Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Starter arktisk sikkerhetssenter

Hanne Christiansen er leder for geologiavdelingen ved Unis. Hun tror de planlagte sikkerhetskursene vil bli populære. FOTO: Ole Humlum

Starter arktisk sikkerhetssenter

Unis har startet arbeidet for et eget studie innen arktisk sikkerhet. De vil også styrke samarbeidet med lokale myndigheter, og kurse den gjengse innbygger.

Tekst:

Publisert:

Den arktiske naturen er i endring. Det siste året har Longyearbyen blitt rammet av et stort snøskred fra Sukkertoppen som tok liv, og uvanlig mildt og vått vær som har ført til jordskred og evakueringer.

Samtidig er interessen for å utvikle Arktis økonomisk og politisk stor. Konsekvensen er at man må øke kompetansen på hvordan man kan operere trygt.

Unis har i flere år kurset studenter, ansatte og andre tilknyttet institusjonen i praktisk feltsikkerhet. Nå vil de styrke dette tilbudet og i tillegg kombinere det med naturfaglig viten fra fagavdelingene sine og risikoteori. Ambisjonen er at dette skal bli en ny avdeling eller et tverrfaglig senter.

– Vi har lenge visst at den kompetansen vi sitter på når det gjelder kursing i feltsikkerhet er viktig. Vi har bygget videre på den og ønsker å gjøre den forskningsmessig forankret, og blant annet se på hvordan man lager sikkerhetsvurderinger på ulike områder. Vi har forskere som vet mye om isbreer, sjøis, geologi og farlige dyr. Nå skal vi bruke deres kunnskap til å bygge opp en ny type kunnskap, sier Hanne Christiansen.

Hun er leder for geologiavdelingen ved Unis, og en av initiativtakerne til Arctic Safety Centre.

Prøveprosjekt
Allerede i begynnelsen av desember i fjor fikk Unis penger av Utenriksdepartementet til et treårig prosjekt. Nå har de fått flere samarbeidspartnere både lokalt, nasjonalt og internasjonalt og er i full gang med å utvikle en kursportefølje på masternivå.

I tillegg vil de utvikle opplæringen i praktisk feltsikkerhet for ansatte ved arktiske feltstasjoner.

– Vi har flere arbeidsgrupper som ser på ulike områder. Forrige uke så vi på hvordan naturvitenskapelig kunnskap kan brukes i en sikkerhetssammenheng, sier Christiansen.

I august ble Ann Christin Auestad ansatt fulltid som prosjektleder for sikkerhetssenteret.

– Jeg tror det har et stort potensial. Mange ønsker å bidra og ser behovet for et slikt sikkerhetssenter, sier Auestad som har bakgrunn fra lignende arbeid i Statoil.

I tillegg er flere forskere knyttet til prosjektet i deltidsstillinger.

Etter prosjektperioden må studiene enten inngå som en del av Unis sitt studietilbud, eller opprettholdes som et senter med ekstern finansiering.

Ny vei
Christiansen mener dette er nok en ny vei for Longyearbyen inn i fremtiden.

– Vi ligger midt i Arktis og er mest tilgjengelig i Arktis. Derfor er det smartest å legge en slik aktivitet hit. I tillegg kan det bli bra for byens profil, det vil blant annet være viktig for de mange som jobber i reiselivet. Vi skal være med på å utvikle byen som et førsteklasses sikkerhetslaboratorium, sier hun.

Hun legger til at det blir et stort spenn i det senteret vil tilby, fra den enkeltes praktiske ferdigheter til mastergrader i arktisk sikkerhet.

Lokale rådgivere
Sikkerhetssenteret vil også bidra lokalt, slik som Unis har gjort under det kraftige regnværet de siste månedene. Dette kan brukes både til forskning og evalueringer og vurderinger for lokale myndigheter.

– Man har eksperter på fastlandet, men myndighetene kan også be om assistanse fra lokale eksperter. Vi har et høyt utdannet miljø i en svært liten by, sier Christiansen.

Hun forteller at studenter og forskere ved Unis har vært ute og gjort observasjoner for Longyearbyen lokalstyre under det kraftige regnværet byen har hatt de siste månedene.

– En av de tingene vi skal se på er hvordan vi kan bruke slike hendelser i utdanningen, sier hun.

– Betyr dette at dere i større grad vil følge opp naturfarer som kan true Longyearbyen?

– Det har vi alltid gjort, men dette vil være en kraftig styrking av det lokale samarbeidet. Vi må blant annet finne ut hvilke målinger vi trenger for å gi bedre råd. Jeg tror at tiden er riktig, ikke minst på grunn av skredet i fjor og regnværet i år, sier hun.

Blant samarbeidspartnerne er Sysselmannen, Longyearbyen lokalstyre, Norsk Polarinstitutt, Pole Position, Lufttransport, flere norske universiteter og en sammenslutning av arktiske universiteter.

Nøkkelord

Se bildet større

Hanne Christiansen og flere geologer fra Unis fulgte med på regnværet i oktober, og følgene av det, på oppdrag fra Longyearbyen lokalstyre. Her ved jordskredet ved kirkegården. FOTO: Ole Humlum

Se bildet større

Forrige helg ble det holdt workshop for å etablere et pilotemne som skal gjennomføres ved Unis i forbindelse med Arctic Safety Centre. Prosjektleder Ann Christin Auestad i midten (i blått). FOTO: UNIS

Siste nytt i Natur og miljø

Longyearbyen regner bort

Uken ble ikke som de hadde tenkt, hverken for konferansedeltakerne eller turistene som er på bryllupsreise. Les historiene og se bildegalleri her.

Fangstmannsskifte til sommeren

Sysselmannen søker nye fangstfolk på Austfjordnes. Sysselmannen har allerede fått flere henvendelser fra folk som ønsker å overvintre.

Banebrytende forskning

Helt ny teknologi blir tatt i bruk for å lære mer om livet i havet i polarnatten.

 
Slik kan byen skredsikres

Det er fullt mulig å sikre de skredutsatte områdene i Longyear­byen permanent, men det vil koste. Å sikre byen mot skred, kan få en prislapp på over 180 millioner kroner.

Evakuering kan bli løsningen

NVE skal anbefale hva slags skredsikring Longyearbyen skal ha. Det er ikke sikkert at konklusjonen blir permanente tiltak.

Breene åpnet – isen kan stenges

Oppdatert forskrift åpner for at turister kan kjøre via breene til Pyramiden, og at Sysselmannen kan stenge fjorder av hensyn til dyrelivet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!