Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Månesyke

Enkelte mennesker blir visstnok oppfarende og aggressive i dager som dette – ved fullmåne.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Kan hende er det bare gammel overtro, på lik linje med at man drømmer mer intenst ved fullmåne, at sår heles senere, at barberkniven skjærer dårligere, at tunga er kvassere, hårveksten dårligere og sexlivet slappere.

Vi bor på et forunderlig sted, vi få som klemmer oss sammen i sprekken Longyeardalen. Frifantene som lever på mer perifere steder av øyriket regnes ikke med i denne sammenheng. Det meste som hender skjer tross alt der flest folk klumper seg sammen. Dalen kan til tider bli noe trang, særlig når mørket ligger som et lokk over oss og begrenser vår frie ferd i terrenget. Der hvor noen hver av oss kan riste løs, gjøre oss mer bevegelige – mer føyelige kan hende. Uten en eneste baktanke om kulturhuset, fri og bevare meg, og alle som viser engasjement i den sammenheng. Uenighet fungerer vel så godt som limstoff som enighet. At «allaktivitetshuset» nå er kalkulert til 88 millioner kroner har gitt enkelte hakeslepp og andre fornyet næring. Det er så. Saken har alt vandret fram og tilbake i sju lange år. Møtet i Longyearbyen lokalstyre mandag, hvor den nye kalkylen ble presentert, levner lite håp om snarlig avklaring.

Skulle noen trenge trøst, varsler lysningen i sør håp. Om få dager vil solen kaste sine første, spede streif av lys innover vår sørligste utpost Bjørnøya. Tre uker senere er det vår tur. I mellomtiden har vi rikelig anledning kommende helg til nok en gang å more oss. Denne gang er det polarjazz – med heidundrende vorspiel onsdag voksende til et øredøvende crescendo lørdags natt. Hele byen blir tatt i bruk under store arrangementer som Polarjazz: SAS-hotellet, Ungdomshuset, Lompensenteret, biblioteket, Svalbardbutikken, Huset. Ja, selv barnehagen får sin dose musikk.

Om Longyearbyen er forunderlig, er Svalbard forbløffende. Ut av det dypeste mørke, der hvor sollyset aldri kan nå, fant to gruvearbeidere like før jul spor av et dyr som hadde vandret over myrene for 60 millioner år siden. Slikt gir perspektiv og næring til fantasien. Et stort, tungt dyr, en fredelig planteeter, en underlig hestelignende flodhest, gikk altså her og beitet under solen. En pantodont.

Myrene er blitt til kull og sporene til stein. 60 millioner år! Ligger du på rygg og ser opp mot himmelhvelvingen ser du evigheten. Om du legger deg på rygg i tverrslag AT-12 i Gruve 7 ser du sporene av pantodonten. Du ser undersiden av sporene, du ser hver eneste tå, hver sprekk i huden. Hvordan dyret har snudd på seg, tatt et jafs her og ett jafs der. Du ser dyret vandre over myrene. Det er svimlende.

Vi setter våre spor, vi også. Noen setter tydelige spor, andre tusler rundt lett på tå. Noen ytrer seg, andre tier. Noen bruker slegge, andre stryker varsomt. Over helga senker roen seg. Månen er i ned, kropp og ånd yter sitt beste. Sår leges raskere. Humøret er stigende.

Siste nytt i Nyheter

Skal evaluere hendelsen

Sysselmannen har fått klager etter isbjørnhendelsen denne uken. Beboere er kritiske til at bjørnen fikk vandre rett inn i boligområdet.

Kan få store konsekvenser

Styreleder kritisk til Rema-bygging på parkeringsplassen.

Fredagens ordinære postfly har landet, men ekstraflyet er innstilt. Posten prøver på nytt lørdag.

Pakker ut høydepunktene

Nordnorsk Kunstmuseum til Longyearbyen med noen av sine største verker.

Banebrytende forskning

Helt ny teknologi blir tatt i bruk for å lære mer om livet i havet i polarnatten.

Kansellerte på nytt

Torsdag kom det ett postfly til Longyearbyen, det første siden fredag. Torsdagens ekstrafly ble kansellert, noe som blant annet får konsekvenser for Svalbardposten.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!