Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Frykter for framtida til Svalbard-planter

Myrsildre er vanlig mange steder på Svalbard. Den er dekorativ så vel som hardfør. Plantelandskapet på øygruppa kan gjennomgå store endringer i tida som kommer, grunnet et varmere klima. FOTO: Ole Magnus Rapp

Klimaendringer:

– Frykter for framtida til Svalbard-planter

Og kanskje kommer multene for fullt.

Tekst:

Publisert:

Blant annet trekkfuglene bringer frø nordover. Det samme gjør både vind og havstrømmene. Også vi mennesker har med oss frø i klær og skosåler.

– Til nå har de fleste av de nye artene ikke overlevd. Men nå ser vi at litt høyere temperatur gjør at nye arter etablere seg, sier Inger Greve Alsos som er professor i botanikk ved Norges arktiske universitet. I mange år har hun forsket på Svalbards vegetasjon, og har sett en rask utvikling.

Skjønte ikke bæra?

Multebær er en art som har vært lenge på Svalbard, kanskje 4-8000 år, men i vår tid kjenner man kun til et modent bær.

Multeplanten finnes på seks lokaliteter, men «multemyrene» er små, gjerne 10x10 meter, eller mindre.

På Artsdatabankens rødliste var multe lenge en kritisk truet art, men er på den siste oppdaterte listen endret til «sterkt truet».

Se bildet større

Multer kan bli et velsmakende syn i framtida. Svalbardposten gjør for ordens skyld oppmerksom på at illustrasjonsbildet er tatt av et eksemplar på fastlandet. FOTO: Ole Magnus Rapp (illustrasjonsbilde)

Blant annet på Kapp Thordsen og på Ekmannfjellet er det multeplanter, men problemet er at han og hunplantene er for lang fra hverandre.

På Rusanovodden nord for Colesdalen skal det våre noen få både hun og hann-planter, men ingen bær er observert der.

Derimot ble det funnet et modent multebær på Sveaneset i 1998, ifølge Rødlisten, og ifølge ubekreftede i rykter i lokalsamfunnet ble bæret spist av en Sysselmann-ansatt.

– Multe er en art som vil trives med litt varmere klima. Hittil kan problemet være både lav temperatur og at det er for langt mellom han- og hunnplantene. Men øker temperaturen, øker også sjansen for modne bær, sier Inger Greve Alsos.

Løvetann

Av arter som mennesker har innført er ugressløvetann i ferd med å etablere seg, det samme er vinterkarse.

Hundekjeks kunne blitt et problem i Barentsburg, men her stilte folk fra Sysselmannen og gruveselskapet opp og fjernet alle de fant.

Tromsøpalmen som er elsket og hatet på fastlandet kan også komme til Svalbard, men krever to-tre grader høyere temperaturgjennomsnitt om sommeren.

– I tillegg til multe er krøkebær og blokkebær etablert på Svalbard. Krøkebær fant vi like ved Huset. Også disse vil trives bedre i litt mildere klima, sier botanikkprofessoren.

Se bildet større

Botanikkprofessor Inger Greve Alsos er bekymret for flere av Svalbards planter, dersom temperaturene fortsetter å øke. FOTO: Ole Magnus Rapp

Dvergbjørk

Svalbard har ikke trær, men her finnes busker.

En miniutgave av dvergbjørk vokser kun i Colesdalen og Adventdalen i dag.

Noen er så små at man må vite hva man leter etter for å finne «treet».

Studier av fossilt DNA viser at dvergbjørk vokste ved Skartjørna for flere tusen år siden da klimaet var en til to grader varmere, og derfor forventer vi at den vil spre seg igjen ved dagens oppvarming.

– Samtidig som vi ser at enkelte arter vil trives bedre, frykter vi for fremtiden til flere høyarktiske planter når klimaet endres, sier hun.

Kuldeglad

Sabinegress på Reinsdyrflya ønsker det kaldt, og kan forsvinne.

Ved den varme kilden i Bockfjorden finnes det ett individ av arten marinøkkel.

Den er selvsagt ekstremt sårbar, og Alsos håper den får være i fred for dyr, klima og mennesker.

Se bildet større

Tuesildre liker å stå tett og lyser opp landskapet. FOTO: Ole Magnus Rapp

Nylig presenterte Inger Greve Alsos ny forskning som viser at Svalbards opprinnelige vegetasjon er hardfør, og vil klare en temperaturøkning på to grader.

Forskeren og hennes medarbeidere har benyttet en ny metode der de henter opp fossilt DNA av planter som har vokst ved Skartjørna.

De eldste undersøkte plantene levde for 8600 år siden.

Hardfør vegetasjon

– Konklusjonen er at de fleste eksisterende planter på Svalbard har en imponerende evne til å overleve endringer i naturen.

Reinrose, for eksempel, har vi funnet gjennom alle de 8600 årene som er undersøkt, sier forskeren.

Samtidig aner hun farer som kan endre vegetasjonen dramatisk.

– Vi forventer en temperaturøkning på 2-4 grader de kommende hundre år. Det kan føre til endringer som aldri tidligere har funnet sted, sier Inger Greve Alsos.

temperaturgjennomsnitt om sommeren.

– I tillegg til multe er krøkebær og blokkebær etablert på Svalbard. Krøkebær fant vi like ved Huset. Også disse vil trives bedre i litt mildere klima, sier botanikkprofessoren.

Nøkkelord

Siste nytt i Natur og miljø

Longyearbyen regner bort

Uken ble ikke som de hadde tenkt, hverken for konferansedeltakerne eller turistene som er på bryllupsreise. Les historiene og se bildegalleri her.

Fangstmannsskifte til sommeren

Sysselmannen søker nye fangstfolk på Austfjordnes. Sysselmannen har allerede fått flere henvendelser fra folk som ønsker å overvintre.

Banebrytende forskning

Helt ny teknologi blir tatt i bruk for å lære mer om livet i havet i polarnatten.

 
Slik kan byen skredsikres

Det er fullt mulig å sikre de skredutsatte områdene i Longyear­byen permanent, men det vil koste. Å sikre byen mot skred, kan få en prislapp på over 180 millioner kroner.

Evakuering kan bli løsningen

NVE skal anbefale hva slags skredsikring Longyearbyen skal ha. Det er ikke sikkert at konklusjonen blir permanente tiltak.

Breene åpnet – isen kan stenges

Oppdatert forskrift åpner for at turister kan kjøre via breene til Pyramiden, og at Sysselmannen kan stenge fjorder av hensyn til dyrelivet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!