Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Feiring og sorg

Etter at isbjørnen var skutt, tok ekspedisjonsleder Kari Kossila (t.v.), Joonas Hiltunen, Mikko Uimonen og Eero Oura bildet som viser at de nådde Spitsbergens nordligste punkt. Flere av dem kan skilte med lange ekspedisjoner i arktiske strøk. Blant annettil Sydpolen og over Grønland. Denne turen gikk fra Rabotbreen til Verlegenhuken, og tilbake til Brucebyen hvor de ble hentet. FOTO: Kari Kossila

Feiring og sorg

Ytterst på tuppen av Verlegenhuken oppdaget de finske skituristene isbjørnen. Alle var på feil sted til feil tid.

Tekst:

Publisert:

Ekspedisjonsleder Kari Kossila har satt kameraet på selvutøserfunksjon og er klar for hurra-bildet. Han, Mikko Uimonen, Eero Oura og Joonas Hiltunen har nådd målet, nemlig Verlegenhuken. Før de får tatt gruppebildet har de skutt en isbjørn.

Den første bjørnen
Det er lørdag 16. april. De fire finnene har forlatt leiren de har slått opp lenger sør. Sekker og ski blir satt ved sjømerket på pynten. Så går de fire helt ut på tuppen av Verlegenhuken med Spitsbergen foran seg og åpent hav i ryggen. Det er tid for å feire. Så ser de en isbjørn på 150 meters avstand.

– Jeg sa: der er den. Det var den første bjørnen vi så. Den kom fort mot oss, forteller Eero Oura som er ekspedisjonens lege.

Han sitter i en sofa ved resepsjonen på Mary-Anns Polarrigg sammen med de tre andre. Det er lørdag og to dager siden finnene kom tilbake til Longyearbyen.

Spiste salami
De forteller at isbjørnen først så på noe av det de hadde satt fra seg ved sjømerket, så kom den mot dem.

– Vi veiva med armene og ropte, men det gjorde bare bjørnen mer nysgjerrig. Den så ikke sky ut, men bestemt, forteller Hiltunen.

De skjøt flere varselskudd med signalpenn og rifle. De første brydde den seg ikke så mye om. Til slutt bestemte den seg likevel for å gå tilbake til sjømerket. Den tok med seg Eero Ouras sekk som var fylt med peanøtter, sjokolade, salami og finsk ost, og gikk et stykke unna ekspedisjonsmedlemene.

– Da vi ikke så bjørnen mer, tenkte vi at vi kunne gå tilbake til sjømerket og hente det vi hadde der. Da vi kom dit, så vi at bjørnen spiste fra sekken et stykke unna, forteller Hiltunen.

Kom tilbake
De satte kursen tilbake mot leiren, den ruta de anså som tryggest mulig.

– Da vi gikk, begynte bjørnen å bli interessert i oss igjen. Vi mistet den av syne en stund, på grunn av en høyde. Da vi så den igjen, var den rundt 70 meter fra oss. Denne gangen veldig bestemt. Den kom lavt og bestemt mot oss, sier Hiltunen videre.

De fire grupperte seg og lagde lyd.

– Det hjalp ikke. Den hadde bestemt seg, sier han.

Da ga ekspedisjonsleden ham beskjed om å skyte bjørnen. Hiltunen skjøt to skudd fra 35 meters hold. Da snudde bjørnen og gikk bak en høyde.

– Det gikk fort. Det var ingen tid for skremmeskudd, eller for å filme, sier Oura.

De fire gikk opp til værstasjonen på Verlegenhuken, slik at de kunne se den skadde bjørnen. Så ringte de Sysselmannen. Ekspedisjonsmedlemmene forteller at de prøvde å nærme seg isbjørnen for å avlive den, men da gikk den lenger fra dem og nærmere vannet. De var redde bjørnen skulle hoppe på sjøen, og avsluttet forsøket.

– Var rasjonelle
Etter 2,5 timer kom helikopteret fram til dem. Sysselmannen avlivet bjørnen som lå i en hule i landkallen et par meter over vannet, og gjorde undersøkelser på stedet. Gruppen ble siden fløyet tilbake til leiren med helikopter.

Derfra gikk de tilbake til Brucebyen, som planlagt. Glade for å være i live, men også triste fordi de hadde skutt en bjørn.

De fire som sitter rundt bordet på Mary-Anns Polarrigg snakker rolig, og har med kamera for å vise bilder. En videosnutt har de også fra det første møtet med bjørnen.

– Vi var rasjonelle og tok riktige avgjørelser. Det var ingen panikk og nesten ingen frykt, sier Eero Oura.

Kossila forteller at de hadde en forhåndsbestemt plan for hva de skulle gjøre i møte med bjørn. Før turen hadde de hatt skytetrening og satt seg inn i isbjørners oppførsel.

– Vi var alle på feil sted til feil tid, sier de.

Mens de ventet på at Sysselmannen skulle komme og avlive bjørnen og etterforske skytingen, satte de igjen opp kameraet og tok det planlagte bildet av seg selv ved målet.

Se bildet større

Den finske skiekspedisjonen så først isbjørnen ved sjømerket på Verlegenhuken. Etter flere skremmeskudd med signalpenn og rifle, tuslet den til slutt bort til den oransje konstruksjonen og tok for seg av det den fant der. FOTO: Kari Kossila

Se bildet større

Isbjørnen spiste fra sekken til legen Eero Oura. Han hadde både salami og finsk ost. FOTO: Kari Kossila

Se bildet større

Sysselmannen kom til stedet 2,5 timer etter at bjørnen ble skadeskutt. De avlivet bjørnen og gjorde undersøkelser på stedet. FOTO: Kari Kossila

Se bildet større

Isbjørnen hadde søkt tilflukt i en grotte, der den ble avlivet av folk fra miljøvernavdelingen til Sysselmannen. FOTO: Irene Sætermoen/Sysselmannen

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!