Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Hundeballer i «trygge» hender

I slutten av desember hadde veterinær Astrid Vaag Vikaune en fullt utstyrt operasjonsstue på plass. Forrige tirsdag opererte hun spisshunden Scooter og fikk hjelp av dyrepleier Kamilla Buran. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Hundeballer i «trygge» hender

Scooter får nyte godt av at Longyearbyen nå har fått en fullt utstyrt dyreklinikk. I løpet av en time skal han være kvitt sin hyperseksuelle adferd.

En liten hårdott gnir seg inntil selskinnsskoene som står i gangen på dyrlegeklinikken i Nybyen denne tirsdagen. I dag skal spisshunden Scooter kastreres. Han er hyperseksuell og skvetter på gardinene hjemme i stua hver gang nabotispa har løpetid.

– Du lille venn, sier dyrlege Astrid Vaag Vikaune. Hunden løftes opp og hun lytter på ham oppe på undersøkelsesbordet.

– Du er en fin hund, sier hun, før hun ber dyrepleier Kamilla Buran og veterinærsekretær Irene Kastner ta urinprøve av ham.

De tar med seg hund og en pappbeholder ut i mørket og forsøker å fange en markeringsskvett. På første forsøk, på stillaset like utenfor klinikken, får de ikke noe. De fortsetter nedover gata.

Første private klinikk
Fram til høsten 2013 var det bare dyrlege i Longyearbyen når Mattilsynets veterinær var på vaksinerings- og tilsynsrunde. Siden dyrehelsepersonelloven ikke gjelder for Svalbard, er det ikke krav om et veterinærtilbud her, slik som på fastlandet. Mange ytret likevel behov for en lokal dyrlege, og i september 2013 flyttet dyrlege Astrid Vaag Vikaune til byen fordi mannen fikk jobb her. Hun etablerte Svalbard Vet, Svalbards første dyreklinikk, og fikk lokaler i Stormessa i Nybyen.

Siden da har hun jobbet med å bygge om lokalet og gjøre det om til en fullverdig klinikk. I desember var alt utstyret på plass. Da fikk hun montert røntgenapparat med fremkaller og en fullt utstyrt operasjonsstue med gassanestesi.

– Som dyrlege for hunder, føler man seg som om man mangler en arm, om man ikke har røntgen. Blodprøver kan sendes til fastlandet for analyse, men ikke hele hunder, sier hun og viser fram røntgenrommet.

I tillegg har hun undersøkelsesrom med tannbehandlingsutstyr, lab, føroperasjonsrom, og resepsjon.

Barberer ballene
Scooter og de to damene kommer inn igjen.

– Det var vanskelig, men jeg lurer på om vi får en strips i det der, sier Buran og peker på noen gule dråper i beholderen.

De får nok urin til en prøve, og konstaterer at alt ser bra ut. Da kan Scooter bedøves og klargjøres for operasjon.

– Hva veier han? spør Vikaune og Kastner svarer at hunden veier 6,3 kilo.

Kastner tar ham på fanget og koser, mens Vikaune setter sprøyter under den lange pelsen.

Før hun kom, var det mye snakk om det var grunnlag for en veterinærstilling i Longyearbyen. Med over 700 hunder på øygruppa i tillegg til smågnagere og islandshestene ved flyplassen har dyrlegen mye å gjøre.

– Det er noen her hver dag. I tillegg blir det også akuttoppdrag utover ordinær arbeidstid, sier Vikaune mens Kastner varsomt stryker Scooter over pelsen.

Men det er ikke nødvendigvis så mye at det sikrer driften uten tilskudd. Siden dyrehelsepersonelloven ikke gjelder, får ikke Vikaune vaktgodtgjørelsen fra staten som veterinærer på fastlandet nyter godt av.

– Det er snakk om betydelige midler, som er med på å finansiere veterinærtjenesten i distriktenene, sier Vikaune.

Til nå har hun fått midler fra en pott fra Landbruks­departementet som blir brukt for å stimulere veterinærtjenesten i grisgrendte strøk. Det håper Vikaune de fortsetter med, for å opprettholde veterinærstillingen.

Får startstøtte
Til nå har Svalbard Vet blitt lovet støtte på til sammen 480.000 kroner fra Innovasjon Norge, Polaravdelingen i Justisdepartementet og næringsfondet til Longyearbyen lokalstyre. Støtten er gitt til oppstart av veterinærpraksis og innredning av klinikken. I tillegg fikk hun i 2013 penger fra Dyrlege Smiths Stiftelse.

– Det gjorde det mulig å starte opp. At LL ga støtte gjorde det lettere å få støtte fra Innovasjon Norge og andre. Jeg har også brukt egne midler, men utstyr som dette kan man ikke tjene inn igjen, sier hun.

Hun legger til at det er behov for en dyrlege på øya for å tilfredsstille dyrevelferdsloven som sier at dyr ikke skal lide, når det oppstår noe akutt.

Scooter sovner i armene på Kastner. Vikaune klapper ham og sjekker hvor langt inne i drømmeland han er.

– Går det bra med deg lille venn? Det ser flott ut, men du er ikke helt ute, sier hun.

Sjekker de kommersielle
I tillegg til at det kommer dyr til klinikken, drar Vikaune ut til de kommersielle hundegårdene for å gi vaksiner og ta helsesjekk en til to ganger i året. Kastner, som også jobber som hundeguide, forteller at det er positivt for hundegårdene å kunne dokumentere at det drives regelmessig helsearbeid.

– Gjestene spør jo. De ønsker at det skal være røft på Svalbard, men enkelte ting skal det være styr på, sier hun.

Scooter begynner å snorke og Kastner setter i gang med å barbere ham rundt kjønnsorganet. Astrid setter en lokalbedøvelse, og Buran kommer inn og forteller at alt er klart til operasjon.

Dyrlegen er den eneste som jobber fulltid på klinikken. Bruran kommer på tilkalling for å hjelpe til ved operasjoner.

– Må jeg, så kan jeg ta kirurgi og anestesi alene, men det er mye bedre å være to, sier Vikaune.

Kastner jobber fast én dag i uka, hovedsakelig med administrasjon og vask.

– Jeg skjønner ikke helt hvordan de klarte seg her tidligere uten dyrlege. Men jeg har hørt mange triste historier, sier Vikaune.

Hun legger salve på øynene til Scooter. Han er båret inn på operasjonsbordet, og ligger på ryggen med et skarpt lys rettet mot sine edlere deler.

– Nå blir de fleste hundene friske, sier Vikaune.

– Sånn var det ikke før, supplerer Kastner.

Mindre gardinvask
Vikaune forteller dyrepleier Buran hva slags medikamenter hun har gitt Scooter, smører hendene med desinfeksjonsmiddel og setter seg ved operasjonsbordet. Nå skal hun fjerne testiklene, eller kjønnskjertlene som de heter. Hun snitter opp, tar ut en av kjertlene, knyter igjen sædlederne og klipper av. Så legger hun kjertelen i en metalskål.

– Etter kastrering blir hundene ofte roligere fordi vi fjerner kjønnskjertlene som produserer testosteron, sier Vikaune.

Det kan føre til at adferden med hevding av revir og hevding mot andre hunder blir tonet ned.

– Enkelte hunder kan være hyperseksuelle og ha seksuell adferd mot familiemedlemmer. Det kan vi også kurere ved å kastrere, sier Vikaune.

Hun forteller at det i Norge må være en medisinsk årsak til at hunder skal kastreres. Scooter får operasjonen siden han er hyperseksuell.

– At han markerer inne på gardinene når nabotispa har løpetid er slitsomt for eierne og han blir stresset selv. Det er bedre for ham å slippe, sier hun.

Men den hyppigste grunnen til kastrering er prostata­problemer.

Vikaune legger også den andre kjønnskjertelen i skålen, og begynner å lukke såret.

Hun tror ikke ballefjerningen går ut over mannsfølelsen til hundene.

– Eldre hunder endrer ikke adferd etter operasjonen, sier hun.

Såret er lukket og Buran snur Scooter over på siden og løfter ham inn på føroperasjonsrommet. Der får han ligge mykt med et håndkle over seg.

– Hei du lille venn, sier Vikaune og stryker ham.

– Nå blir det forhåpentligvis lite gardinvask på mor framover.

Nøkkelord

Se bildet større

Før operasjonen blir Scooter lyttet på og en skvett urin sjekkes for å se at alt er i orden. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Se bildet større

Astrid Vaag Vikaune er glad for at det var både dyrepleier og veterinærsekretær i byen da hun kom. Her er sekretær Irene Kastnes i gang med barbering av Scooters edlere deler. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Se bildet større

Før og etter operasjonen får Scooter mye kos. Her sørger Kamilla Buran for at han ligger godt etter inngrepet. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Siste nytt i Nyheter

Fjerner taggingen

Sporene etter vandalen fikk stå i to måneder.

Øvelse i oljevern

På grunn av økt skipstrafikk i nordområdene, rigger Kystverket og Sysselmannen for oljevernøvelse tirsdag og onsdag med personell og nytt utstyr på plass i nord.

Lang kamp for lærlingplass

I januar var Vårin Storø fortvilet over ikke å få lærlingplass i Longyearbyen. Nå jubler 18-åringen etter at Svalbard Hotell har tatt grep.

Onsdagsfly fra oktober

Fra 19. oktober starter SAS opp kveldsfly på onsdager.

Føler de er blitt utnyttet

To kaféarbeidere hevder de jobber titimersdager og ikke har fått lønn siden de kom til Taste of thai. Nå ønsker de å hindre at det samme skal skje med andre.

Mener de ikke var kvalifiserte

Styreleder Wiggo Lund i Taste of thai sier kafémedarbeiderne ikke kunne det de skulle.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!