Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Fant glupsk kulturminnespiser ved kaia i Longyearbyen

Pælemark er skadedyr som spiser tre. Dersom de invaderer Svalbard for fullt, kan det være svært dårlig nytt for kulturminner som ligger under vann. FOTO: Bjørn Altermark

Fant glupsk kulturminnespiser ved kaia i Longyearbyen

Hils på pælemarken.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.11.2015 kl 08:24

Det ser ut som en orm, men er en type skjell som kan gjøre enorme skader på alt av trevirke som ligger i havet, både kaianlegg, båter og kulturminner, sier forsker Bjørn Altermark på Institutt for kjemi ved Universitet i Tromsø (UiT).

Pælemarken er ikke fryktelig glad i kaldt vann, og den nordlige grensa for utbredelsen har typisk vært finnmarkskysten. Observasjoner på Svalbard har historisk sett vært ekstremt uvanlige.

I et forsøk på å finne ut dagens situasjon her oppe i nord, fikk Altermark i fjor utplassert treplanker i sjøen ved Bykaia i Longyearbyen. Over ett år senere returnerte han og banket på. Det var noen hjemme.

Se bildet større

Bjørn Altermark ved UiT gransker til daglig hvordan skadedyret bryter ned cellulosen fra treet. FOTO: Seila Pandur

– Ved første økseslag i planken som lå øverst i sjøen, fant vi en pælemark. Den var 15 centimeter lang. Resten av plankene var ikke infisert, sier Altermark.

Nordlending

Dyret er av arten Psiloteredo megotara, den samme som lever i Nord-Norge. Den kan bli rundt en meter lang og tjukk som finger. Det kalde vannet i Adventfjorden har trolig ikke gitt denne karen optimale vekstforhold.

– Den har ikke vokst like fort som mark på fastlandskysten, sier Altermark.

Biologiprofessor Jørgen Berge, også ved UiT, betegner det sjeldne funnet som spennende.

– Vi har ventet på det. Vi vet at klimaet endres, og da vil det komme andre arter sørfra. Pælemark er en av dem, sier Berge, som selv har jaktet disse skalldyrene på Svalbard i mange år.

– Siden 2007 har vi regelmessig lagt ut trebiter i Kongsfjorden og Rijpfjorden, men aldri funnet spor av dem, sier Berge.

Se bildet større

Pælemarken i en av plankene satt ut i vannet ved Longyearbyen. FOTO: Bjørn Altermark

Om individet som ble funnet i havna bare var en ensom sjel som hadde forvillet seg ut i ukjent farvann, eller én av mange som er i ferd med slå seg til ro på Svalbard, er foreløpig ikke kjent. Ei heller hvordan den havnet her.

– Den kan for eksempel ha kommet med trebåter, ballastvann eller fulgt havstrømmene fra norskekysten og opp, sier Altermark.

Treelsker

For pælemarken er alle gode ting tre.

– Å spise treverk er livet! Som larve svømmer den fritt. Men når den etablerer seg på et trestykke, utvikler den skalldeler. Disse brukes til å raspe seg innover med, og når han først er inne, blir han der hele livet og eter, sier Altermark, som til daglig forsker på hvordan de greier å fordøye cellulosen.

Kaia i Longyearbyen er laget av stål og betong, ifølge havnesjef Kjetil Bråten, som dermed ikke kommer til å ligge søvnløs etter nyheten om den ubudne gjesten i fjorden.

Verre er det for undersjøiske kulturminner som skipsvrak.

– Det ligger en mengde vrak omkring som ikke er funnet. Skriftlige kilder tyder på at det kan være flere hundre, sier Snorre Haukalid, rådgiver i kulturminneforvaltning hos Sysselmannen.

Kulturminnevandal

En invasjon av pælemark kan i verste spise seg gjennom et skipsvrak i løpet av noen tiår.

– Hvis klimaet blir varmere og de kommer, er det bare et tidsspørsmål før ellers intakte skuter forsvinner, sier marinarkeolog og doktorgradsstudent Øyvind Ødegård ved NTNU i Trondheim.

I september i år startet han et forskningsprosjekt for å kartlegge skadedyret på Svalbard.

– Jeg har satt ut prøver av eik i Kongsfjorden og Rijpfjorden, både ved overflaten og på bunnen. Dette trevirket er veldig likt det du finner i skip fra 1600-tallet og utover, og dette skal sjekkes for pælemark hvert år framover.

Se bildet større

Pælemarken har forsynt seg av vraket etter «Figaro» som sank i 1908 utenfor Trygghamna. Det er imidlertid ikke kjent når de har vært og småspis FOTO: NTNU - AMOS / Øyvind Ødegård

Valget av målesteder var ikke tilfeldig. Kongsfjorden ligger på vestsiden av Spitsbergen og domineres av varmt vann fra Atlanterhavet. Rijpfjorden nord på Nordaustlandet inneholder derimot kaldere arktisk vann.

– Det er interessant å se om angrepene avgrenses til enkelte områder. Den er jo varmekjær den der pælemarken, så håpet er at den ikke er så utbredt så langt nord, sier Ødegård.

Enn så lenge tror han ikke at skadedyret er noe stort problem på Svalbard.

– Det ble funnet noen i påler som ble berget fra den gamle kullkaia. I tillegg har vi funnet spor på et vrak i Trygghamna, men den var ikke veldig angrepet. Det er tilstedeværelse av pælemark her, men det er beskjedent, sier han.

Faktaboks

  • En type musling.
  • Det finns i alt omkring 65 arter, hvorav fire til fem arter i Norge.
  • Levetiden er normalt fra 1 til 1½ år.
  • Den er hermafroditt og forplanter seg ved å skyte en tilfeldig sky sperm, og håper noe av det kommer fram til andre.
  • Larver finnes i vannet hele året, og kan angripe treverk hele året.
  • Når den først kryper inn i et stykke tre, blir den der resten av livet.
  • Dyret lever av cellulosen i treet og plankton som suges inn gjennom inngangshullet.

Kilde: Fartøyvernsentrenes fellesråd faktaark

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!