Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Ny vår for havets kjempe

Britiske og nederlandske skip drev omfattende fangst av grønlandshval ved Svalbard fra midten av 1600-tallet og fram til 1810.

Ny vår for havets kjempe

Raskt utbredelse av is var en like viktig årsak til sammenbruddet i bestanden av grønlandshval, som selve fangsten, mener arktiske forskere.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.05.2014 kl 14:31

Whalers Bay – Kvalbukta – ble området mot iskanten, rett nord for Spitsbergen, fra gammelt av kalt av sjøfolk. Fra rundt 1670 foregikk det en intens jakt på grønlandshval rundt det nordlige Svalbard, men i begynnelsen av 1880-tallet tok det brått slutt og bestanden brøt sammen.

Endrede vilkår
Til nå har konklusjonen vært at bestanden brøt sammen på grunn av hardt fangstpress, men professorene Jørgen Berge ved Unis/UiT og kollega Stig Falk-Petersen ved Akvaplan-niva/UiT er ikke sikker på at det er grunnen alene.

Etter flere år med studier hevder de at klimaendringer med rask utbredelse av havis var en like viktig årsak fordi isen hindret lyset i å trenge igjennom og produksjonen av alger og ishavsåte, hvalens vikigste næringskilde, ble kraftig redusert. Dermed ble også livsvilkårene til grønlandshvalen raskt endret.

– Det er vi veldig sikre på. Det følger med tidligere publiserte resultater og egne teser, sier Berge når han blir utfordret på isteorien.

I tillegg til dokumentasjon fra ulike ekspedisjoner og loggbøker fra hvalfangerne som bekreftet at området var isfritt fra 1670 til 1800, har de brukt satellittmålinger. Satellittmålingene viser at området var helt dekket av is fra 1979 til 1998, men at det deretter avtok.

Samme forhold
I 2004 lyktes det forskerne Kit Kovacs og Christian Lydersen i Norsk Polarinstitutt å feste en radiosender til en grønlandshval. Senderen viste at hvalen fulgte den tidligere ferdselsåren langs Grønland og nord til Kvalbukta.

Når det nå er omtrent like lite is i området, mener forskerne det gir grunnlag for oppstrømming av næringsrikt vann, som i sin tur gir høy produksjon av ishavsåte.

– Vår hypotese er dermed at forholdene nå ligger til rette for en økning i bestanden av grønlandshval, og at matfatet nord for Svalbard er den skattekisten de gjenlevende grønlandshvalene leter etter på sin vandring på tvers av Nord-Atlanteren og inn i Arktis, skriver de i et essay som også har vært gjengitt i Aftenposten.

Skorstein
I 2012 påviste forskerne for første gang oppstrømminger av varmt atlanterhavsvann langs den arktiske sokkelkanten. Slike «skorsteiner» oppstår når isen trekker seg tilbake til sokkelkanten om vinteren, og er påvist helt øst til Nordaustlandet. Det varme, næringsrike vannet transporteres under det friske, kalde vannet, før det kommer opp. Berge og Falk-Petersen har i tillegg registrert store mengder av den fettrike ishavsåta, som er grønlandshvalens føde.

– På grunn av mindre is de siste årene, ser vi forhold som ligger til grunn for å gjenskape denne skorsteinseffekten, sier Jørgen Berge.

– Og endringene i isen er sykliske?

– Ja, men det er viktig å si at vi ikke prøver å komme med innspill til en klimadebatt. Det eneste vi prøver å gjøre er bringe inn andre aspekter. Når det gjelder bestandsutviklingen av grønlandshvalen, mener vi dette er et aspekt det ikke er tatt hensyn til, framholder Berge, som likevel er usikker på hvorvidt grønlandshvalen kommer til å bli en tallrik art igjen.

– Denne studien viser at det er rikelig med næringssalter til stede, slik at oppblomstringen av alger kan starte når solen kommer tilbake, som igjen er føde for ishavsåte. Føden for grønlandshvalen er altså tilbake, fastslår Jørgen Berge og Stig Falk-Petersen.


Her kan du lese mer om forskningsrapporten.

Nøkkelord

Se bildet større

Jørgen Berge (midten), her sammen med Asgeir Sørensen og Geir Johnsen under et forskertokt med F/F "Helmer Hanssen
" tidligere i år. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Isen i nord er nå omtrent som den var da fangsten på grønlandshvalen pågikk nord for Svalbard, ifølge forskerne.Grafikken illustrerer de såkalte skorsteinene med næringsrikt, varmt vann.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!