Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Mangler 10 dollar på tonnet

Luckefjellet: KUllet som Christin Kristofferen holder i handa, er av beste kvalitet, men prisene ligger langt under det Store Norske la inn i regnestykket da selskapet bestemte seg for å gå igang med gruva. Per Andersson (i bakgrunnen) tror ikke på høyere priser de første årene. FOTO: Eirik Palm

Mangler 10 dollar på tonnet

Kullprisen i ligger i snitt 40 prosent under det som lå til grunn da Lunckefjell-utbyggingen ble planlagt. Og lite tyder på at det vil endre seg.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.10.2014 kl 22:09

Den neste lederen i Store Norske får en tøff jobb. Selv om kvaliteten på kullet i Lunckefjell er god, ligger prisene for tiden i snitt på 75 dollar tonnet. Det er langt under det Store Norske må ha for å tjene penger.

Ti dollar under

Beregningene framover tyder heller ikke på at kullprisene vil stige, men 75 dollar er minst ti dollar under det Store Norske trenger. Resultatmessig utgjør én dollar tonnet om lag 12 millioner kroner på bunnlinja. Nå jobber kullselskapet med budsjettet for 2015, og ulike alternativer for å møte prisnivået som ser ut til å være gjeldende de nærmeste årene.

– Nå ser vi på den nære horisont. På hva kan vi gjøre for å møte en kullpris som den er nå, sier Store Norske-direktør Per Andersson, som slutter i kullselskapet ved årsskiftet til fordel for ny jobb på fastlandet.

Denne uka holdt han innlegg om kulldrift under en næringslivseminar i Longyearbyen.

Langt under forutsetning

Kullselskapet har slanket staben for å møte lave priser og dermed underskudd. Men for å berge produksjonen da det ble oppdaget mellostein under oppfaringen i Lunckefjell, ble det oppstart i randsonen i Svea. Store Norskehar nå ansatt rundt 30 arbeidere i et årsengasjement for å klare dette, og det fører i sin tur til større personalkostnader.
Og i tillegg kommer altså lave kullpriser. Virkeligheten i kullbransjen er priser som det siste året har vært helt nede i 71,47 dollar tonnet, og næringen sliter over hele verden.
Snittpisen ligger i dag omtrent 40 prosent under det som lå i regnestykket da Store Norske planla Lunckefjellgruva.

– Snittpris ligger rundt 75 dollar tonnet og det er dramatisk for oss. Men det ser ut til at dette blir den prisen vi må forholde oss til fremover, sier Per Andersson.

I tillegg skaper kull fra Australia bekymring etter at Kina har innført ekstra avgifter.
Oppdraget fra eieren er å drive lønnsomt. Samtidig har Store Norske et strategisk mål om å være en motor for næringsvirksomhet, og med utviklingen som er nå, har Store Norske dårligere tid, fastslo Andersson.

Forskningsvert
Lyspunktene er likevel der. Nylig ble intensjonsavtalen for Svea Arctic Research Institute signert. Med på prosjektet er Sintef, og et mål er utvikling og testing av utstyr som skal brukes i offshorenæringen. Fordelen er at det er mulig å gjøre denne testingen på land i Svea. I tillegg er det allerede infrastruktur der, og Store Norske trenger leietakere.

Per Andersson ser for seg at Store Norske i framtida kan drive en forskningsstasjon.

– Lykkes det kan man se for seg et helårlig opplegg med forskere fra hele verden.

Under seminaret varslet direktøren i Direktoratet for mineralforvaltning, Randi Skirstad Grini forutsigbare betingelser, ansvarliggjøring og profesjonalisering i bergverksnæringen og lanserer Svalbard som kompetansesenter.

– En av mine drømmer er at vi skal arrangere kurs for bergteknisk ansvarlige her på Svalbard.

Haster
Det haster med å videreutvikle Store Norske, mener lokalstyreleder Christin Kristoffersen (Ap). Kristoffersen var blant gjestene da den nye Lunckefjellgruva ble åpnet sist vinter. I ettertid støtte Store Norske på mellomstein under oppfaringen, noe som gjorde at det måtte kompenseres med kull fra randsonen i Svea for å nå produksjonsmålet for 2015. Dermed måtte selskapet hyre inn 30 arbeidere på årskontrakt samt at kullprisene er usikre.

– Tidsvinduet for å ta i bruk utviklingspotensialet som Store Norske har, er blitt enda kortere, sier hun.

Store Norske er definert som industriell motor i Longyearbyen-samfunnet, men Kristoffersen ser, som andre som følger kullmarkedet, at prisene ligger godt under det hjørnesteinsberiften trenger. Framskrivingene er heller ikke på kulprisenes side.

Kristoffersen fastslår at tiden med subsidiering for lengst er forbi, men mener Store Norske nå trenger klare rammebetingelser i tillegg til å få frigjort midler til utvikling.
Under innlegget sitt på næringskonferansen denne uka, etterlyste avtroppende Store Norske-direktør Per Andersson blant annet klar melding om selskapet faktisk vil få godkjenning for et neste prosjektet Ispallen, eller om det er bortkastede penger og ressurser, som kunne vært brukt andre steder i virksomheten.

Sårbart
Lokalstyrelederen viste i sitt innlegg til hvor sensitiv Svalbard og Longyearbyen er for nasjonale og globale trender.

– Med globale trender i forhold til energitilbud og etterspørsel, er det en hel del ting som ikke tyder på at kullprisene er på vei oppover.
Samtidig har Store Norske jobbet med flere prosjekter ved siden av kjernevirksomheten, og blant annet kan Svea i framtida bli senter for forskning, utvikling og testing med Store Norske som vertskap.

Utfordringene for kullselskapet har også vært tema i møter med næringskomiteen, gjenganger i foredrag og en del av scenariet som lokalstyret og næringsforeningen jobber med.

– På tide å bestemme seg
– Dette viser at man må ta på alvor det utviklingspotensialet som Store Norske har. Jeg har lenge vært tydelig på at det er på tide å bestemme seg for hva man vil med Longyearbyen. De muligheter eierne nå gir Store Norske for å håndtere de utfordringer de står overfor, vil være en viktig del av den avgjørelsen. Jeg har også vært tydelig i mitt ønske for ny direktør på at fremtidig satsing og utviklingskompetanse, sammen med fagkompetanse må ligge i det valget som tas, det er jeg ennå, sier Kristoffersen.

– Uroer disse signalene deg som hovedtillitsvalgt i lokalsamfunnet?

– Det viser meg at det har vært viktig å fokusere på næringsutvikling, som vi har gjort det. Grunnen til at vi intensiverte dette arbeidet var at vi så utfordringene med å få Lunckefjellet i gang. Jeg føler at vi ikke står og sier at «oi, dette er krise, noen må komme å hjelpe oss», men at vi løser det på vår måte.

Se bildet større

Per Andersson fortalte om utfordringene i kullnæringa under næringsseminaret denne uka. Direktør Randi Skirstad Grini (nr tre fra høyre) i Direktoratet for mineralforvaltning sier hun håper å bruke Svalbard som kurssted for bergverkspersonell. FOTO: Eirik Palm

Siste nytt i Nyheter

Vil utrede strømkabel

I dag var det åpen høring om Svalbardmeldingen i Utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget.

Høring på Stortinget

Svalbardsamfunnet gir Stortinget tilbakemeldinger på Svalbardmeldingen.

Får syv millioner

En uke før statsbudsjettet legges fram den 6. oktober kommer justis og beredskapsminister Anders Anundsen med en hyggelig lekkasje.

Svalbard i grønt selskap

Svalbard er nominert på listen «Top 100 Green Destinations», en samling av de 100 beste, grønne destinasjonene i verden.

Fjerner taggingen

Sporene etter vandalen fikk stå i to måneder.

Øvelse i oljevern

På grunn av økt skipstrafikk i nordområdene, rigger Kystverket og Sysselmannen for oljevernøvelse tirsdag og onsdag med personell og nytt utstyr på plass i nord.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!