Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Frykter at bestanden går ned

I helga startet det store prosjektet med å telle isbjørnbestanden i den norske delen av Arktis. FOTO: Geir Barstein

Isbjørntellingen er i gang:

Frykter at bestanden går ned

Men russernes «njet» gjør arbeidet vanskeligere.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.08.2015 kl 20:41

Forskerne forlot Longyearbyen med RV «Lance» sist fredag og skal bruke fire uker på tellingen, den første av sitt slag siden 2004.

Også KV «Svalbard» og helikoptre deltar i toktet som ledes av Norsk polarinstitutt (NP).

Thor Severin Larsen, isbjørnekspert og en pioner innen forskningen, er spent på resultatet. Klimaendringer får konsekvenser for havisen og bjørnenes tilgang på mat, men det er ikke kjent hvordan dette har påvirket populasjonen.

– Jeg er bekymret for at når isen forsvinner rundt yngleområdene på Kong Karls Land, så blir det færre hi. Produksjonen går ned. Konsekvensen er at bestanden i beste fall er stabil, og i verste fall i nedgang, sier Larsen, som ikke er involvert i prosjektet.

Fredningseffekten

Isbjørnjakta i tidligere tider er en annen x-faktor.

Fangststatistikken viser at det ble tatt 30.294 bjørner på Svalbard i perioden 1871 til den ble totalfredet i 1973, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Bestander trenger tid til å hente seg og vokse tilbake til normalen etter store innhugg.

Dette kan kamuflere og på overflaten «veie» opp de negative påvirkningene fra klima- og miljøforandringer.

En måte å se forbi dette på, er ved fastslå den prosentvise andelen binner med årsunger i observasjonene.

– Dersom den går ned sammenliknet med tidligere tellinger, kan det være en indikasjon på det jeg frykter: At bestanden er i tilbakegang, sier Larsen.

Barentshavbestanden ble i 2004 estimert til å være mellom 1900 og 3600 individer fordelt på Svalbard i Norge samt Frans Josefs land og det nordøstlige Russland.

Mister mye

Halve sammenlikningsgrunnlaget forsvinner nå som russerne sa nei til å samarbeide i år.

– Slik jeg ser det, får de ikke utført tellinger på et viktig område til den felles bestanden. Da spørs det hvor representativt tellingen blir. Det var veldig synd at vi fikk nei fra russerne, sier Larsen.

Hvorfor russerne plutselig snudde i det mye omtalte prestisjeprosjektet er ikke offentlig kjent, men resultatet er uansett det samme: Bestanden på russisk side forblir inntil videre ren gjetting.

– Uheldig

Øystein Wiig, professor og isbjørnekspert ved Naturhistorisk museum og Universitetet i Oslo, innrømmer at de er skuffet, og at avslaget gjør det vanskelig å sammenlikne tellingene med 11 års mellomrom.

– Vi må gå inn i 2004-tellingen og hente ut data for de områdene vi sjekker i år. På den positive siden gjør dette at vi har flere ressurser å sette inn i arbeidet på norsk side. Vi må bare gjøre det beste ut av situasjonen, sier Wiig, som er samarbeidspartner i prosjektet.

Tellingen foregår på to fronter og ved hjelp av to ulike metoder.

Enklest er den såkalte totaltellingen.

Da flyr forskerne ut fra Longyearbyen og teller det faktiske antallet bjørner de kan observere langs strendene på Spitsbergen.

Den andre metoden er avhengig av tung matematikk og kompliserte beregninger.

– Den kalles transekttelling og brukes på Nordaustlandet, Edgeøya, Hopen, Karls Land og ved iskanten. Dette er en statistisk tilnærming, sier Wiig.

Da går helikoptret i rette, forhåndsbestemte linjer over landskapet.

Forskerne måler avstanden fra linjen og til bjørnene de observerer.

– Sannsynligheten for å oppdage en bjørn avhenger av hvor langt den er fra helikoptret. Når vi da får mange slike observasjoner, kan vi beregne den statistiske sannsynligheten for å oppdage en bjørn mens vi flyr langs linjene. Vi kan også kalkulere hvor mange vi ikke ser.

– Ut fra dette får vi et anslag på hvor høy tetthet det er av bjørner i området, sier han.

Tirsdag, før Svalbardposten gikk i trykken, var det talt færre bjørner i enkelte områder på Spitsbergen enn i 2004.

– Arbeidet har gått bra. Foreløpig har vi sett litt mindre bjørn enn det vi så på de samme stedene for elleve år siden, men det er altfor tidlig å si noe om den sammenlikningen nå, sier Wiig.

Se bildet større

Thor Larsen, en pionér innen isbjørnforskning og -telling, deltar ikke i arbeidet selv, men følger spent med fra sidelinjen. FOTO: Birger Amundsen (arkivfoto)

Se bildet større

Forskerne flyr i rette linjer over store områder, og noterer ned avstanden til bjørnene de kan se. Ved hjelp av statistiske metoder kan de deretter estimere hvor mange dyr som finnes i området. FOTO: Magnus Andersen / Norsk polarinstitutt

Se bildet større

Noen av bjørnene blir påsatt satellittsendere. FOTO: Magnus Andersen / Norsk polarinstitutt

Se bildet større

Isbjørnekspert Thor Larsen er særlig spent på hvordan klimaendringene har påvirket bjørnenes hiområder. FOTO: Norsk polarinstitutt

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!