Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Trenger mer info for å trygge byen

Professor Hanne Christiansen ved Unis leder avdelingen for arktisk geologi ved Unis. Hun forteller at da skredene gikk falt det 18 millimeter regn med en intensitet på opp til 2,8 millimeter per time over en tolvtimersperiode. Dette skjedde samtidig som landskapet hadde sin maksimale opptiningsdybde og etter en veldig våt sommer med 138 millimeter nedbør siden 1. juni. FOTO: Ole Humlum

Trenger mer info for å trygge byen

Unis-geologer mener det blant annet må etableres målestasjoner som kan hjelpe til å forutse når skred kan true byen.

Tekst:

Publisert:

Da det ble sendt ut Obs-varsel om mye regn i Longyearbyen før helgen, tok Kjersti Olsen Ingerø som er konstituert sjef for teknisk sektor i Longyearbyen lokalstyre kontakt med Unis.

– Vi bestilte en rapport som kunne dokumentere hvordan naturen taklet nedbøren med de forutsetningene som lå til grunn da været traff, sier Ingerø.

Hun forteller at Longyearbyen lokalstyre (LL) jobber med å få dannet et grunnlag slik at man i framtida skal bli flinkere til å forutse hva som kan skje.

Rapporten var klar onsdag og ble skrevet av en gruppe geologer ved Unis. De observerte flere jord- og flomskred i området ved Longyearbyen. Noen små, mens flere flomskred kom helt ned i lavlandet fra fjellsidene. Skredet ved kirkegården er stort i Svalbard-sammenheng.

– Det flyttet opp mot 5.000 kubikkmeter masse ned av fjellsiden, over veien og ned mot Longyearelva, forteller professor Hanne Christiansen ved Unis.

Sist det var så stor skredaktivitet her var sommeren 1972, hvor også flere skred kom ned til byen.

Trenger mer data
Basert på skredene i helgen, og ikke minst snøskredet 19. desember i fjor, mener hun det er behov for målestasjoner som hver time måler nedbør, snødybder, vanninnhold og temperatur i bakken ned til permafrosten.

De trenger slik data for å kunne varsle fare for snø-, jordskred og flomskred på beste måte.

I forkant av regnværet forrige helg satte Unis-geologene ut egne nedbørsmålere som kunne gi data om nedbørsintensiteten minutt for minutt.

– Det å kunne beregne nedbørintensiteten ser ut til å være viktig for når skred eventuelt går, forteller Christiansen.

Professoren mener også at det må diskuteres måter å samle inn, behandle og dele data fra slike stasjoner til offentligheten, overvåknings-, utdannings- og forskningsformål. Gjennom det kan Longyearbyen utvikle et system for å modellere ulike skråningsprosesser, som kan brukes når det skal tas beslutninger om innbyggernes sikkerhet. I tillegg vil man lære mer om hvordan Svalbard-landskapet responderer på store nedbørsmengder i forskjellige årstider.

Med i NVEs rapport
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal i løpet av måneden ha klar sin skredrapport for Longyearbyen.

– Den vil beskrive slike type hendelser som vi nå har hatt. Det som skjedde i helgen er også nyttig for å få en oversikt over hva som kan være et trusselbilde framover, sier Knut Ivar Aune Hoseth ved skred- og vassdragsavdelingen til NVEs region nord.

Han forteller at de sammen med LL og Sysselmannen har startet arbeidet med å finne ut hvordan bebyggelsen kan sikres Det er snakk om to mulige grep. Det ene er å hindre skred fra å nå bebyggelse gjennom varsling eller permanente sikringstiltak. Det andre er å flytte bebyggelse som kan være skredutsatt.

Snøskredvarslingen startet
I går satte NVE i gang varslingsarbeidet for snø- og sørpeskred i Longyearbyen for sesongen.

– Vi har ennå ikke grunnlag til varsling med tanke på flom- eller jordskred annet enn på generell basis. Det er viktig å skaffe seg mer erfaring og kunnskap og sørge for at man bruker den framover, sier Hoseth.

Han forteller at de ennå ikke har vært i kontakt med Unis når det gjelder flom- og jordskred.

– Der har vi nok en vei å gå, men når det gjelder snøskredvarsling har vi dratt Unis aktivt inn. Jeg mener det vil være positivt å bruke lokal kompetanse også når det gjelder jord- og flomskred. Så tar vi nå også initiativ til mer erfaringsutveksling mellom fastlandet og Svalbard, sier Hoseth.

Følger fortløpende
Veien mellom det gamle museet og Huset ble stengt lørdag morgen etter at et jord- og flomskred fra Platåberget gikk over veien. Samme dag ble også veien inn til Endalen stengt. Sysselmannens helikopter fløy over Longyearelva for å se at det ikke var dannet propper der som kunne føre til flom. De fløy også over sidedalene til Longyearbyen for å se om det hadde gått flere skred. Natt til onsdag gikk det som trolig var et steinras mellom Tverrdalen og Sverdrupbyen.

De kommende dagene er det meldt mildvær og mer regn.

– Vi må ha kontinuerlig samtale med fagfolk og så spørs det om været treffer og om det er mer som skjer, sier Kjersti Olsen Ingerø.

Hun legger til at det var viktig for LL at Sysselmannen stilte med helikopter lørdag slik at de kunne komme opp for å se hva som skjedde med naturen etter regnet.

– Vi så at mange bekker forsvant inn i bakken og vi fikk avkreftet at det var propp i elva som kunne føre til en flombølge i elveleiet. Det skal gjøres en vurdering med tanke på de som skal ut og jobbe også, sier hun.

Se bildet større

Alexander Prokop scannet tirsdag skredområdet ved kirkegården med laser. De tykkeste lagene etter skredet er opp til fem meter tykke. FOTO: Holt Hancock

Se bildet større

I en rapport til Longyearbyen lokalstyre har Unis-geologene laget en oversikt over jord- og flomskredene som gikk i helgen (markert med gult). FOTO: Unis/Norsk Polarinstitutt (kartgrunnlag)

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!