Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Nåde

Saken mot Jason Roberts, som nå skal til doms, og saken som seiler opp rundt Oddny Kjerstad, og det hun har bedrevet siden hun overtok det gamle proviantlageret ved gammelkaia, har mye til felles.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Begge sakene har sitt utgangspunkt i hvordan forholdene en gang var her nord. Det er en klisjé, men også en sannhet: Longyearbyen var inntil for få år siden nokså lurvete. Store Norske hadde en viss kontroll, ja visst, men ikke mer enn at det meste var opp til den enkelte. Var du en kreativ faen, så ordnet det seg. Det het «å orge», som vel egentlig er et negativt ladet ord men som her nord alltid har hatt noe livsbejaende, positivt over seg. Det heter å orge, ikke å stjele, knabbe eller snålle.

Nå er også vi innhentet av «systemet»; av velviljen, byråkratiet og vårt-aller-beste. La gå at du ønsker å pisse i havet, men er det særlig sømmelig? Du vil gå hvor du vil, gjøre det du vil og ikke minst kjøre snøskuter uten utidig innblanding av forståsegpåere, gledesdrepere og generelle hengehoder. Den tid er forbi. Fortærende, selvsagt, ergerlig og på alle måter til å bli i dårlig humør av, men like fullt et faktum. Noen holder oss i ørene, og liker det bare enda bedre om vi stritter imot. Og det er under slike omskiftelige tider at det gjelder å være skjerpet og klar i hodet. Du kan fortsatt vri deg rundt, gjøre små utflukter, men det krever mer aktpågivenhet.

Jason Roberts er en klassisk frifant, en vandrer. Han er født på den andre siden av kloden, der er så, men noe har drevet han over på vår side. Og som så mange før ham, og noen få etter, kom han seilende nordover på en plankebit med litt smårusk i lomma og en ubendig vilje. Han var ingen kjeltring og hadde ingen skumle hensikter, men fant et sted og et stykke land som gjorde noe med ham. Han ble fanget, rett og slett, han som så mange andre av dette merkelige, polare sug.

Og årene gikk og Jason fant seg til rette, og ga seg til å orge. Litt på Huset, litt her og litt der. Han var sosial og fikk venner, fikk kontakter og ble varm i trøya og blank i øya. Mannen trivdes. Himmelen var høy, lufta klar og folk sånn passelig easy-going. Han kjøpte seg hus, riktignok en gammel lagerbygning. Den var solid, massiv og urokkelig selv i storm. Så ga han seg til å mekke, snekre, pusse, slipe, banke og slamre. I årevis holdt han det gående. Mannen er perfeksjonist – alt skal være på stell.

Og hva skjedde? Gikk han surr i tidsaksen? Ble han så ivrig at han ikke fikk med seg at alt endret seg? Var han blitt så husvarm, så på godfot med alt og alle, at han glemte å kjenne etter? Jason har selv innrømmet at utbyggingen av lagerbygningen, som i mellomtiden var blitt høytidelig fredet, var en tabbe. At han ble for ivrig. Jason er ingen notorisk «æ-gjer-mæ-no-faen»-type. Derfor bør det være mulig også for tingretten å løfte litt på hodet. Mannen har brutt norsk lov, men se i nåde til ham. Og skulle retten få et glimt av Oddny borte ved det gamle proviantlageret, så trenger også hun noen trøstende ord.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!