Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Økt bresmelting har blitt en viktig matstasjon

Foran Kronebreen i Kongsfjorden virvles det opp store mengder næring, som trekker til seg fugler, fisk og dyr. Både smeltevannet og kalving er viktig for dyrelivet. FOTO: Ole Magnus Rapp

Økt bresmelting har blitt en viktig matstasjon

For bjørn, sel, fisk og fugl.

Tekst:

Publisert:

Stadig større smelteelver renner under isbreene og ut i sjøen. Her graver strømmen opp bunndyr, vannmassene trekkes med og store mengder næringsrik mat virvles opp til overflaten.

Det pågår samtidig mye forskning på svalbard-breenes smelting, og nye metoder benyttes for å måle reduksjonen. Man antar at mellom fire og åtte kubikkilometer med isbre forsvant siste år.

Mer næring

Smeltingen fører til større breelver, som er positivt for næringsproduksjonen i havet. Også når breene kalver, virvles det opp næringsstoffer fra bunnen.

Tidligere lå havisen inntil brefrontene vinterstid. Nå er frontene isfrie en rekke steder og har blitt til viktige matingsplasser for både fugl, fisk og dyr.

Norsk Polarinstitutt har i flere år forsket på fenomenet som oppstår når smelteelvene kommer ut i sjøen.

– I løpet av få år har hele mønsteret endret seg. Virvlene foran de isfrie brefrontene skaper økt næringstilgang, sier Harald Steen som leder Norsk Polarinstitutts senter for is, klima og økosystem. Siden blant annet Kongsfjorden er blitt varmere, har isbreene og breelvene fått økt betydning siden kalvinger og smelting skaper det forskere kaller «lokale arktiske forhold».

Forskerne har studert flere av de store breene på Svalbard, blant dem Kronebreen ved Ny-Ålesund. Litt mildere klima har ført til mer smelting, og økte mengder smeltevann kommer under breene og ut i havet.

Se bildet større

Stadig nye metoder brukes for å måle isbreenes volum. Nylig testet man ut et 3D-kamera fra helikopter. Fra venstre Jack Kohler, Tor Ivan Karlsen og Dimitry Divine, alle fra Norsk Polarinstitutt. FOTO: Ole Magnus Rapp

Dette trekker med seg sjøvannet til en virvel og små krepsdyr og annet snadder fra bunnen trekkes opp.

– Vi ser at sjøfugl i stor grad holder seg foran brefrontene. Også sel har fast tilhold her, og de har en rangordning der eldre sel har faste mat-revirer og jager bort yngre dyr. Alle dyr og fugler vi finner her er i godt hold, sier Harald Steen.

Han påpeker at også isbjørn har oppdaget denne matingsplassen, og noen har spesialisert seg på å ta sel som hviler ut på små isflak.

Forskerne ser også på hva som skjer når breene krymper. Til nå kalver de fleste breene i fjorden, men med tiden vil flere brefronter være på tørt land. Da uteblir den næringsrike strømvirvelen foran breene.

Polsk-norsk forskning

Store ressurser og mye teknologi benyttes for å få oversikt over samlet masse på Svalbards isbreer.

Forskere benytter ulike målemetoder for å kunne se endringene. Både polarinstituttet, Universitetet i Oslo, Unis og polske forskere i Hornsund deltar i dette samarbeidet.

– Kronebreen, for eksempel, har siden 1869 trukket seg nærmere ti kilometer tilbake. Siden 2010 har reduksjonen virkelig skutt fart, og brefronten nærmer seg tørt land, sier breforsker Jack Kohler i Norsk Polarinstitutt som i flere tiår har fulgt utviklingen til Svalbards breer.

-Her benyttes alt fra satellittdata, via faste målepunkter til 3D-foto fra helikopter, sier han.

Se bildet større

Harald Steen leder senter for is, klima og økosystem ved NP. FOTO: Ole Magnus Rapp

Laser og radar

Blant de nye tiltakene er laser fra fly. Her kan man med stor nøyaktighet beregne endringene, ved å sammenligne gamle og nye målinger. Det er også utviklet radar-metoder for å bestemme breenes tykkelse.

– Ved hjelp av ulike metoder kartlegger vi terrenget under breene.  Her ser vi at flere breer som i alle år har ligget utover fjorden, snart trekker seg opp på land, sier Kohler.

Nye målemetoder gjør at man nå vet mer om det totale volumet på Svalbards mange isbreer, og endringene som skjer.

Havet stiger litt

– Breene reduseres med mellom fire og åtte kubikkilometer i året, og tempoet øker. Vår overvåking viser at smeltingen øker i takt med økt luft- og havtemperatur, sier breforskeren. Den økte smeltingen fra Svalbard påvirker også havnivået globalt. Mens Grønlandsisen har ført til en millimeter økning, er Svalbards bidrag beregnet til 0,026 millimeter.

Endringene på Svalbard er synlige en rekke steder. Blomstrandhalvøya i Kongsfjorden er ikke lenger en halvøy, men en øy, etter at isbreene har trukket seg tilbake. Det dukker opp nye landskap, øyer og holmer.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!