Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Det er så deilig å være tilbake. Like godt hver gang

Paleontologi er som livet, en blanding av brutalitet og fintføleri. Her hakker Jørn Hurum løs for å klargjøre et fiskeøglefossil til transport. Vel tilbake på labben i Oslo er det fram med små børster og store doser tålmodighet. FOTO: Geir Barstein

– Det er så deilig å være tilbake. Like godt hver gang

Øglegraverne er på ukjent grunn.

– Sånn, da var årets første klinings unnagjort ...

Øglegraverne, ledet av professor Jørn Hurum ved Naturhistorisk museum, er tilbake på Svalbard for tiende gang. Ny fjellside, nye sjømonstre fra tida dinosaurene hersket og mange nye folk.

Men humoren, mens gipsen spruter, steinene flyr og energidrikkene slurpes ned på høykant, er mye av den samme.

– Ja. Jeg er så glad det var deg jeg fikk kline med.

– Hø, hø, hø, lyder det unisont fra den bratte skrenten i Flowerdalen, en times marsj fra hyttefeltet på Vindodden.

Teamet koster av seg de grisete gipsrestene, tar av seg hanskene og venter på at kappen, støpt over et fossil som ikke har sett dagens lys på 250 millioner år, skal størkne.

Det er kveld, men dagen har knapt kommet i gang under midnattssola.

– Det er så deilig å være tilbake. Like godt hver gang, sier Hurum.

Nybegynnertabber

Å støpe inn fossilet, en stor fiskeøgle omsluttet av stein med samme konsistens som tørr kjeks, ble gjort i en håndvending. Etter mange års prøving og feiling er de ferdige med nybegynnertabbene, forteller han.

– I 2004 fikk vi ikke gipsen til å herde en gang, sier Hurum.

Erfaring til tross, i år er de på ny og ukjent grunn – bokstavelig talt.

Sammenliknet med tidligere, spoler øglegraverne angt tilbake i tid i de geologiske steinlagene, og leter etter de aller første fiskeøglene som oppsto i triasperioden.

De liknet på delfiner, men er reptiler som på ett eller annet tidspunkt bestemte seg for å flytte fra land og ut til et liv i havet.

Over millioner av år ble de perfekt tilpasset et liv i vann. Men hvordan foregikk denne utviklingen? Det håper Hurum å finne flere svar på.

– Tidligere jobbet vi med juraperioden, og da var det mye enklere å kjapt se om vi for eksempel hadde funnet en ny art. Vi vet rett og slett ikke nok om systemet vi nå jobber i, til å kunne si det samme. I år er første gang vi går grundig inn i dette. Ingen andre har gjort noe liknende her før, forteller Hurum.

På skattejakt

Øglegraverne har bare vært en liten uke i felt når Svalbardposten er på besøk, men allerede funnet nok fossiler til å utgjøre flere vitenskapelige grader.

Fiskeøgla, beskyttet av dopapir og gips, ligger bare et steinkast fra matteltet og er så langt et stort spørsmålstegn.

– Den er svær, kanskje fire-fem meter lang, og en av de største fra denne perioden. Men vi vet ikke om den er noe som er funnet andre steder tidligere. Til nå har vi funnet deler av hodet, ryggvirvler, ribbein og luffeknokler. Nå skal vi grave oss litt lengre inn i fjellsida, og se om vi finner mer av den, sier Hurum.

Spar knokler med spade

Et stykke unna fant de et beinlag, i bunn og en haug knokler fra ulike dyr.

Så mange at det ikke var noe poeng å plukke dem én og én.

– Vi måtte bare spa alt opp i sekker. Det var enorme mengder, sier Hurum, én uke før ekspedisjonen er over.

Han har trua på at Det store funnet er rett rundt hjørnet.

– Tidsplanen holder så langt, men det er en klassiker at vi gjør en svær oppdagelse i siste liten. Da må alle bare trø til, sier Hurum.

Øglegraverne er etter planen tilbake i Longyearbyen fredag.

Les mer om funnene i neste nummer av Svalbardposten.

Se bildet større

Studenter jobber med å sortere funnene i det såkalte beinlaget. FOTO: Geir Barstein

Se bildet større

Fossilet støpes inn i gips og klargjøres for helikoptertransport. FOTO: Geir Barstein

Se bildet større

Samlingene i matteltet er et høydepunkt, med feit mat, mye sukker, chili i alle varianter for å frekke opp drytech-en og fossilprat. FOTO: Geir Barstein

Se bildet større

Bjørn Lund, en øglegraverveteran, gjør seg klar til å blande gips. FOTO: Geir Barstein

Se bildet større

Utgravingene finner sted langt inne i Flowerdalen. FOTO: Geir Barstein

Siste nytt i Nyheter

Medpolitikere reagerer på soloutspill

Høyre, Venstre og MDG reagerer på at lokalstyreleder Arild Olsen ikke snakket på vegne av lokalstyret under torsdagens høring om Svalbardmeldingen.

Misfornøyd med veiene

Svalbard Maxi Taxi prøver så langt det lar seg gjøre å unngå turer ut til Bjørndalen. Daglig leder Rune Moen er alt annet enn fornøyd med veiene i Longyearbyen.

Utforkjøring ved Nybyen

En bil endte fredag morgen i grøfta mellom skolen og Nybyen.

Vil styrke barnevern

Leder i familie- og kulturkomiteen, Svein Harberg, mener barnevernet bør styrkes slik at det blir et kompetansemiljø.

Færre småbarn

Fra 157 til 98 småbarn på tre år.

Barnebok om viktig tema

Forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk polarinstitutt har sammen med forfatter Kirsti Blom lansert en barnebok som tar for seg problematikken rundt plastsøppel i havet.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!