Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Norge styrker innsatsen i Arktis

Havet nord for Svalbard inneholder hemmeligheter som forskerne nå skal avsløre. FOTO: Ole Magnus Rapp

Norge styrker innsatsen i Arktis

Havområdene rundt og nord for Svalbard inneholder mange hemmeligheter som forskere nå skal finne svar på.

Tekst:

Publisert:

Åtte statlige institusjoner, blant dem Unis, har tatt initiativ til et seksårig forskningsprosjekt som vil koste drøyt 800 millioner kroner. Dette vil bli en av de tyngste norske forskningsinnsatsene noensinne, og forventningene er store.

«Arven etter Nansen»

– Vi vet dessverre veldig lite om de ulike organismene i havet, deres utbredelse, roller og endringer gjennom årstider. Spesielt hva som skjer om vinteren er et stort kunnskapshull, sier Marit Reigstad. Hun er professor i arktisk økologi ved UiT Norges arktiske universitet og leder prosjektet som har fått navnet «Arven etter Nansen».

Reigstad påpeker at kunnskap om biologi, geologi og fysikk er avgjørende når fremtidens forvaltning av disse enorme områdene skal på plass. Når isen trekker seg tilbake åpnes store havarealer der både petroleumsindustrien, fiskeriene, skipsfart og turisme vil bli tydelige aktører.

– Vi trenger grunnforståelse av systemene for å kunne ta vare på de nordlige marine økosystemene som for tiden opplever store endringer i klima. Målet er å være tilstede i en del lite utforskede områder i seks år for å lære om variasjoner gjennom og mellom år, sier Reigstad.

Sentral

Prosjektet skal etter planen starte opp i 2018, og de nye isgående forskningsskipet «Kronprins Haakon» vil få en sentral rolle, sammen med eksisterende forskningsfartøyer.

Forskere ved Unis i Longyearbyen skal delta innen flere ulike forskergrupper. Unis skal også ha ansvar for at alle data samles, koordineres og blir tilgjengelig for alle aktuelle aktører.

Slagkraft

– At vi er åtte ulike institusjoner som skal jobbe sammen, er nytt, gir slagkraft og vil by på ny kunnskap. Vi vil også trekke inn de data som allerede eksisterer. Her vil Unis-professor Jørgen Berge og hans forskning på livet i mørketiden inngå, sier prosjektlederen.

Berge og hans kollegaer har de siste vintrene fulgt livet i havet nord for Svalbard, og slår fast at her er masse liv, og at livsviktige funksjoner pågår der man tidligere trodde det var vinterdvale og arktisk ørken.

Også professor Yngve Kristoffersen og hans ettårige forskningsopphold på luftputefartøy ved Nordpolen, vil være viktig i kunnskapsinnhentingen. Han har blant annet kartlagt geologi og filmet sjeldne fiskeslag og annet liv på store havdyp på 89 grader nord.

Ny generasjon

Prosjektet «Arven etter Nansen» vil også få en litt uventet oppgave: 50-60 erfarne norske polarforskere er i ferd med å pensjoneres, og det vil skje et generasjonsskifte.

– De som på 1980 tallet deltok i en lignende kartlegging av det sørlige Barentshavet, er nå på vei inn i pensjonistenes rekker. Vårt nye prosjekt vil rekruttere en yngre generasjon stipendiater, som vil koble gammel kunnskap med nye metoder, og vi forventer mye nytt og spennende, sier Marit Reigstad ved Norges arktiske universitet.

I tillegg til UiT, deltar Universitetet i Bergen, Universitetssenteret på Svalbard, Norges meteorologiske institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo.

Landslag

Alle institusjonene som deltar skal selv stå for 50 prosent av finansieringen. Nå er ca. 400 millioner kroner på plass, og aktuelle departementer samt Norges Forskningsråd forventes å delta med det resterende. Reigstad og hennes styringsgruppe forventer svar senest i kommende statsbudsjett.

Norges Forskningsråd tar sikte på å utlyse midler i år til en stor langsiktig koordinert satsing som omfatter de elementer prosjektet «Arven etter Nansen» inneholder.

30 millioner

– Å samle aktuelle forskningsmiljøer til et landslag, er satsing vi liker. Norge er en havnasjon, og et slikt prosjekt er i tråd med tematikken i våre programmer, sier avdelingsdirektør Christina Abildgaard i Forskningsrådet.

Hun antyder at bevilgningene kan ligge på cirka 30 millioner kroner årlig over seks år, til kvalitetssikrede prosjekter. Forskningsrådet vil også arbeide for å utvide budsjettrammen og håper å få gjennomslag for det.

Nøkkelord

Se bildet større

Forskningsskipet «Helmer Hanssen» skal delta i den omfattende kartleggingen av havområdene rundt og nord for Svalbard. FOTO: Ole Magnus Rapp

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!