Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Norges siste søk etter krigsgraver

Assistanse: Den dampdrevne isbryteren «Isbjørn» bukserer kullbåten «Inger Elisabeth» inn mot Hotellneset 11. mai 1939. To år senere ble isbryteren kapret. FOTO: Store Norskes bildesamling

Norges siste søk etter krigsgraver

Regjeringen bevilger 300.000 kroner til å finne graven etter seks svalbardfolk. Dette er siste forsøk staten gjør på å finne levninger fra Andre verdenskrig i Norge.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.07.2014 kl 14:56

På Håøya i Oslofjorden ble fem kullarbeidere henrettet i 1941, sammen med én av mannskapet på isbryteren «Isbjørn». De tilhørte en gruppe på fjorten menn som kapret båten på Isfjorden, og forsøkte å sette kursen vestover mot alliert havn. Gravstedet deres har aldri blitt funnet.

Funn av patronhylse
Helge G. Simonsen har vært pådriver for leteaksjonen de siste sju årene. Våren 2013 finkjemmet Simonsen og personell fra Forsvarets spesialkommando deler av øya med jordradar – uten resultat.

– Vi har nå gravd grundigere i arkivene, og funnet opplysninger som har ført til at vi nå leter på et helt annet sted enn tidligere, sier han.

Funn av en Mauser-patronhylse produsert i 1941 i Nordbukta på Nord-Håøya, er en av to grunner til at Simonsen søkte etter flere midler fra Forsvarsdepartementet. En annen brikke i puslespillet som har kommet til, er historien til en mann som holdt til på Båtstø, rett vest for Håøya. Mannen er død nå, men ifølge sønnen sto faren en vintermorgen nede på en steinbrygge for å trekke garn. Da så han en mørklagt båt som kom fra Oslo og la til i Nordbukta. En liten stund senere hørte han skuddsalver.

– Alt dette er indisier, og er ikke nok til å trekke konklusjoner. Men det er nok til at vi ville undersøke saken grundigere, sier Simonsen.

Jordradar
Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide sier til Bergens Tidende at bevilgningen på 300.000 kroner er departementets siste forsøk på å finne levninger etter henrettede nordmenn fra Andre verdenskrig.

– Vi setter med dette en endelig sluttstrek for departementets videre involvering i slike saker i fremtiden, sier hun til avisa.

Ifølge Simonsen vil arkeologer fra Akershus fylkeskommune bruke gravemaskin i det aktuelle området. Men først vil personer fra Forsvarets spesialkommando gå over Nordbukta med jordradar – den samme teknikken som ble brukt lenger sør på øya.

I tillegg vil noen av midlene bli brukt til å lete i arkiver, og da spesielt det tyske riksarkivet «Bundesarchiv».

– Vi har så vidt begynt å lete der, og vil bruke mye krefter på å søke etter ytterligere dokumenter. I tillegg er arkivet til landssvikpolitiet i Norge interessant, sier Simonsen.

Moralsk forarget
Den tyske feltpresten Paul Kaiser var til stede under henrettelsen. I 1947 var han tilbake på øya igjen, denne gang sammen med senere biskop Dagfinn Hauge, som hadde virket som fengselsprest for dødsdømte fanger på Akershus festning under krigen.

– Hauge må ha skrevet en rapport og en reiseregning for oppholdet. Vi håper å finne de, men dessverre er mye av arkivet lite ordnet, sier Simonsen.

Simonsen sier at engasjementet hans er todelt. I tillegg til at han er nysgjerrig av natur, er han også moralsk forarget over det han kaller «myndighetenes manglende interesse» for å finne graver fra krigen i Norge.

– Det er uverdig. Dette var mennesker som ga sitt liv for at vi skal leve i frihet. Å finne levningene deres har med ære å gjøre, sier Simonsen, som i 2012 ga ut boka «Kapringen», om evakueringen av Svalbard og kapringen av «Isbjørn».

– Hva tenker du om at departementet sier det er Norges siste forsøk?

– Vi vet iallefall at det er fjorten mann som ikke er begravet. De ble henrettet på Akershus. Men det finnes få spor etter dem, sier han.

Ved et eventuelt funn vil Follo politikammer bli involvert for å følge opp saken.

Nøkkelord

Se bildet større

Primus motor: Helge Gert Simonsen har søkt etter gravene til de henrettede nordmennene i lang tid. Han mener at myndighetenes manglende interesse er uverdig. FOTO: Birger Amundsen

Se bildet større

Håøya: Ligger i Oslofjorden og er seks kilometer lang og halvannen kilometer på det bredeste. En rekke henrettelser ble utført på Håøya under krigen, men da lengst sør. Levningene etter disse ble flyttet allerede sommeren 1945. Nå peker flere spor på at «Isbjørn»-kaprernes grav ligger i Nordbukta. FOTO: Kart: Google Maps

Kapringen av «Isbjørn»

• Tidlig på formiddagen 2. november 1941 ble fem kullarbeidere fra Longyearbyen, sammen med én av mannskapet på isbryteren «Isbjørn», ført i land og skutt på Håøya, sør i Oslofjorden.
• De seks tilhørte en gruppe på 14 menn som i slutten av mai 1941 kapret isbryteren «Isbjørn» på Isfjorden. Den lille isbryteren hadde brutt opp isen inn til kullkaia på Hotellneset, og var på vei ut fjorden for å hjelpe et fartøy inn til kai, da den ble kapret.
• Kaprerne satte kursen vestover mot en alliert havn. Dårlig vær og mangelfullt sjømannskap endte med at de måtte overlate skuta til skipperen, som hadde sittet innelåst. Det igjen førte til at tyskerne fikk tak i mennene.

Kilder: Svalbardposten og «Svarthvitt» av Birger Amundsen

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!