Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Månesyke

Enkelte mennesker blir visstnok oppfarende og aggressive i dager som dette – ved fullmåne.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Kan hende er det bare gammel overtro, på lik linje med at man drømmer mer intenst ved fullmåne, at sår heles senere, at barberkniven skjærer dårligere, at tunga er kvassere, hårveksten dårligere og sexlivet slappere.

Vi bor på et forunderlig sted, vi få som klemmer oss sammen i sprekken Longyeardalen. Frifantene som lever på mer perifere steder av øyriket regnes ikke med i denne sammenheng. Det meste som hender skjer tross alt der flest folk klumper seg sammen. Dalen kan til tider bli noe trang, særlig når mørket ligger som et lokk over oss og begrenser vår frie ferd i terrenget. Der hvor noen hver av oss kan riste løs, gjøre oss mer bevegelige – mer føyelige kan hende. Uten en eneste baktanke om kulturhuset, fri og bevare meg, og alle som viser engasjement i den sammenheng. Uenighet fungerer vel så godt som limstoff som enighet. At «allaktivitetshuset» nå er kalkulert til 88 millioner kroner har gitt enkelte hakeslepp og andre fornyet næring. Det er så. Saken har alt vandret fram og tilbake i sju lange år. Møtet i Longyearbyen lokalstyre mandag, hvor den nye kalkylen ble presentert, levner lite håp om snarlig avklaring.

Skulle noen trenge trøst, varsler lysningen i sør håp. Om få dager vil solen kaste sine første, spede streif av lys innover vår sørligste utpost Bjørnøya. Tre uker senere er det vår tur. I mellomtiden har vi rikelig anledning kommende helg til nok en gang å more oss. Denne gang er det polarjazz – med heidundrende vorspiel onsdag voksende til et øredøvende crescendo lørdags natt. Hele byen blir tatt i bruk under store arrangementer som Polarjazz: SAS-hotellet, Ungdomshuset, Lompensenteret, biblioteket, Svalbardbutikken, Huset. Ja, selv barnehagen får sin dose musikk.

Om Longyearbyen er forunderlig, er Svalbard forbløffende. Ut av det dypeste mørke, der hvor sollyset aldri kan nå, fant to gruvearbeidere like før jul spor av et dyr som hadde vandret over myrene for 60 millioner år siden. Slikt gir perspektiv og næring til fantasien. Et stort, tungt dyr, en fredelig planteeter, en underlig hestelignende flodhest, gikk altså her og beitet under solen. En pantodont.

Myrene er blitt til kull og sporene til stein. 60 millioner år! Ligger du på rygg og ser opp mot himmelhvelvingen ser du evigheten. Om du legger deg på rygg i tverrslag AT-12 i Gruve 7 ser du sporene av pantodonten. Du ser undersiden av sporene, du ser hver eneste tå, hver sprekk i huden. Hvordan dyret har snudd på seg, tatt et jafs her og ett jafs der. Du ser dyret vandre over myrene. Det er svimlende.

Vi setter våre spor, vi også. Noen setter tydelige spor, andre tusler rundt lett på tå. Noen ytrer seg, andre tier. Noen bruker slegge, andre stryker varsomt. Over helga senker roen seg. Månen er i ned, kropp og ånd yter sitt beste. Sår leges raskere. Humøret er stigende.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!