsorienterte: Stadig kommer de over noen uventede utfordringer. Etter litt diskusjon finner de fram til en løsning. FOTO: M

Se bildet større

Gammelt og nytt: Den første og mørkeste taksperra er original. De bak er laget så like som mulig, FOTO: Monika Aaserud

Se bildet større

Før: Slik så Gruvelageret ut i 2009, da Torgersen kjøpte det. FOTO: Steve Daldorff Torgersen

Se bildet større

Nå: Slik så Gruvelageret ut tirsdag denne uken. FOTO: Monika Aaserud

Se bildet større

Svinger hammeren: Snekker Kurt-Ivar Strøm (bak) og tømmermester Trond Myhre har jobbet intenst med å få bygningen tett denne måneden. FOTO: Monika Aaserud

Se bildet større

Tidligere eier: Monika Solås Kristensen kjøpte i 2008 Gruvelageret av Bydrift. Hun ønsket da å gjøre det om til en fritidsbolig. Istedet solgte hun det året etter. FOTO: Faksimile

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!