Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Forventet flere og større skred

Professor Ole Humlum ved Unis (t.v.) var på befaring med sjef Kjersti Olsen Ingerø for teknisk sektor i Longyearbyen lokalstyre og teknisk sjef Marius Larsen forrige torsdag. Professorens råd var en del av grunnlaget myndighetene brukte for å oppheve evakueringen av Gruvedalen. Her peker Humlum på noen av sprekkene i bakken over bebyggelsen. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Forventet flere og større skred

Flaks gjorde at regnstormen forrige uke ikke førte til større skader. Forskerne tror at frost øverst i bakken beskyttet byen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.11.2016 kl 08:58

Professor Ole Humlum ved Unis var forrige torsdag på befaring over Gruvedalen sammen med representanter fra Longyearbyen lokalstyre. De ville se hvordan bakken reagerte på de rekordstore vannmengdene som falt to dager før. Små sprekker i tundraen tydet på bevegelse, men ikke fare for større skred. Samme dag ble all evakuering av Longyearbyen opphevet.

På kontoret dagen etter forteller professoren at han, og resten av gruppen med geologer ved Unis, hadde forventet mange og store ras etter været som var spådd. Forskerne gikk tilbake i skriftlig materiale. De leste at i 1971 ble Longyearbyen truffet av en regnstorm lik den som kom denne måneden. Den gang kom det langt mindre regn, men det gikk over 80 skred, flere av dem store. I oktober i år gikk det også flere skred etter mindre mengder nedbør.

– Nå ser vi bevegelser, men mitt inntrykk er at det ikke gikk så galt som det kunne ha gjort. For øyeblikket spekulerer vi i hva årsaken er, men jeg har en hypotese, sier Humlum.

Frost beskyttet
Hypotesen går ut på at frost i det øverste laget på bakken hindret vannet i å komme ned i jorda og ned til permafrosten.

– Det var ikke mye, men det var litt frost i en uke. Bakken var frossen, hvor dypt vet vi ikke, sier professoren.

Han går ut fra at bakken var frosset fra 5 til 15 centimeter ned, alt fra hvor høyt over havet den lå. Det milde været og regnet begynte å tine frosten, men det tok noen timer og først sent i regnstormen, når regnet hadde avtatt, nådde vannet ned til permafrosten.

Det er når det er mye vann oppå isen øverst på permafrosten, at friksjonen blir lav og det er stor sjanse for at hele det aktive laget løsner.

– Så vi hadde flaks. Hadde vi ikke hatt frosten, ville vannet kommet tidlig ned til permafrosten og vi ville fått flere og trolig større skred. Der hjalp naturen oss på en god måte, sier Humlum.

Usedvanlig vått
For det var svært vått i terrenget noen dager.

Mens måleren Svalbard lufthavn viste 46,9 millimeter regn i løpet av et døgn fra mandag 7. til tirsdag 8. november, viste Unis sin måler i Adventdalen 75 millimeter regn.

– Det er en tredel av den vanlige årsnedbøren. Det er ingen tvil om at det var usedvanlig mye vann, sier Humlum.

Han legger til at han er ganske sikker på at Unis-måleren ikke viser feil.

– Det er velkjent at regnmålere kan gi feil verdier når det blåser mye. Men da er det i underkant av det som det har vært. Kanskje har vår måler stått mer heldig til enn den på flyplassen, men det kan også være at det har regnet mer i dalen. Som med temperatur kan det være stor lokal forskjell, sier han.

Til sammenligning falt det 33 millimeter regn under regnstormen i 1971.

Professoren var med Sysselmannens helikopter på overflyvning dagen etter det kraftige regnfallet.

– Innimellom snøbygene fikk jeg inntrykk av at naturen vestpå hadde fått mer regn enn lenger inne i Adventdalen. Det underbygger at det kan være store lokale forskjeller, sier han.

Se bildet større

Denne husrekka i Gruvedalen ble evakuert etter at beboere oppdaget sprekker i bakken over. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Ustabilt ved Gruvedalen
På grunn av mørket har geologene ved Unis ennå ikke fått det fulle overblikket over hva som har skjedd i fjellsidene rundt byen. Det de har sett, er flere mindre setningsras som har stoppet av seg selv.

– Min erfaring er at ni av ti skred stopper av seg selv. Men noen ganger fortsetter de ned en skråning som en mudderstrøm og kan ta mer materiale med seg. Vi klarer ikke å forutse hvor det kan skje og ikke, sier Humlum.

Han legger til at når lyset kommer tilbake, vil sikkert flere hundre setningsskred gjøre seg til kjenne, som det i bakken over boligene i Gruvedalen som ble evakuert.

– De viser oss at bakken er potensielt ustabil. Sannsynligvis skjer det ikke noe mer etter slike setningsskred, men på steder hvor det er bygninger må man være på den sikre siden, sier han.

– Vil bakken over husene være mer ustabil i tiden som kommer?

– Nei, nå har den satt seg og vannet er ute av systemet. Det er små og store sprekker og når frosten kommer, vil de hjelpe til med at frysingen går raskere enn den ellers ville ha gjort, svarer Humlum.

Setningene er likevel tegn på at helningene kan bli ustabile når det kommer ekstremt mye vann. Trolig vil det være mulig å fjerne problemet i Gruvedalen med en dreneringsgrøft oppe ved taubanebukkene.

– Den kan først anlegges til sommeren. Litt av problemet er små bekkeløp fra Sukkertoppen som leder vann ned mot bygningene der. Men det er slikt som er vanskelig å se på forhånd. Nå prøver vi å forstå hvorfor det har skjedd og hva vi kan gjøre for å minske problemet for fremtiden, sier han.

Se bildet større

Klubbhuset, brakka og deler av hundegården til Longyearbyen hundeklubb ble evakuert. Her bærer medlemmene ut mat og utstyr de trenger før området sperres av. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Ferdigrast i hundegården
Skredet som gjorde størst skade etter regnværet gikk bak hundegården og tok med seg hele det aktive laget i skrenten der. Humlum tror vann fra dreneringskanalen til bygningen på Kuhaugen førte ekstra mye vann til bakken over hundegården.

– Jeg kan ikke si at skredet ikke kunne ha kommet uansett, men det ekstra vannet gjorde ikke saken noe bedre, sier Humlum.

Han forteller at det samme skjedde ved hundegården som ved kirkegården i oktober. Først gikk det et sammenhengende skred. Så kom vann inn i skredløpet sammen med slam og mudderstrømmer og førte til flomskred i etterkant.

– Vi kan aldri utelukke noe 100 prosent, men hoveddelen av det som kan rase ut ved hundegården har kommet ned. Det vi ser i bunnen av skredet er permafrosten. Den raser ikke, sier Humlum.

Til sommeren vil permafrosten begynne å smelte, og det kan bli litt aktivitet i bakken.

– Det vil ta to til tre år før det stabiliserer seg, men det vil ikke være noen fare. Det er heller ikke fare for at bygningen på Kuhaugen rase ut, sier Humlum.

Se bildet større

Humlum mener det er ferdigrast ved hundegården. Nå ser man rett inn på permafrosten. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Etter at ekstremværet ble meldt, ble store deler av Lia, området ved kirka og Huset evakuert.

– Vi vet fra tidligere at det har gått jordskred i Lia. I 1971 gikk det flere skred der. Det gjorde det også i fjellsiden overfor gamle Longyearbyen. Det skyldes at fjellsidene der har mer finkornet masse enn andre steder i byen. Den drenerer dårligere enn mer grovkornet masse, sier Humlum.

Han legger til at man kan se gamle raspaneler fra 1971.

– Men man kan aldri si eksakt hvor neste ras vil gå, sier han.

Ønsker bedre målinger
Forskerne ser behov for flere målestasjoner som gir resultater i sanntid, for å forstå hva som skjer med bakken.

– For å kunne følge situasjonen fortløpende når vi får mye regn, må vi ha en onlinestasjon som gir oss informasjon om regn og temperaturen i bakken fra overflaten og ned til det aktive laget, sier Humlum.

Unis har i dag en målestasjon på Gruvefjellet, men den gir informasjon med en til to timers forsinkelse. Den måler blant annet temperaturen fra en til fem meter nede i bakken, men viser ikke om bakken er frossen eller tint mellom overflaten og permafrosten.

– Nå sitter vi litt i etterkant og prøver å rasjonalisere og forstå hva som har skjedd. Men vi har et godt grunnlag og driver ikke med ren gjetning, understreker Humlum.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!