Møtte binna på nært hold

Berit Våtvik ble vekket av hundene i hundegården natt til tirsdag litt over klokken 5. Da hun kom ut var binna med ungene utenfor huset der hun bor.

Berit Våtvik møtte isbjørnbinna og de to ungene hennes i Vei 238 i dag tidlig.
Publisert
Berit Våtvik har drevet Svalbard Villmarkssenter i en årrekke.

Flere isbjørnbesøk

Bjørnen som ble skutt på Forlandet i august i fjor var en av flere lokale bjørner. Samme måned var ei binne med unge på Revneset og laget trøbbel for en gruppe forskere. Hun er 25 år gammel. Isbjørnforsker Jon Aars sa til Svalbardposten at det ikke er usannsynlig at ungen hennes også blir en Isfjorden-bjørn. Forskerne mener at det er flere bjørn langs kysten på Vest-Spitsbergen nå enn for 20-30 år siden.

En annen lokal isbjørn som kom inn mot bebyggelsen måtte fraktes vekk i april 2016. Bjørnen kom inn Adventdalen til Hjorthamn. Der ble den bedøvd og fraktet med helikopter til Kinnvika på Nordaustlandet.

Det var en tre år gammel hannbjørn på cirka 240 kilo som fra før var merket av Norsk Polarinstitutt, opplysste Sysselmannen til Svalbardposten.

Berit Våtvik har bodd i Longyearbyen siden midten av 1970-tallet og har møtt isbjørn mange ganger tidligere. Hun og mannen driver Svalbard Villmarkssenter og bor rett utenfor byen ved byhundegården. Da hun så at bjørnene gikk i retning byen ringte hun og varslet sysselmannen.

– Jeg kledde på meg, tok med meg signalpistolen og satte meg i bilen. Jeg har familie som bor i Vei 238 i retningen bjørnene gikk, forteller hun.

Møtte bjørnene
Hun kjørte på veien inn mot byen og svingte opp til Unis. Da så hun at binna og ungene stod i Vei 238, og tenkte at hun måtte stoppe dem fra å gå lenger inn i byen.

– Jeg kjørte opp til veien og da snudde de rolig og gikk tilbake samme vei de hadde kommet, men på motsatt side i Vei 238. Det var ingen god følelse å kjøre etter dem slik, men jeg følte meg trygg inne i bilen der jeg satt, forteller Våtvik.

Misliker jagingen
Hun liker ikke at isbjørnbinna og ungene hennes har blitt jaget av helikopter og skutere av Sysselmannen de siste dagene. Hun mener binna burde fått mer tid på seg til selv å finne veien ut av byen.

Selv kjørte hun veldig rolig bak bjørnene og fulgte dem til enden av Vei 238, helt ned til kanten av veien slik at hun kunne se at de gikk ut av byen igjen. Hun sier at hun etter å ha snakket med Sysselmannen sine folk, vurderte det slik at det ville ta tid før de kunne komme til stedet.

– Når bjørnene gikk helt inn i byen, så var det dette jeg måtte gjøre. Jeg kunne ikke la være å gjøre noe når situasjonen var slik. Det var viktig at binna ikke la seg mellom husene slik at noen møtte på den.

På jakt etter mat
Våtvik tror at mange av de som har bodd her en stund, og er vant til å møte isbjørn, tenkte at binna og ungene ville være tilbake i området her på morgenparten. Hun tror at bjørnene oftere vil trekke inn mot byen for å finne mat.

– Vi som bor her er alle en del av den ville naturen og vi må lære oss å leve med isbjørnene, sier hun.

Powered by Labrador CMS