Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Norges tøffeste - men det er utenpå

 

Norges tøffeste - men det er utenpå

Sint å se til, ikke spesielt ruvende og heller ikke spesielt iøynefallende. Men gudbedre ved full tenning, da kan knapt noe stå imot.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

›› Birger Amundsen

Det er noe trassig over kystvaktskipet «Svalbard», noe sint. Det er noe med den grå kampfargen, den butte kroppen og den kantede formen. Denne totale mangel på dilldall.
– Det er den eneste statlige isbryteren i Norge. Og også det kraftigste isgående fartøy vi har her i landet, Polar 10-klasse, sier skipssjef Henry Djupvik. Han har det samme glimtet i øynene når han sier det som en mann som skryter av kjæresten sin.
Skipsjef Djupvik er akkurat kommet tilbake etter tre uker hjemme på Karmøy, og er strålende fornøyd med igjen å være om bord. Tre uker på tre uker av, er rytmen for befalet på KV «Svalbard».
Det at kraftpluggen måtte gi seg for isen i Van Mijenfjorden forrige uke legger ingen demper på Djupvik. Skuta har nemlig et lite handikap, en av de fire motorene er totalhavarert. Derfor var det ikke mulig å hente ut det lille ekstra som skulle til for å knuse seg vei helt inn til kai.
Skroget bedrar. Det harde, pansertykke skallet skjuler et mykt indre. Stemningen om bord er dempet og vennlig, som den er på alle kystvaktskip.
Skipssjef Djupvik var en gang fisker. Han er møring av opprinnelse, selvsagt, fra Tomrefjord sør for Molde.
– Eg og skuta kommer fra samme slipp. Eg vokste mer eller mindre opp i slippen som bygde «Svalbard», sier han.
Den 104 meter lange isknuseren er bygd av Aker Langsten i Tomrefjord og ble sjøsatt i 2002, og satt i operativ tjeneste året etter.
– Eg har brukt halve livet mitt på å drepe all fisk eg kom over, og det andre halve på å berge så mye fisk som mulig, ler han.
Han er overbevist om at det er takket være kystvakta at Barentshavet ikke er svart hav i dag. Tyvfiskerne har roet seg betraktelig, de to siste årene har det knapt vært en eneste pirat i Smutthullet.
Det var mens han drev med navigasjonsutdannelse at han ble fanget inn av kystvakta, som var ute etter å rekruttere fiskere. Så ble det sjøkrigsskolen, og et endelig farvel med blodvann og slog.
Etter å ha hentet ut det innefrosne turistfartøyet «Noorderlicht» onsdag formiddag, ble kursen satt mot 80 grader nord i Framstredet, havområdet mellom Grønland og Spitsbergen, med 25 forskere om bord. I tre uker skal de drive på med sine målinger i regi av Det internasjonale polaråret.
Med spanter tett i tett og 45 millimeter stål i isbeltet, tåler den butte tassen hva det enn måtte være.
– Det er bra, så slipper vi å være redde for å bulke skipet, sier skipssjefen.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!