Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Optimister i hviletid

Vedlikeholdssjef Örjan Bäcklund (t.v.) tar med forretningsutvikler inn i et av oppholdsrommene i Svea Nord. Berg håper å kunne tilby guidede gruveturer med lunsj her. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Optimister i hviletid

Örjan Bäcklund tar farvel med fjellet etter 2,5 år. På sitt siste skift åpner han busens oppholdsrom for turistene.

Tekst:

Publisert:

Klokken er 06.55 når en gulkledd, bred rygg går fra messa i Svea mot kontorbygget. Vinden og regnet pisker mot ham i det han forsvinner bak en gravemaskin. Døra blir stående å slå litt, som om den prøver å åpne seg fordi den er vant til en annen frekvens.

Inne i messa er det tomt, bare lyd fra fjernsynet, vinden og en saftmaskin som kanskje trenger litt smurning.

Så kommer kraft-mann Jan Telstø inn, henter seg et brett, stabler på frokost og setter seg ved bordet nærmest maten.

Han er en av dem som har beholdt jobben etter at Store Norske vedtok driftshvile og skar staben inn til beinet.

– Jeg synes fremdeles at Store Norske er en kjempeflott arbeidsplass. Det er fantastisk å få lov til å jobbe i Svea. Jeg trives så veldig godt her borte, og har aldri vurdert å søke meg bort. Men jeg har vært fryktelig bekymret for å miste jobben, sier Telstø.

På energiverket er arbeidet det samme som før. Svea skal ha strøm og rent vann. Men staben er redusert fra fem til fire mann.

Vedlikeholdsleder Örjan Bäcklund slår seg ned ved Telstø. De snakker om badminton og regnet, og at Telstø er klimaflyktning fra Bergen og om turistene som inntar Svea.

– Det har vært lite konflikter, ikke noen stor greie. Vi var obs på at det kunne skje noe da de startet opp med turistturer forrige sesong. Da var det en del ansatte som var på vei ut, sier Bäcklund som nå har sitt siste skift for Store Norske.

– Han er blitt godseier i Sverige, spøker Telstø i det kollegaen forlater bordet.

– Neida, han skal begynne å jobbe på en kabelfabrikk, retter han, idet arbeidskollegaen kommer tilbake fordi han glemte å smøre matpakke til lunsj.

Bäcklund ble oppringt fra noen på kabelfabrikken Hexatronic i Hudiksvall i Sverige med spørsmål om hva han skulle gjøre framover. Det visste han ikke helt. Det har vært oppsigelser i Store Norske siden han begynte. Derfor takket han ja til jobben i hjemlandet.

Nå tar han med seg lunsjen og går ut i regnet. Senere i dag skal han ta farvel med fjellet og vi får være med.

Se bildet større

Forretningsutvikler Pål Berg i messa i Svea. Han håper mange turister vil komme hit og spise når sesongen starter. Plass til fastboende som vil bestille seg en middag, kan det også bli FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Nye oppgaver
Svea er satt i driftshvile. I 2014 arbeidet 226 av Store Norskes ansatte i Svea. Nå er de 43 og blir ledet av mannen med den gule, brede ryggen.

Morten Hagen Johansen har tilhold i den grå kontorbrakkeriggen nedenfor messa.

– Jeg var produksjonssjef etter­produksjon, med ansvar for alt utenfor fjellet. Tittelen ble for dum når det ikke lenger er produksjon, sier han.

Nå er han hvilesjef og fra 1. oktober fikk han tittelen sjef Svea. Johansen skal koordinere arbeidet med å ettersikre, smøre og holde utstyret og veiene i Svea klare til å hente ut mer kull. I randsonen til Svea Nord ligger det 6,7 millioner tonn kull og venter. I Lunckefjell er det 8,3 millioner tonn. Produksjonstiden vil vare mellom åtte og ti år.

– Hadde vi ikke hatt trua, hadde vi ikke vært her. Innstillingen er dette skal vi få til, og er det noen som kan få det til er det gjengen vi har her i Svea. Den perioden vi går inn i nå er en tung topp vi bare må over, så skal vi få dette til, sier han.

Se bildet større

Stig Barstad fra kraftstasjonen (t.h.) kommer innom Store Norske-verkstedet for å drikke kaffe – Har dere fått ned brøytestikkene? spør han og får bekreftende nikk fra Morten H. Johansen.
– Det er fint å få dem ned nå. Det går litt raskere når det ikke er tela, sier Barstad. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

At kullprisen er på vei oppover hjelper også på moralen.

– Med denne gjengen ligger alt til rette for drift, sier Johansen.

Gruvebusen har til nå jobbet mye ved Lunckefjell og Skollfjellet for å forberede til vinteren.

– Det har gått i rensing av rashyller og reparasjon på deler av anlegget som fikk noen trøkker i uværet før jul i fjor. Det ble mye mer snø enkelte plasser, åtte meter snø oppe ved innslaget, sier Johansen.

Veien opp til Höganäsbreen har sprukket opp og er stengt. Også der har de en jobb å gjøre. Når frosten kommer er planen å få laget en trasé til snøskuter og tråkkemaskin. Arbeidet må de Store Norske-ansatte gjøre selv. De har ikke lenger underentreprenører til å gjøre jobben for seg.

– Det er mye tettere samarbeid nå enn tidligere. En mekaniker er ikke en mekaniker lenger. Alle får nye arbeidsoppgaver, sier Johansen.

Og en kontormann er ikke bare en kontormann.

– Vi har også fått nye oppgaver som leirvaktfunksjonen. I tillegg må vi oftere ut og hjelpe til. Skulle de trenge hjelp på avfallsanlegget, er det fort at vi må ta på oss hanskene og pakke avfall. Det blir et annet tempo, sier Johansen.

Hans opplevelse er at de fleste ser på driftshvilen som en mulighet til å lære noe nytt.

– Så er det selvfølgelig noen som ikke er 100 prosent komfortable med nye arbeidsoppgaver ennå. Det tror jeg vil løse seg over tid, sier hvilesjefen.

Se bildet større

Reidar Solheim hadde jobb ut lastesesongen. Nå har han sine siste dager i Svea og denne fredagen skal han jobbe med en værstasjon for Meteorologisk institutt. FOTO: Line Nagell Ylvisåker


– Dårlig med liv
Inne på verkstedet til Store Norske sitter en av dem som ikke kommer til å oppleve ny drift. Mekaniker Reidar Solheim kom til Svea i 2003 og er den siste som har blitt oppsagt. Han sitter ved datamaskinen og leser nyheter om Filippinene.

– Jeg hadde jobb ut lastesesongen og er ferdig denne måneden. En bilmekaniker går sammen med meg, sier Solheim.

Nå er det to mekanikere igjen totalt på uteanlegget, i tillegg kommer tre gruvemekanikerne som skal passe på utstyret i fjellet.

– Det er synd. Det er litt dårlig med liv i bygda, sier Solheim.

Folk er borte og arbeidsoppgavene har forandret seg etter at produksjonen stoppet. Den foreløpig siste kullbåten gikk 24. september.

– Vi hadde vedlikehold og alt arbeid med lasteanlegget. Da siste båt gikk, var det over. Men det blir vel litt vedlikehold for å holde utstyret i orden til oppstart. Til våren og sommeren må det nok kjøres og smøres litt opp igjen, og så må man se på beltene, sier Solheim.

Mekanikerne skal nå bistå med blant annet brøyting og veivedlikehold. Tidligere hadde AF Gruppen fem ansatte for å gjøre den jobben.

– De som er igjen får sikkert nok å gjøre, særlig når det blir snø, Solheim smiler.

En mann i kjeledress kommer bort til døråpningen. Det er gruvebus Geir Jansson. Han var inne i fjellet fram til slutten av september. Etter det har han hjulpet rørleggerne.

– Jeg har vært her i 36 år, men går på slutt i november som pensjonist. Jeg pleier å komme innom på en kopp kaffe når det passer, sier han.

Det gjør det nå.

– Nei da, det blir fint det. Å bli pensjonist. Å ha litt å pusle med nede, reise litt. Det er ikke noen vits å sette seg ned, sier Solheim.

Han og Jansson har vært med på flere oppturer og nedturer i Svea.

– Denne prosessen har vært den mest jævlige. Nå er det nesten nedlegging. Det er triste saker, men slik er det, sier Jansson.

Se bildet større

Gruvearbeider Geir Jansson har vært i selskapet i 36 år. – Denne prosessen har vært den mest jævlige, sier han. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Men stemningen er som før.

– Vi må holde humøret oppe, men det er trist å tenke på de som måtte gå. Det er mange flinke folk som har måttet dra, sier busen.

– Vi får håpe det blir litt drift og ikke bare vedlikehold, sier Solheim.

De forteller at folk er delt i troen på om oppgangen i kullprisene vil resultere i drift.

– Noen har tommelen opp, noen har den ned. Mange håper det kan bli noe, sier Jansson.

– Det skal litt penger til for å starte opp også, sier Solheim.

Bra med omstilling
For to uker siden kom nyheten om at Store Norske og Spitsbergen Travel har opprettet et eget selskap for turistvirksomhet i Svea. I sommer hadde Store Norske også prøvedrift med guidede turer til Svea. At anleggstedet blir en turistattraksjon har ikke gammelgutta noe imot.

– Det er ikke negativt det. Vi hadde jo også pubkvelder på fritidsklubben et par ganger denne sesongen, sier Jansson.

– Det er synd at det ikke var is til Paulabreen og vestkysten. Men de kom seg vel over til Agardh, sier Solheim.

Han mener det er greit å omstille seg litt.

– Vi må få det beste ut av samfunnet. Det er mye god bygningsmasse og gode tilbud, dersom man er oppfinnsom, sier han.

– Lunckefjell er i alle fall en spøkelsesby, sier Jansson.

– Der er det brukt mye penger, sier Solheim.

– Det er rart å se på det som står der. Der gikk egenkapitalen. Det var mange fine ord, men ikke noe som holdt, sier Jansson og tar seg en siste slurk av kaffen.

– Men det har vært en god arbeidsplass og en glede å ha vært her, sier Solheim.

Jansson reiser seg og drikker en kopp vann før han kaster pappkoppen i søppelbøtta.

Flere turister enn bus
Vedlikeholdsleder Örjan Bäcklund var med på å bygge opp Lunckefjell-anlegget. Nå åpner han porten inn til transporttunnelen som leder mot Svea Nord og det som skulle være framtidsgruva.

Det kommer en bil imot, så han kjører litt til siden.

I bilen hans sitter også den eneste mannen som er observert med skjorte det siste døgnet, forretningsutvikler Pål Berg. Han har på seg hvit besøkslomp og blå hjelm, og skal være med inn i fjellet for å planlegge guidede turer for turister.

Selskapet har en målsetning om mellom 1.500 og 1.700 turister i svea neste år. De skal spise på messa og varme opp noen av de 300 sengene. I utgangspunktet i en til tre netter hver. I perioder vil det da være flere turister enn Store Norske-folk i Svea.

Tidligere hadde Svalbard Explorer guidede turer i Gruve 7, men det ble det satt en stopper for av hensyn til sikkerheten. Nå vedlikeholder Store Norske gruva uten å drive produksjon, det er en ganske stor forskjell, mener Berg.

Bäcklund kjører langs transportbåndet for kull som nå står bom stille, og innover og oppover i fjellet. Til tverrslag 60 der spiserommet til gruvebusen er, og til 61 der spiserommet er stengt fordi det er lite folk.

Se bildet større

Stiger Kjell Engelsvold (t.v.) og Jostein Berg bygger pakker av tre for å sikre mot ras. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

– Da det var produksjon, møtte vi bil på bil. Nå er det ikke sikkert vi møter mer enn den ene vi har kjørt forbi, sier Bäcklund.

Men det gjør vi. Kjøretøyer sperrer veien, og fire mann arbeider med å bygge pakker for å sikre mot ras.

– Vi sikrer i et område på tre tverrslag her, sier stiger Kjell Engelsvold.

Midt i uka er det nå mellom ti og tolv gruvebus på jobb. De er ferdige med å klargjøre Lunckefjell for vinteren. Nå blir det bolting og sikring en stund framover.

– Det er bra rolig i forhold til før. Vi har ikke presset på drift og meter. Det er lite folk, vi blir sjokka når det kommer en bil, sier Engelsvold.

De andre smiler.

Bäcklund kjører videre og forteller at busen holder på å sikre der et panel kull ble tatt ut med Lunckefjellstrossa.

– Det er det eneste panelet den strossa har kjørt. Nå er den plukket ned og står litt over alt.

Lunsj i oppholdet
Bäcklund åpner en sluse og kjører ut av Skollfjellet og inn på en grusvei med gatelys på rekke og rad, og langt mer behagelig toppdekke enn veiene i Longyearbyen. Veien går over den vannpolerte Marthabreen til Lunckefjell. Gruva som aldri ble satt i drift.

I gangene i Svea har det blitt snakket om investeringene her, at det ble for stort og kostet for mye. En stor flott verkstedhall, lagerbygg, kontorer.

– Jeg var vedlikeholdsleder her i ett år. Det var en fin plass å ha kontor, sier Bäcklund.

Vinden trommer regnet mot bilen.

– Dette blir siste turen for meg. Nå tar jeg farvel, sier han.

Han kjører tilbake mot Skollfjellet og sier at han ønsker å komme tilbake, men da må det være en langsiktig driftsplan.

– Jeg trives utrolig godt her, men det har vært spesielt at det stort sett har vært oppsigelser siden jeg kom, sier han.

Svensken fortsetter gjennom slusene og inn igjen i fjellet. Ved tverrslag 60 stopper han for å vise Pål Berg oppholdet.

– Det vil være et fint sted for turistene å spise lunsj, sier vedlikeholdslederen.

– Det beste hadde vært å få til en tur på strossa og så lunsj i oppholdet og en bus som kunne fortelle om hverdagen, sier Berg.

I oppholdet er det kjøkkenkrok, møterom, kontorer, spisebord og fine damer på veggen.

– Det hadde vært fint å kunne vise noen bilder, kanskje litt film, sier Berg.

– Jeg tenker at det må gå an å selge mot industri som skal på firmatur og ha møter. Der fins det penger. Det er ikke så dyrt å dra til Svalbard på denne tiden av året heller, sier svensken.

– Jeg synes dette er kult, når det først har blitt som det har blitt. Jeg tror det kommer til å funke, sier Berg.

Før han forlater oppholdet forteller han at Svea Svalbard i dag har fått bestilling på en gruppe på 21 personer fra Svalbard Adventure Group.

På veien ut til bilen lukter det en blanding av gummi og olje. Bäcklund setter bilen i gir og kjører ut av gruva, trolig for aller siste gang.

– Det er spesielt å slutte her. Når man bytter jobb nede i samme by, treffer man folkene igjen. Det gjør man ikke her. De fleste kommer jeg ikke til å se igjen, sier Bäcklund.

Han forteller at han har spist av mange avslutningskaker de siste 2,5 årene. Nå skal han tilbake på kontoret for å by på sin egen.

Se bildet større

Sa du «öpna byksorna», spør vedlikeholdsleder Örjan Bäcklund journalisten. – Nei, du må åpne boksen, svarte undertegnede da bildet av svenskens avslutningskake ble tatt. Da klarte ikke arvtaker Geir Pedersen og hvilesjef Morten H. Johansen å holde seg. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Nøkkelord

Se bildet større

Det er stille i Svea nå. Flere bygg står mørke i påvente av ny kulldrift eller annen aktivitet. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!