Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Vi vet ikke hva binna gjør

I vår observerte polarinstituttet uvanlig mange binner med årsunger. Årsaken var rekordmye is forrige vinter. I år er situasjonen en helt annen. Hun her og poden ble funnet 25. april i Wahlenbergfjorden. Foto: jon aars / Norsk polarinstitutt FOTO: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Historisk lite is:

– Vi vet ikke hva binna gjør

Kommer seg ikke ut til de viktigste hiområdene.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.12.2015 kl 07:45

Vinterens isdekke i Arktis er så langt blant de dårligste siden satellittmålingene startet for nesten 40 år siden, ifølge amerikanske National Snow and Ice Data Center (NSIDC). Utbredelsen i oktober kåres til den sjette laveste.

En titt på iskartet for Svalbard bekrefter at det er smalhans, med åpent hav i alle himmelretninger. Dette gjelder også strekningene over til øygruppa Kong Karls Land og øya Hopen, to av de viktigste hiområdene for isbjørn på øygruppa.

Deadlinen for de drektige binnene som skal i hi er her. Om rundt én måned skal de begynne å føde.

– Når isen er som nå, er vi sikre på at det blir få bjørner som går i hi på disse stedene. På Hopen er det så godt som ingen hi etter slike isår som nå. Til sammenlikning kan det være over tredve i gode år, sier isbjørnforsker Jon Aars i Norsk Polarinstitutt (NP).

– Det er nesten ingen som kommer seg til Hopen, om ikke isen legger seg innen 1. desember, sier han.

Hvor sover bjørnen?

På Kong Karls Land vil det «alltids være noen binner som er igjen på land» etter sommersesongen. Men i dårlige isår vil det være langt færre individer enn normalt som klarer å komme seg i hi her.

Se bildet større

2015: Iskartet for Svalbard 30. november. Med unntak av litt is i noen fjorder er det åpent hav i alle retninger. Det forhindrer isbjørnen i å nå sine viktigste hiområder på Kong Karls Land og Hopen (merket med rød sirkel). FOTO: Istjenesten / Meteorologisk institutt

– Isbjørner er gode til å svømme, men det virker ikke som om de gjør det i stor grad for å nå hiområdene, sier Aars.

Hva gjør bjørnen når hun ikke kommer seg til det planlagte hiområdet for å grave seg ned i snøen?

Det er ett av flere ubesvarte spørsmål som omslutter bjørnens mystiske liv, sier Aars.

– Vi vet ikke helt. Det er to muligheter. Enten går hun i hi et annet sted, eller så skipper hun å føde ett år. Hvor mye energi vil hun bruke på å lete opp et dårligere alternativ? sier han.

En mulighet for noen er å følge iskanten østover til Frans Josefs land og gå i hi der, i stedet for å sette snuten sørover mot fast grunn på Svalbard. Men datagrunnlaget er foreløpig for tynt til å konkludere med noe.

Se bildet større

2014: Iskartet for samme tid i fjor viser eksepsjonelt gode isforhold, med tjukk drivis langs østkysten av Svalbard og helt ned til Hopen. FOTO: Istjenesten / Meteorologisk institutt

– Et annet spørsmål er hvor mye de selv forstår, om sannsynligheten for at det er god is i de og de områdene? Forstår ei binne som står opp i iskanten at det er lite is i fjordene på Svalbard, og derfor velger å gå til Frans Josefs land i stedet? spør han.

Aars legger til at mye tyder på at binnene foretrekker å dra tilbake til de samme hiområdene år etter år.

– Det er også genetiske undersøkelser som antyder at unger vil bruke samme sted som mødrene.

Påvirker overlevelsen

Mye tyder på at hispørsmålet har en effekt på overlevelsen til ungene, som bare er rundt en halv kilo tunge ved fødselen.

I mars eller april, når de typisk forlater hiet med mor, er de gjerne rundt ti kilo tunge og godt feitet opp av næringsrik melk. Men det krever at mor har gode fettreserver å gå på.

– Det finnes studier som viser at de årene hvor binna kom sent i hi, så fikk ungene lavere vekt. For hver uke hun bruker på å lete etter et nytt sted, mister hun energi, sier Aars.

Knallbra i fjor

Mens vinterens isutbredelse foreløpig er rekordlavt, var fjorårets sesong en av de beste på lenge (se kart til høyre). Allerede i oktober begynte iskanten å sno seg langt sørover. Først til Nordaustlandet og deretter Kong Karls Land, østkysten av Spitsbergen, Barentsøya, Edgeøya og så Hopen.

Konsekvensene av dette var tydelige under årets feltarbeid, ifølge polarinstituttet.

Se bildet større

Sist vinter, da det var et eksepsjonelt godt isår, observerte besetningen på Hopen 30 bjørner innen midten av januar. FOTO: Bjørn Ove Finseth

«Totalt håndterte vi 63 isbjørn på våren. Av disse var (...) 19 unger av året. Andelen binner av året var over normalen, og reflekterer trolig et bra isår fra 2014-2015, samt at året før var dårlig slik at mange binner var uten unger og paret seg i 2014», heter det i rapporten oversendt til Sysselmannen.

– Isen ble dessuten liggende lenge, noe som betyr at mange bjørner går inn i denne vinteren i bra form. Det blir spennende å se hvordan neste vår blir. Det veksler alltid mellom gode og dårlige isår, men i det siste har det blitt flest dårlige, sier Aars.

Isen forsvinner

Ifølge istjenesten ved Meteorologisk institutt må vi helt tilbake til 1991 for å finne mindre is på denne tida av året rundt Svalbard.

– 1. desember var arealet på iskartet 202.155 kvadratkilometer. Dette er 125.544 kvadratkilometer under gjennomsnittet fra 1981 til 2010, opplyser de.

Mens det kan være enorme variasjoner fra år til år, og mange ulike faktorer som spiller inn, er trenden likevel tydelig. I løpet av det siste halve århundret har det blitt mindre is i Arktis, både i utbredelse og tykkelse.

– Sjøisutbredelsen for oktober går i gjennomsnitt ned med 6,73 prosent hvert år, skriver National Snow and Ice Data Center (NSIDC) i sin siste oppdatering.

Det er ikke fullt ut kjent hvordan reduksjonen har påvirket isbjørnbestanden, og hva som blir konsekvensen av at de får stadig mindre jaktmarker og dårligere tilgang til gode hiområder i framtida.

Basert på ferske tall og beregninger, gikk Verdens naturvernunion (IUCN) for et par uker siden ut og advarte om at den trolig vil synke kraftig.

– Klimaendringer vil fortsatt true isbjørnen. Det er en stor sannsynlighet for at den globale bestanden vil gå ned med over 30 prosent de neste 35 til 40 åra, sier Inger Andersen, generaldirektør i IUCN, ifølge Reuters.

Resultatet av årets norske telling av barentsbestanden blir ikke klart før senere i desember.

Prosjektet, som i utgangspunktet skulle inkludere Frans Josefs Land, ble amputert av lite samarbeidsvillige russere og dårlig vær.

– Vi jobber overtid med dataene nå, og håper å ha noe klart nærmere jul. Arbeidet er ganske vanskelig, sier han.

Siste nytt i Nyheter

Nominert til ærespris for arbeidet under skredet

Sysselmannsførstebetjent Trond Olsen ledet redningsarbeidet.

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!