Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Savner den morsomme pappaen

Julen skal feires i Vei 224 i år. I sofakroken sitter fra venstre Bendik (13), Rasmus (9), mamma Aimee og Mali (11). FOTO: Hilde Røsvik

Savner den morsomme pappaen

Det er ett år siden Bendik (13), Mali (11) og Rasmus (9) mistet pappaen sin, Atle Husby (42). Når de snakker om ham, kommer det både tårer og latter.

Tekst:

Publisert:

– Han var sykt morsom. Han pleide å ta brillene feil vei, opp-ned. Det verste var når han skulle være Fritz og stakk pommes frites opp i nesen, sier Mali Adamiak-Husby og ler godt.

Barna snakker i munnen på hverandre når de forteller om pappaen og alle hans morsomme figurer. I tillegg til Fritz var det Månelys og Bygdetullingen som elsket penger.

Atle var avdelingsleder på småskolen og svært aktiv i byens kulturliv. Han spilte flere instrumenter, sang i Store Norske Mandskor og spilte i Blåmyra.

– Pappa var veldig glad i musikk og var på mange aktiviteter med vennene sine, skyter Rasmus inn.

Se bildet større

Barna til Atle Husby legger ned roser under markeringen sammen med mamma Aimée Lind Adamiak (bak). Fra venstre Mali, Rasmus og Bendik Adamiak-Husby. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Skredet
Bendik, Mali og Rasmus bodde annenhver uke hos mamma Aimée Lind Adamiak, i Vei 224 og hos pappa i ett av spisshusene i Vei 230. Den 19. desember i fjor var de hos mamma Aimée.

Rasmus forteller: ‹‹Jeg sov lenge i mammas seng, og alle de andre var våkne. Jeg merket at mamma var veldig stressa. Mobilen hennes ringte, og så måtte hun hoppe ut av vinduet for døra var snødd igjen. Vi spiste frokost og måkte utenfor. Etter hvert kom Siri H. Bendiksen, sjefen for SFO, mamma sin venninne, for å passe på oss. Da hadde vi enda ikke fått vite noe. Bendik fikk en melding fra noen venner på fastlandet som spurte om det gikk bra med han. Etter hvert så vi at det var mye blinkelys og sirener langt der borte, men vi visste fremdeles ingenting. Så kom mamma litt senere. Hun fortalte om skredet og vi ble veldig lei oss. Presten Leif Magne kom også, han fikk veldig mange telefoner. Så fortalte mamma litt senere hva som egentlig hadde hendt.››

Mamma Aimée forteller at de reiste ned på sykehuset alle sammen for å se Atle. Hun bestemte seg for at de skulle reise til kirken etterpå. På den måten fikk de flyttet sorgen ut av huset og over til kirken og fellesskapet der.

Utpå kvelden fikk de beskjed om at de måtte evakuere fra huset sitt i Vei 224 på grunn av skredfaren.

– Vi måtte pakke på bare fem minutter, forteller Rasmus.

Det skulle ta tre og en halv uke før de kunne flytte hjem igjen.

Snill og hjelpsom
Noen tårer presser seg fram når de forteller og tenker tilbake på den snille pappaen sin.

– Han hjalp oss med alt selv om han ikke var så god i en ting, så gjorde han så godt han kunne, sier Bendik.

Mamma Aimée tar armen rundt Bendik og Mali.

– Han var ikke like god i engelsk som mamma, men hjalp meg likevel, legger Mali til og blir tankefull.

Pappa Atle kunne også gjøre dem litt flaue med alle sine påfunn. De forteller om da han, på ferie i Spania, ropte ut og skulle selge ‹‹Pineapples›› på stranda.

De synes alle at tiden har gått fort siden skredet gikk og de mistet pappaen sin. At det skal være en felles ettårsmarkering i Longyearbyen, synes de er bra.

– Det føles fint at det er mange som tenker på pappan vår. Det var jo mange som kjente han, sier Rasmus.

Juleforberedelser
I Vei 224 er juleforberedelsene i full gang. På kjøkkenet står pepperkakehuset klart til montering. Bendik, Mali og Rasmus har fulle kalendere inn mot jul.

Mali henter nylagede biscotti og serverer te. Her hjelper alle til. Stua er både tv-stue, øvingsrom og systue.

Et trommesett står i en krok, et elpiano har fått plass på den ene veggen, trompeter, en tverrfløyte i etuiet sitt og noen notestativ er en helt naturlig del av hverdagsrommet.

Foran TVen i stua står en benk med store puter. De er laget av Olabuksene til pappa Atle.

– Jeg starter alltid dagen med å hoppe opp på dem. Jeg tenker ikke så mye på at de er midt i stua her og at det er pappas olabukser, forteller Mali.

Det var Camilla Schou, mammaen til en i klassen til Mali, som hadde ideen om å sy puter av Atles gamle bukser. De var likevel bare på vei til Bruktikken.

Tilbake på skolen
Bendik har laget slektstre i spansken som står i stua og viser bildet av pappa og resten av familien på begge sider. Han henter også et bilde fra når han var liten og viser fram. Et koselig bilde der han sitter på pappa sine skuldre.

Til bursdagen til Atle, den 5. desember, har Rasmus bestilt massevis av roser som skal settes på graven i Ås. Det er det tante Liv som skal ordne.

Allerede søndag, dagen etter skredet, var barna ute og møtte vennene sine.

Mali var hos en venninne og pyntet juletre, og mandagen ba kontaktlæreren Tove Klausen, alle jentene hjem til seg så de skulle få tatt et første møte og snakke om det som hadde skjedd.

Rasmus forteller at det var flere som lurte på om de hadde vært i huset da skredet gikk, da han kom på skolen.

– Det var nok mange som lurte, men de var litt redde for å spørre, sier han.

Hentet ting
Tirsdagen var det minnestund i Svalbard Kirke med store deler av Longyearbyens befolkning tilstede. Da kom også barnas bestemor og tante Liv. Julen feiret de hos en venninne og kollega av Aimée, Vigdis Foss, i Longyearbyen siden de fremdeles var evakuert.

– Vi håpte på at vi skulle få dra hjem til jul. Vi hadde kjøpt inn mat og juletre, det fikk vi ikke brukt, forteller Rasmus.

Begravelsen var først 8. januar i Ås kirke.

Barna hadde mange av sine ting inne i spisshuset der Atle bodde. Det var for farlig å gå inn og hente dem ut, men etter hvert fikk de hjelp.

Rasmus springer ut på kjøkkenet og henter lokket på leverposteiboksen med bilde av ham selv, som Atle hadde kjøpt til han. Det var en av de første tingene de fikk hentet ut sammen med en gammel hjulvisp og noen kjøleskapsmagneter.

– Pappa ga meg dette i gave fordi jeg elsker leverpostei, sier Rasmus og viser fram plastlokket med bilde av ham, der det står original siden 2007.

Knust

Skredområdet, med de elleve ødelagte husene midt i byen, ble møysommelig ryddet.

Bendik forteller at han var oppe ved spisshuset i Vei 230 hele dagen da det ble revet.

Mali sier at hun kunne ønske hun kunne gå tilbake i tid, til når de flyttet inn i spisshuset.

– Jeg tenker at hvis pappa hadde tatt rommet mitt oppe, så hadde det kanskje gått bedre.

Mamma trøster og sier at det tror hun ikke hadde gjort noen forskjell.

– Alle møbler og skap var knust og alt var ødelagt, sier Aimée.

Selv om det er gått et år siden pappa Atle omkom i skredet, er han dypt savnet. Rasmus forteller at tankene ofte kommer når han skal legge seg.

– Noen ganger går jeg ut av senga og snakker litt med mamma. Det pleier å hjelpe. Jeg liker ikke å tenke på alt det dumme og at skredet kom. Jeg prøver heller å tenke på alt det fine, sier Rasmus.

Se bildet større

Atle tok dette bildet av seg og barna i spisshuset for to år siden. FOTO: Atle Husby

Se bildet større

I stua i Vei 224 spiller husorkesteret opp. FOTO: Hilde Røsvik

Siste nytt i Nyheter

Ny art i Ny-Ålesund

Kronemanet, som skaper problemer i mange norske fjorder, er for første gang oppdaget på Svalbard.

By-bjørnene eskortert mot Van Mijen

By-bjørnen og hennes to halvvoksne unger ble natt til søndag på nytt drevet bort med politi-assistanse.

En turist fikk bot. Tre andre turister trodde de så isbjørn. I begge tilfellene rykket politiet ut.

Stengte veier

Vei 300 mellom Huset og Museumsveien er stengt etter skred inntil skiløypa lørdag morgen. Samme ettermiddag ble også veien opp til Gruvelageret stengt.

Skal evaluere hendelsen

Sysselmannen har fått klager etter isbjørnhendelsen denne uken. Beboere er kritiske til at bjørnen fikk vandre rett inn i boligområdet.

Kan få store konsekvenser

Styreleder kritisk til Rema-bygging på parkeringsplassen.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!