Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Havsula har kommet for å bli på Svalbard

To par havsuler etablerte seg på Bjørnøya i 2011. I år ble det registrert over 60 individer. FOTO: Rob Barrett / Tromsø museum

Havsula har kommet for å bli på Svalbard

"Veksten vi ser nå er så rask at det ikke kan være snakk om rekruttering fra unger som er født på Bjørnøya."

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.08.2015 kl 23:47

To par etablerte seg som de første hekkerne på Bjørnøya i 2011.

Siden har bestanden eksplodert, ifølge Hallvard Strøm, ansvarlig for Norsk polarinstituttts sjøfuglestudier på øya.

– I år har vi registrert 25 hekkende par, og over 60 individer på det meste. I år blir det trolig en god ungeproduksjon, forteller han etters årets feltarbeid.

Konkurranse

Havsulene har slått seg ned på Alkeholmen ved sørspissen av øya, hvor de deler plassen med hele 30.000 lomvier og havhester.

– Men med sin overlegne størrelse er ikke dette noe problem for havsula, ifølge Strøm, som ikke tror nykommerne vil utkonkurrere de «gamle» artene på stedet.

– Det er mye ledig areal på holmen, og de utnytter større byttedyr enn de andre sjøfuglartene på Svalbard. De spiser større fisker enn de andre, forteller han

Men nøyaktig hva de spiser er fortsatt et mysterium.

– De bor bare på Alkeholmen, og den er relativt uinntakelig med bratte sider. Derfor har vi ikke kommet oss opp for å granske dem nærmere. Vi må nøye oss med å observere på avstand med teleskoper.

Ukjent kosthold

På fastlandet er sild, makrell, sei og lodde viktige byttedyr. Havsulene fanger dem ved å suse ned mot vannet i hastigheter rundt 100 kilometer i timen.

– Det er nærliggende å tro at lodde er viktig for Bjørnøya-bestanden, som for de fleste andre sjøfuglene på øya. Fisken svelges hel og gulpes opp igjen når foreldrene kommer tilbake til ungen i reiret, forteller han.

Havsulene er ikke bare nye på Svalbard, men også i kongeriket.

Den første kolonien ble etablert på Runde i 1946, og siden har de spredt seg nordover. Fugleforsker Strøm tror de vil bli stadig flere på Bjørnøya i de neste ti åra.

– Veksten vi ser nå er så rask at det ikke kan være snakk om rekruttering fra unger som er født på Bjørnøya. De reproduserer ikke før de er fire til seks år gamle. Dette er fugler som kommer fra andre steder og slår seg ned, men vi vet ikke fra hvor, sier han.

Komplisert

Årsaken til at de – i likhet med mange andre arter – har kommet rekende nordover er ikke kjent.

– Hvorvidt havsulens etableringer på Svalbard er relatert til et varmere klima er vanskelig å si, på grunn av ekspansjonen de har hatt de siste 70 åra. Det er nok en blanding av flere forskjellige grunner, men varmere hav er neppe noen ulempe, sier Strøm.

Han varsler mer forskning på arten på Bjørnøya i åra som kommer.

– Nå er de del av den faste overvåkninga. Vi har god oversikt over holmen, og vi vil nok vurdere om vi skal ta oss opp. Men foreløpig er det ikke aktuelt, sier han.

Se bildet større

Arten har slått seg ned på Alkeholmen, som er meget vanskelig å komme seg opp på for forskere. FOTO: Hallvard Strøm / Norsk polarinstitutt

Se bildet større

Havsula har slått seg ned blant 30.000 lomvier og havhester. Alkeholmen likner veldig på hekkeplassene de bruker i sør, ifølge Strøm. FOTO: Hallvard Strøm / Norsk polarinstitutt

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!