Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Får penger til rom-meldinger

Mørketid er nordlystid. Nå jobber forskere på Unis for at nordlyset ikke skal forstyrre satellittene i verdensrommet. Unis er med på et nytt forskningssamarbeid som skal få 16 millioner kroner i året i ti år. FOTO: Njål Gulbrandsen

Får penger til rom-meldinger

Nordlys forstyrrer gps-er og tv-signaler. Forskere i Longyearbyen er blitt med i et stort prosjekt for å opprette værmeldinger fra verdensrommet.

Tekst:

Publisert:

Når du lar deg lokke ut i terrenget av nordlyset, vær klar over at de grønne flammene kan tulle til gps-en din.

– Det kan være snakk om store avvik. Man kan komme flere titalls meter fra «tracken». Vi blir mer og mer avhengige av satellitter i hverdagen vår, mer enn vi tenker over, sier professor Dag Lorentzen ved Unis.

Fordi vi blir stadig mer avhengig av romteknologi, trenger vi gode rommeldinger, på samme måte som sjømenn og bønder trenger gode værmeldinger.


Romvær

Når gasser i den øvre atmosfæren 90 til 500 kilometer over oss, blir bombardert med partikler fra sola, oppstår en kollisjon. Overskuddsenergien blir sendt ut som sørlys og nordlys.

Dette elektriske regnet kan forstyrre de elektriske signalene som kommuniserer med satellitter. Dette kan føre til problemer med for eksempel gps-er, datamaskiner og betalingsautomater.

Dette skal de seks nordlysforskerne ved Unis være med og prøve å bøte på. Fra januar blir de del av et stort forskningssenter med forskere fra Universitetet i Bergen og NTNU. Samarbeidet heter Birkeland Center for Space Science og er en av 13 som er valgt ut som «senter for fremragende forskning» av Norges forskningsråd.

– Vi er interesserte i å få forståelse for romvær, akkurat som med vær på jordoverflaten, sier Lorentzen, som leder Unis’ del av prosjektet.

Romfysikksenteret får 16 millioner kroner årlig de neste ti årene. Lorentzen tror pengene blant annet vil føre til flere ansatte på Svalbard.

– Forskningsmidler over en lang periode er en viktig giv. Det betyr av vi har lengre horisont, sier Lorentzen.

Målet er å lage atmosfæriske modeller for å forutsi været i øvre atmosfære.


Satellittene forberedes

Nordlys er den visuelle indika­sjonen på at det foregår noe i atmosfæren, men det er mye som skjer som vi ikke klarer å se med det blotte øyet. Dette fanger instrumentene på nordlysobservatoriet på Breinosa opp.

Med bedre rom-meldinger, kan eierne av satellittene gjøre tiltak.

– Eiere av satellitter kan få beskjed om store eksplosjoner på sola. Da kan de for eksempel snu solcellepanelene på satellittene, sier Lorentzen.

Det handler også om å finne ut hvor mye så og så mange partikler påvirker satellittene og hvor mye det igjen påvirker gps-er. Da kan signalene forbedres.

Nordlysobservatoriet til Unis har utviklet et nordlysvarsel som kan sjekkes på deres nettsider. Dette er et lite skritt på veien til romværvarsel.

– For Unis er det utrolig viktig å være en del av et slikt senter. Det er Norges første senter i romfysikk. Sånn sett er det en anerkjennelse av oss og forskningen vår, sier Lorentzen.

– Hva legger du i fremragende forskning?

– Forskning som skal være i front internasjonalt. Når vi har fått dette senteret, betyr det at vi er det, svarer professoren.


Koblingen til rommet

I løpet av forskningsperioden vil Birkeland-senteret studere koblingen mellom jorden og verdensrommet via polene.

For å finne ut av hvordan jorden er koblet til rommet skal senteret analysere data fra europeiske og amerikanske satellitter. I tillegg skal forskerne bruke fjernmåling, lyttestasjoner og nordlysobservatorier på Svalbard og i Nord-Norge for å forstå strømsystemene i rommet.

Konkurransen var hard. 129 prosjekter sendte inn søknader om å bli et forskningssenter. Til slutt er det bestemt at det skal opprettes 13 sentre.

Se bildet større

Professor Dag Lorentzen ved Unis er med i et stort forskningssamarbeid. FOTO: Kjersti Elverum Kvile

Siste nytt i Nyheter

Ny art i Ny-Ålesund

Kronemanet, som skaper problemer i mange norske fjorder, er for første gang oppdaget på Svalbard.

By-bjørnene eskortert mot Van Mijen

By-bjørnen og hennes to halvvoksne unger ble natt til søndag på nytt drevet bort med politi-assistanse.

En turist fikk bot. Tre andre turister trodde de så isbjørn. I begge tilfellene rykket politiet ut.

Stengte veier

Vei 300 mellom Huset og Museumsveien er stengt etter skred inntil skiløypa lørdag morgen. Samme ettermiddag ble også veien opp til Gruvelageret stengt.

Skal evaluere hendelsen

Sysselmannen har fått klager etter isbjørnhendelsen denne uken. Beboere er kritiske til at bjørnen fikk vandre rett inn i boligområdet.

Kan få store konsekvenser

Styreleder kritisk til Rema-bygging på parkeringsplassen.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!