Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Magisk musikk i fullmånelys

 

Magisk musikk i fullmånelys

Mari Boine fikk æren av å åpne Polarjazz i forrige uke. En nesten full måne utenfor vinduene skapte en trolsk ramme rundt åpningskonserten.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

– Mari Boine har en musikk som er vanskelig å definere som sjanger, men den er ikke vanskelig å oppleve, bli glad i og la se forføre av. Velkommen inn i Mari Boine og hennes musikeres vidunderlige verden, sier festivalkonferansier Per Christian Ellefsen idet han åpner den tiende Polarjazz i rekken på Polarhotellet.

Voi Voi
Før Boine er kommet på scenen, har musikerne hennes begynt opptakten til det hun selv kaller sin egen versjon av «Voi Voi».
– Nora Brockstedt hadde for mange år siden sin versjon av denne sangen, som egentlig handler om meg. Hun forutså at jeg skulle komme og skremme hele kongerike med min hedenske sang, sier Boine etter å ha avsluttet første låt.
Selv om det tar litt tid før både hun og publikum våkner, har hun etter hvert salen i sin hule hånd. Mot slutten er det flere som tar noen prøvende dansetrinn, etter gjentatte oppfordringer fra Boine.
– Hvis dere føler for det, er det lov å danse. Hvis dere ikke tør, går det fint an å røre en arm eller fot. Det er lov, sier hun.
Selv er hun veldig fornøyd etter konserten.
– Det var et veldig fint publikum. Det er bra at folk er litt med på oppe-låtene og at de er stille på de stille, sier hun.

Suger inn naturen
Det er første gang Mari Boine er på Svalbard, og hun sier naturen er villere enn hun hadde forestilt seg.
Det er mye natur i musikken til Boine.
– Jeg suger inn naturen og omformer den til musikk. Det er viktig for meg å være i naturen i perioder, det blir for lukket å være i byen hele tiden. Tyskerne pleier å si om meg at når jeg åpner munnen, kommer det ut fjell og daler, smiler hun.
Boine slo for alvor gjennom med «Gula Gula» i 1989. Hun har gitt ut 11 album og har samarbeidet med blant andre Jan Garbarek og Peter Gabriel. Musikken hennes omtales som en sjanger som ligger i grenselandet mellom samisk og annen folkemusikk, rock og jazz.
– Jeg spiller mye på jazzfestivaler. Jeg overlater til andre å klassifisere musikken min, jeg bare spiller den, sier hun.

Pappaperm
Bassist Svein Schultz og trommeslager Gunnar Augland har hun spilt sammen med siden 1998, de andre tre som var med på konserten har vært med i halvannet år. Disse er Peter Baden på elektronikk og strengeinstrumenter, Georg Buljo på gitar og Ole Jørn Myklebust på trompet.
– Vi trives sammen og er et fint band, men jeg savnet Carlos. Hans farge er viktig, sier Boine.
Han var ikke med til Svalbard fordi han ventet sitt andre barn samme dag som konserten.
Boine har spilt sammen med Carlos Zamata Quispe siden 1988.

Nysgjerrig
Boine føler det har skjedd mye med musikken hennes siden hun slo gjennom:
– Jeg har utviklet meg kjempemye. Jeg er nysgjerrig, det er det som driver meg, at jeg vil utforske. Det er så mye jeg vil gjøre.
Etter konserten møter hun Astrid Hansen fra Longyearbyen som hadde Boine som musikklærer på Billefjorden skole i Porsanger tidlig på 80-tallet. Hansen har bare ros å komme med om sin tidligere lærer:
– Dagens konsert var kjempebra, og hun har utviklet seg kjempemye musikalsk siden jeg hadde henne som lærer.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!