Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Økt bresmelting har blitt en viktig matstasjon

Foran Kronebreen i Kongsfjorden virvles det opp store mengder næring, som trekker til seg fugler, fisk og dyr. Både smeltevannet og kalving er viktig for dyrelivet. FOTO: Ole Magnus Rapp

Økt bresmelting har blitt en viktig matstasjon

For bjørn, sel, fisk og fugl.

Tekst:

Publisert:

Stadig større smelteelver renner under isbreene og ut i sjøen. Her graver strømmen opp bunndyr, vannmassene trekkes med og store mengder næringsrik mat virvles opp til overflaten.

Det pågår samtidig mye forskning på svalbard-breenes smelting, og nye metoder benyttes for å måle reduksjonen. Man antar at mellom fire og åtte kubikkilometer med isbre forsvant siste år.

Mer næring

Smeltingen fører til større breelver, som er positivt for næringsproduksjonen i havet. Også når breene kalver, virvles det opp næringsstoffer fra bunnen.

Tidligere lå havisen inntil brefrontene vinterstid. Nå er frontene isfrie en rekke steder og har blitt til viktige matingsplasser for både fugl, fisk og dyr.

Norsk Polarinstitutt har i flere år forsket på fenomenet som oppstår når smelteelvene kommer ut i sjøen.

– I løpet av få år har hele mønsteret endret seg. Virvlene foran de isfrie brefrontene skaper økt næringstilgang, sier Harald Steen som leder Norsk Polarinstitutts senter for is, klima og økosystem. Siden blant annet Kongsfjorden er blitt varmere, har isbreene og breelvene fått økt betydning siden kalvinger og smelting skaper det forskere kaller «lokale arktiske forhold».

Forskerne har studert flere av de store breene på Svalbard, blant dem Kronebreen ved Ny-Ålesund. Litt mildere klima har ført til mer smelting, og økte mengder smeltevann kommer under breene og ut i havet.

Se bildet større

Stadig nye metoder brukes for å måle isbreenes volum. Nylig testet man ut et 3D-kamera fra helikopter. Fra venstre Jack Kohler, Tor Ivan Karlsen og Dimitry Divine, alle fra Norsk Polarinstitutt. FOTO: Ole Magnus Rapp

Dette trekker med seg sjøvannet til en virvel og små krepsdyr og annet snadder fra bunnen trekkes opp.

– Vi ser at sjøfugl i stor grad holder seg foran brefrontene. Også sel har fast tilhold her, og de har en rangordning der eldre sel har faste mat-revirer og jager bort yngre dyr. Alle dyr og fugler vi finner her er i godt hold, sier Harald Steen.

Han påpeker at også isbjørn har oppdaget denne matingsplassen, og noen har spesialisert seg på å ta sel som hviler ut på små isflak.

Forskerne ser også på hva som skjer når breene krymper. Til nå kalver de fleste breene i fjorden, men med tiden vil flere brefronter være på tørt land. Da uteblir den næringsrike strømvirvelen foran breene.

Polsk-norsk forskning

Store ressurser og mye teknologi benyttes for å få oversikt over samlet masse på Svalbards isbreer.

Forskere benytter ulike målemetoder for å kunne se endringene. Både polarinstituttet, Universitetet i Oslo, Unis og polske forskere i Hornsund deltar i dette samarbeidet.

– Kronebreen, for eksempel, har siden 1869 trukket seg nærmere ti kilometer tilbake. Siden 2010 har reduksjonen virkelig skutt fart, og brefronten nærmer seg tørt land, sier breforsker Jack Kohler i Norsk Polarinstitutt som i flere tiår har fulgt utviklingen til Svalbards breer.

-Her benyttes alt fra satellittdata, via faste målepunkter til 3D-foto fra helikopter, sier han.

Se bildet større

Harald Steen leder senter for is, klima og økosystem ved NP. FOTO: Ole Magnus Rapp

Laser og radar

Blant de nye tiltakene er laser fra fly. Her kan man med stor nøyaktighet beregne endringene, ved å sammenligne gamle og nye målinger. Det er også utviklet radar-metoder for å bestemme breenes tykkelse.

– Ved hjelp av ulike metoder kartlegger vi terrenget under breene.  Her ser vi at flere breer som i alle år har ligget utover fjorden, snart trekker seg opp på land, sier Kohler.

Nye målemetoder gjør at man nå vet mer om det totale volumet på Svalbards mange isbreer, og endringene som skjer.

Havet stiger litt

– Breene reduseres med mellom fire og åtte kubikkilometer i året, og tempoet øker. Vår overvåking viser at smeltingen øker i takt med økt luft- og havtemperatur, sier breforskeren. Den økte smeltingen fra Svalbard påvirker også havnivået globalt. Mens Grønlandsisen har ført til en millimeter økning, er Svalbards bidrag beregnet til 0,026 millimeter.

Endringene på Svalbard er synlige en rekke steder. Blomstrandhalvøya i Kongsfjorden er ikke lenger en halvøy, men en øy, etter at isbreene har trukket seg tilbake. Det dukker opp nye landskap, øyer og holmer.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Leteaksjonen er avsluttet

Sysselmannen fikk melding om skred nederst i Longyearbreen kl. 13.53. Etter noen timers søk i skredet er leteaksjonen nå avsluttet.

Skredøvelse søndag

Tidlig søndag ettermiddag skal den årlige skredøvelsen gå av stabelen i nærområdet til Longyearbyen.

En merkedag for frøhvelvet

Frøporsjonene som ble hentet ut fra frøhvelvet i 2015, etter at genbanken i Aleppo i Syria ble ødelagt, kommer tilbake for ny sikkerhetsoppbevaring.

 
Nordpol-flyene vil tilbake

Til tross for fjorårets trussel om flynekt, ønsker russerne å fly til Barneo via Longyearbyen også i vår. Nå er de i dialog med luftfartsmyndighetene.

Krigshelten skal ikke glemmes

Kaptein Trond Vigtel ofret sitt liv for Svalbards frihet, og lokalbefolkningen ønsket at hans grav ble i Longyearbyen.

Jubilerer med solid trøkk

Longyearbyen sykehus er 100 år.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!