Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Norges tøffeste - men det er utenpå

 

Norges tøffeste - men det er utenpå

Sint å se til, ikke spesielt ruvende og heller ikke spesielt iøynefallende. Men gudbedre ved full tenning, da kan knapt noe stå imot.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

›› Birger Amundsen

Det er noe trassig over kystvaktskipet «Svalbard», noe sint. Det er noe med den grå kampfargen, den butte kroppen og den kantede formen. Denne totale mangel på dilldall.
– Det er den eneste statlige isbryteren i Norge. Og også det kraftigste isgående fartøy vi har her i landet, Polar 10-klasse, sier skipssjef Henry Djupvik. Han har det samme glimtet i øynene når han sier det som en mann som skryter av kjæresten sin.
Skipsjef Djupvik er akkurat kommet tilbake etter tre uker hjemme på Karmøy, og er strålende fornøyd med igjen å være om bord. Tre uker på tre uker av, er rytmen for befalet på KV «Svalbard».
Det at kraftpluggen måtte gi seg for isen i Van Mijenfjorden forrige uke legger ingen demper på Djupvik. Skuta har nemlig et lite handikap, en av de fire motorene er totalhavarert. Derfor var det ikke mulig å hente ut det lille ekstra som skulle til for å knuse seg vei helt inn til kai.
Skroget bedrar. Det harde, pansertykke skallet skjuler et mykt indre. Stemningen om bord er dempet og vennlig, som den er på alle kystvaktskip.
Skipssjef Djupvik var en gang fisker. Han er møring av opprinnelse, selvsagt, fra Tomrefjord sør for Molde.
– Eg og skuta kommer fra samme slipp. Eg vokste mer eller mindre opp i slippen som bygde «Svalbard», sier han.
Den 104 meter lange isknuseren er bygd av Aker Langsten i Tomrefjord og ble sjøsatt i 2002, og satt i operativ tjeneste året etter.
– Eg har brukt halve livet mitt på å drepe all fisk eg kom over, og det andre halve på å berge så mye fisk som mulig, ler han.
Han er overbevist om at det er takket være kystvakta at Barentshavet ikke er svart hav i dag. Tyvfiskerne har roet seg betraktelig, de to siste årene har det knapt vært en eneste pirat i Smutthullet.
Det var mens han drev med navigasjonsutdannelse at han ble fanget inn av kystvakta, som var ute etter å rekruttere fiskere. Så ble det sjøkrigsskolen, og et endelig farvel med blodvann og slog.
Etter å ha hentet ut det innefrosne turistfartøyet «Noorderlicht» onsdag formiddag, ble kursen satt mot 80 grader nord i Framstredet, havområdet mellom Grønland og Spitsbergen, med 25 forskere om bord. I tre uker skal de drive på med sine målinger i regi av Det internasjonale polaråret.
Med spanter tett i tett og 45 millimeter stål i isbeltet, tåler den butte tassen hva det enn måtte være.
– Det er bra, så slipper vi å være redde for å bulke skipet, sier skipssjefen.

Siste nytt i Nyheter

Tidlig i dag morges ble det observert spor etter isbjørnbinna og de to ungene hennes ved Unis, helt inne i byen. Klokken 6.15 er de observert ved Endalen, litt utenfor tettbygd strøk.

Vellykket aksjon

Isbjørnene er nå jaget forbi Longyearbyen og ut mot Revneset ved hjelp av sysselmannens helikopter, assistert av isbjørnsforsker Jon Aars.

Vil drive binna forbi Longyearbyen

Sysselmannen har etter møte med Norsk Polarinstitutt bestemt seg for å lede isbjørnbinna med de to ungene i retning Revneset.

Ingen post og ingen gjester

Dagens SAS-fly er kansellert og postflyet måtte gjøre vendereis. Norwegian måtte også kansellere sin flyvning.

Vender stadig tilbake

Isbjørnbinna med de to ungene næmer seg Longyearbyen igjen. Sysselmannen bruker store ressurser på å holde bjørnene unna byen.

Jaget bjørnene østover

Isbjørnbinna og de to ungene som ble observert rett utenfor Longyearbyen søndag morgen er nå drevet østover og vekk fra byen. Søndag ettermiddag avsluttet Sysselmannen aksjonen.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!