Norge leder arbeidet for isbjørn i Arktis

Miljødirektoratet ønsker å styrke samarbeidet om forskning og overvåkning av isbjørnbestanden.

En bjørn på vandring i Agardhbukta øst på Spitsbergen.
Publisert

Isbjørnavtalen

Ble inngått av Norge, Grønland, Canada, USA og Russland i 1973.

Hovedmålet var å redusere den omfattende jakten på isbjørn.

Norge har formannskapet fra 2018-2020.

Neste partsmøte for isbjørnavtalen blir i 2020. Møtet blir lagt til enten Svalbard eller Tromsø.

Norge har nå overtatt formannskapet i isbjørnavtalen.

– Formannskapet gir Norge en god mulighet til å øke oppmerksomheten om truslene mot isbjørnen i Arktis. Klimaendringene er hovedtrusselen, men også turisme, miljøgifter og marin forsøpling påvirker isbjørnens muligheter for overlevelse, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding.

Isbjørnen er kategorisert som sårbar på den internasjonale rødlista. På øygruppa Kong Karls land, øst på Svalbard, har det ikke vært observert isbjørn som har etablert hi de siste årene. Årsaken er at havisen i området har blitt borte.

Klimaendringene fører til mindre is. Det er kritisk for isbjørnen, som jakter mat på havisen. Den er også avhengig av isen for å ha tilgang til hiområder. Antall dager med isdekke har gått ned i alle områdene isbjørnen lever i siden 1979, skriver Miljødirektoratet.

Havområdene rundt Svalbard, hvor den norske isbjørnbestanden holder til, er det området i Arktis hvor vi ser klimaendringene aller tydeligst.

Ifølge beregninger fra forskere i US Geological Survey, kan to tredeler av verdens isbjørner være borte innen 2050.

Miljødirektoratet skal lede det norske formannskapet, men skal samarbeide tett med Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen.

– I den norske formannskapsperioden de neste to årene vil vi legge vekt på å styrke samarbeidet om forskning og overvåking av isbjørnbestanden, slik at vi bygger et sterkere fundament for en kunnskapsbasert forvaltning, sier Hambro.

Miljødirektoratet leder arbeidet med å gjennomføre den sirkumpolare handlingsplanen for isbjørn (CAP). Direktoratet tar et spesielt ansvar for å gjennomføre tiltak som gjelder påvirkninger fra turisme, miljøgifter og marin forsøpling.

Det skal også legges vekt på å overvåke vandrende isbjørn som må finne nye måter å overleve på når det blir mindre havis.

De fem partslandene i isbjørnavtalen har siden 2015 samarbeidet om en tiårig sirkumpolar handlingsplan for bevaring av isbjørn. Den består av 63 tiltak som skal bidra til å sikre en bærekraftig framtid for isbjørnen i alle dens leveområder.

Den sirkumpolare handlingsplanen inneholder tiltak mot et bredt sett av trusler, blant annet klimaendringer, endring av leveområder, miljøgifter, konflikter mellom menneske og isbjørn, påvirkning fra menneskelige aktiviteter som turisme, oljeutvinning og skipsfart.

Powered by Labrador CMS