Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Det skjer store endringer

Polarlomvibestanden på Svalbard er i fritt fall. Det kan få store konsekvenser for økosystemet. FOTO: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt

Slår sjøfuglalarm

– Det skjer store endringer

Bestander i fritt fall.

For første gang siden 2010 slapp Artsdatabanken nylig en oppdatert versjon av rødlista.

Av 487 vurderte arter på Svalbard er 103 ført opp på oversikten over dyr, lav og planter som kan ligge tynt an. Av disse kategoriseres 55 som truet, som ifølge definisjonen har «ekstremt høy risiko for å dø ut dersom de rådende forhold vedvarer».

Åtte av dem er fugler.

– Mange fugler er i tilbakegang. Dette er en utvikling vi også ser på fastlandet. Noe har skjedd med næringstilgangen, sier Snorre Henriksen, rådgiver hos Artsdatabanken.

Se bildet større

Av 487 vurderte arter på Svalbard er 103 ført opp i Artsdatabankens rødliste. Slik fordeler de seg i de ulike kategoriene kritisk truet, truet, sårbare og nær truet. FOTO: Artsdatabanken / Svalbardposten

– De får færre unger og overlevelsesraten går ned. Vi ser det på flere arter, spesielt de som livnærer seg på sjøen, sier Henriksen.

Nytt av året er at lomvien nå står oppført som truet.

I tillegg er polarmåke, krykkje og polarlomvi – tre viktige og tradisjonelt tallrike arter på Svalbard – vurdert som nær truet.

Årsaken er at bestandene går ned. Dette bekymrer Hallvard Strøm, en forsker i økologi ved Norsk Polarinstitutt.

– Polarlomvibestanden går ned i alle kolonier hvor det er overvåkning, og er trolig halvert de siste 15 åra. Den er en sentral art som utgjør mange av de store fuglefjella, og er en viktig transportør av næringsstoffer, sier Strøm.

Varmere hav

Nedgangen skyldes etter alt å dømme ikke forhold lokalt på Svalbard, men klimaendringer i områdene hvor de oppholder seg om vinteren.

– Det er ved Island og sørspissen av Grønland. Vi finner en nær sammenheng mellom økende havtemperatur og redusert overlevelse. Varmere vann gir den dårligere tilgang på mat, sier Strøm.

Sjøfuglene på fastlandet har slitt lenge, mens Svalbard ser ut til å ha vært mer skånet for store bestandsnedganger.

Den tida kan være over, ifølge forskeren.

– Det kan se ut som om endringene kommer krypende oppover, sier han.

Nøkkelspillere

Artene på rødlista føres opp på grunnlag av ulike kriterier.

Noen fordi de rett og slett er sjeldne og bare lever på et avgrenset område, og noen fordi populasjonskurven peker bratt nedover.

Se bildet større

Krykkja er den mest tallrike måkearten på Svalbard, men bestanden går ned. Derfor er den listet som nær truet i rødlista. FOTO: Yathin S Krishnappa / CC BY-SA 3.0

– Noen arter er rødlista fordi de er sjeldne, og er derfor sårbare siden de er fåtallige. Det som bekymrer meg mest er når de tallrike og vanligste artene går tilbake, siden de har en sentral rolle i økosystemet, sier Strøm.

– Når krykkja, polarmåka og polarlomvien får en bestands-reduksjon, er det et tegn på at det skjer store endringer, sier han.

Snorre Henriksen i Artsdatabanken sier at et varmere hav blant annet kan føre til endringer i bevegelses- og gytemønsteret hos byttedyr som fisk.

– For eksempel kan yngel og larver, som driver med strømmen, passere fuglefjellene på andre tidspunkter enn før, sier han.

Torskeflukt

Et annet eksempel på endringer er polartorskens inntog på rødlista, etter «en enorm tilbakegang» på mellom 15 og 30 prosent de siste ti åra.

Denne lille fisken er et svært viktig næringsgrunnlag for fugler og andre sjødyr på Svalbard.

– Polartorsken har flyttet seg nordøstover, og bestanden har avtatt kraftig langs Vest-Spitsbergen. Det merkes godt i økosystemet, sier Henriksen.

Videre er en lang rekke karplanter og lavarter ført opp på rødlista, med henholdsvis 69 og 23 arter.

Langt de fleste fordi de uvanlige og begrenset til et lite utbredelsesområde, noe som gjør dem sårbare for ytre påvirkning.

Grådige gjess

Ett av mange eksempler er planten kildemarikåpe, som i rødlista blir oppført som kritisk truet.

Se bildet større

Gjessene er i vekst på Svalbard, noe som kan være dårlig nytt for rødlistede plantearter. FOTO: Geir Barstein

Det finnes færre enn 50 reproduserende individer av den på Svalbard, begrenset til ett dalsøkk ved værstasjonen på Bjørnøya.

Ulike vegetasjonsarter reagerer ulikt på temperaturendringer.

– Det kan slå både positivt og negativt ut. Noen planter vil komme godt ut av et varmere klima, sier Henriksen, men understreker at noen av de sjeldneste artene påvirkes negativt av økt beite fra rein eller gås.

For i motsetning til mange sjø- og vadefugler, har blant annet kortnebbgåsa glade dager og er i eksplosiv vekst på Svalbard.

– Disse plantene tåler ikke store endringer før de forsvinner, sier han.

Unis fikk denne uka tildelt 308.000 til et forskningsprosjekt som skal granske hvordan gjess og temperatur påvirker vegetasjonen.

– Gjess kommer opp hit i stort antall. De gjødsler godt samtidig som de beiter. Hvilken effekt har det? spør Morten Ruud, styreleder i Svalbards miljøvernfond, som bevilget pengene.

Av pattedyr er det steinkobbe, hvalross og isbjørn som blir listet som sårbare, alle etter kriteriet om at de er få individer på et begrenset leveområde.

Siste nytt i Nyheter

Øvelse i oljevern

På grunn av økt skipstrafikk i nordområdene, rigger Kystverket og Sysselmannen for oljevernøvelse tirsdag og onsdag med personell og nytt utstyr på plass i nord.

Føler de er blitt utnyttet

To kaféarbeidere hevder de jobber titimersdager og ikke har fått lønn siden de kom til Taste of thai. Nå ønsker de å hindre at det samme skal skje med andre.

Mener de ikke var kvalifiserte

Styreleder Wiggo Lund i Taste of thai sier kafémedarbeiderne ikke kunne det de skulle.

Hund rømte i juli.

Gleder seg til toppjobben

Hege Walør Fagertun (50) blir ny administrasjonssjef i Longyearbyen.

Nå er det Oktoberfest

Trosset det kalde været og åpnet oktoberfesten med parade og lederhosen.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!