Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Hvem døde her?

Sysselmannen og Svalbard Museum skal foreta en nødgraving på Bjørnøya, blant annet for å berge en erosjonstruet grav fra å havne på sjøen. Det er ikke kjent hvem som ligger her, eller hvor vedkommende er fra. Jernkorset er satt opp en gang i nyere tid. I bakgrunnen sees den meteorologiske stasjonen. FOTO: Snorre Haukalid / SYSSELMANNEN

Mysteriet på Bjørnøya:

Hvem døde her?

Arkeologisk nødgraving i sommer.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.06.2015 kl 16:46

Et enslig kors står på stedet hvor et ukjent antall mennesker ligger begravd ved den meteorologiske stasjonen på Bjørnøya.

Ut fra jorda stikker to knokler, rester av benet til et menneske.

Hvem det var, hvor han kom fra og når han døde er et mysterium. Nå skal en arkeologisk nødgraving avsløre svaret, før naturkreftene rekker å skylle levningene på havet for alltid.

– Graven ligger like ved tuftene til en gammel russisk fangststasjon. Første spørsmål er om disse to er knyttet til hverandre. Er det russiske fangstmenn i graven? Er de fra samme tidsperiode? Det er også spennende sett opp mot nederlandske Willem Barents, som oppdaga Bjørnøya i 1596. Når kom russerne etter? spør Snorre Haukalid, kulturminnerådgiver ved Sysselmannens miljøvernavdeling, som er ansvarlige for utgravingen.

– Og det trenger ikke å være russere. Det kan i teorien også være 1600-talls engelskmenn, sier han, og forteller at DNA-analyser vil kunne avgjøre hvor vedkommende var fra.

Erosjonstruet

Teamet reiste mandag til Bjørnøya for å starte på den fire uker lange utgravingen. Graven ligger rett ved sjøen og trues av en hissig jorderosjon.

Minst to kister har allerede gått tapt. Utover det synlige lårbeinet fra én person, er det ukjent hvor mange som ligger begravet der.

Historisk

Dette blir den første arkeologiske granskningen av en russisk fangststasjon på Bjørnøya, og det finnes få skriftlige kilder om hva de gjorde her. De såkalte pomorenes aktivitet er en hvit flekk på Svalbards kulturhistoriske kart.

– Men vi har gravd opp mange russiske lokaliteter på Spitsbergen. Det blir interessant å sammenlikne de med funn fra Bjørnøya, sier Haukalid.

Tora Hultgreen, arkeolog og direktør ved Svalbard Museum, som har ansvaret for å håndtere og katalogisere funnene, legger til at de blant annet vil finne ut om den russiske overvintringsfangsten på Bjørnøya startet tidligere enn den gjorde på Spitsbergen.

– Det er flere måter vi kan datere på funnene våre på. Vi kan for eksempel være så heldige at vi finner en mynt eller inskripsjoner på en gjenstand. Jeg har også trua på at karbon 14-dateringer kan si noe om det er fra 15-, 16-, 17- eller 1800-tallet, sier hun.

Graver i søpla

I tillegg til graven og bygningstuftene, skal arkeologene gå gjennom et såkalt kulturlag. Det inneholder blant annet bein, keramikk og avfall.

– Det inneholder alt de har kastet og forbrukt. Det er viktig for oss å få ut alle bein, og se hvilke arter de har benyttet seg av. Har de drevet med fiske? Var fugl en del av kostholdet? spør Hultgreen.

Problemet er at Barents er flink til å beskrive det de ser i 1596.

Var i området

Akkurat når russerne ankom Svalbard og startet overvintringsfangst er et kontroversielt tema.

Ifølge Hultgreen er det vedtatt at de var godt i gang på blant annet Novaja Semlja i øst på 1500-tallet, altså før Willem Barents offisielt oppdaget Svalbard.

Russiske historikere og arkeologer mener de kan ha etablert seg på Bjørnøya på den tida, før Barents kom. Det er imidlertid lite trolig.

– Problemet er at Barents er flink til å beskrive det de ser i 1596. Om de hadde observert hytter, kors eller mennesker her, ville de sannsynligvis ha skrevet det ned, sier Haukalid.

Alt som graves opp i løpet av ekspedisjonen bringes tilbake til Longyearbyen og gjøres tilgjengelig for forskere.

– Vi vet så lite om den russiske fangsten. Hva de gjorde i det daglige. Det er bare utgravinger som kan si noe om det. Arkeologien starter der de skriftlige kildene slutter, sier Haukalid.

Går på sjøen

Det var på slutten av 90-tallet at Sysselmannen iverksatte et prosjekt for å overvåke erosjonen.

Årlig forsvinner en mengde kulturminner på havet, etter hvert som vannet graver seg innover i strandsonen. Det er umulig å redde alle, men viktig å finne de som har størst vitenskapelig verdi, sier Tora Hultgreen.

– Problemet akselerer i takt med klimaendringene. Nå som det er mindre is får havet større mulighet til å gnikke mot land.Vi har hatt nødgravinger nesten hvert år siden kulturminnevernet ble opprettet, sier hun.

Hvis vi forstår mest mulig av fortiden, er vi bedre rustet til å gå framtiden i møte, fastslår Dag Nævestad, maritim arkeolog og ekspedisjonsdeltaker fra Norsk maritimt museum.

– Hvordan spiste de? Hvordan levde de? Og hvordan døde de? spør han.

Se bildet større

To bein stikker ut fra jorda. Siden det var tradisjon å begrave folk liggende med hodet mot vest, er overkroppen trolig fortsatt bevart. FOTO: Snorre Haukalid / SYSSELMANNEN

Se bildet større

F.v.: Arkeolog Arild Skjærland Vivås ved Sysselmannen (SMS), arkeolog Sverre Haukalid ved SMS, direktør og arkeolog Tora Hultgreen ved Svalbard Museum, konservator Sander Salnes ved Svalbard Museum og maritim Arkeolog Dag Nævestad ved Norsk Maritimt Museum gjør siste finpuss på planene. FOTO: Geir Barstein

Siste nytt i Nyheter

Medpolitikere reagerer på soloutspill

Høyre, Venstre og MDG reagerer på at lokalstyreleder Arild Olsen ikke snakket på vegne av lokalstyret under torsdagens høring om Svalbardmeldingen.

Misfornøyd med veiene

Svalbard Maxi Taxi prøver så langt det lar seg gjøre å unngå turer ut til Bjørndalen. Daglig leder Rune Moen er alt annet enn fornøyd med veiene i Longyearbyen.

Utforkjøring ved Nybyen

En bil endte fredag morgen i grøfta mellom skolen og Nybyen.

Vil styrke barnevern

Leder i familie- og kulturkomiteen, Svein Harberg, mener barnevernet bør styrkes slik at det blir et kompetansemiljø.

Færre småbarn

Fra 157 til 98 småbarn på tre år.

Barnebok om viktig tema

Forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk polarinstitutt har sammen med forfatter Kirsti Blom lansert en barnebok som tar for seg problematikken rundt plastsøppel i havet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!