Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Bare halvparten av vennene mine blir utsatt for denne euforiske damen

Kjerstin Askholt , som nylig overtok sysselmannsstafettpinnen fra Odd Olsen Ingerø, gleder seg til å bli bedre kjent med Svalbard, både gjennom jobben og på privaten. FOTO: Geir Barstein

– Bare halvparten av vennene mine blir utsatt for denne euforiske damen

Etter én uke i jobben som sysselmann, kjenner Kjerstin Askholt (53) på en gryende forelskelse.

Tekst:

Publisert:

• Velkommen til byen! Hvordan føles det?

– Det føles rett og slett veldig bra komme opp og sette i gang. Det er mye nytt og mange inntrykk, selv om jeg kjenner området. Jeg går meg en tur hver ettermiddag, i fred og ro, for å fordøye alt sammen.

• Har du fått flyttet inn i sysselmannsboligen ennå?

– Jeg bor fortsatt på hybelen, men Statsbygg har lovet at jeg skal få flytte inn torsdag. Det passer bra for mannen min, som kommer opp på fredag. Da blir det veldig hyggelig å være på plass.

• Er den tilfredsstillende vasket ut av de forrige leieboerne?

– Hanne og Odd er nok skikkelige ordensmennesker. Så i tillegg til å ta veldig godt i mot meg, var det strøkent da de dro! Jeg er heldig som får bo der.

• Hvordan har de første dagene på Skjæringa vært?

– De første dagene har i hovedsak gått med til å lære meg navn, hva den enkelte jobber med og rett og slett bli bedre kjent med folk. I tillegg har jeg rukket møter med andre aktører i Longyearbyen, og det blir det også mer av framover.

• Hva var den aller første ordentlige sysselmannssaken du fikk på bordet?

– Den første skikkelige konkrete saken har ikke kommet enda. Odd har ryddet pulten godt. Regner med å bruke mye tid framover på ny Svalbardmelding, det er det nærmeste jeg kommer en konkret sak. Den vil bli en viktig sak utover høsten.

• Har du kommet deg noe ut på tur ennå?

– Jeg tester for tida ut ulike varianter av «byrunden» og det er veldig hyggelig. Det gir tid til refleksjon, mens jeg går opp, forbi og ned fra Huset. Og jeg møter alltid noen å prate med når jeg passerer butikken. Det er veldig bra.

– Samtidig gleder jeg meg jo til å utvide kretsen litt, så jeg skal heldigvis på sikkerhetskurs nå på torsdag og ser fram til å teste ut litt flere turer. Hørte også at det skal være en «dametur» hver onsdag? Det høres i så fall veldig hyggelig ut, å gå på tur og bli kjent med litt flere.

• Rakk du å stemme ved valget?

– Nei jeg var ikke stemmeberettiget. Resultatet, og hva det vil føre til på den politiske dagsorden framover, er spennende. Som sysselmann og embetsmann har jeg ingen tanker om selve det politiske resultatet, men synes det var flott at så mange brukte stemmeretten.

• Det er mye som skjer. Store Norske nedbemanner til beinet, Longyearbyen har fått et nytt politisk styre og ingen vet egentlig helt hva framtida bringer. Er alt i ferd med å falle i fisk?

– Nei, det er det ikke! Problemene i Store Norske og nedbemanningen er tøffe saker, særlig for de som er direkte berørt. Det er også en viktig svalbardpolitisk sak, siden den berører hele Longyearbyen på ulike måter.

– Jeg er et optimistisk menneske, og tror lokale og sentrale aktører sammen vil finne fram til en god omstilling. Det har heldigvis vært jobbet med dette en god stund. Det blir sikkert tøffe tak, men det kan også komme positive ting ut av en krise. Det er viktig å ikke glemme. Med så mange engasjerte mennesker som er glade i denne byen, både lokalt og sentralt, kommer vi oss gjennom dette.

• Hva blir de største utfordringene framover?

– Gode omstillingsforslag på flere områder, ulike forslag til tiltak samt videreutvikling av nye virksomhetsideer er et flott utgangspunkt, men kan samtidig være krevende å bli enige om. Jo mer man kan samles og samarbeide om de aller viktigste tiltakene og ideene lokalt, dess bedre vil det være, tror jeg. Det krever gode politiske prosesser og vilje til kompromisser.

• Mange har sterke og høyrøstede meninger på en plass som dette, og noen avgjørelser på Skjæringa er dømt til å bli upopulære. Kommer du til å være redd for å ta dem?

– Jeg har selvfølgelig tenkt nøye gjennom om jeg vil ha en slik rolle, med alt det innebærer. For meg er det viktig at vanskelige saker er godt utredet, at det har vært forsvarlige prosesser i forkant og dermed et best mulig grunnlag for å ta de vanskelige avgjørelsene. Jeg er imidlertid forberedt på at jeg ikke alltid vil være like populær, og det må jeg leve med. Men jeg vil fortsatt ta byrunden, og liker akkurat denne engasjerte siden ved Longyearbyen. Så jeg får heller tåle noen friske diskusjoner og kommentarer når jeg møter folk, ansikt til ansikt eller i avisen.

• Hvordan vil du beskrive deg selv som leder og som person?

– Det er alltid vanskelig å beskrive seg selv. Jeg er nok en engasjert person med klare meninger. Samtidig har jeg heldigvis fått høre at jeg er god til å lytte og ta innspill. Jeg leter som oftest etter løsninger, og synes kompromisser er en undervurdert ting. Jeg er helt avhengig av litt humor i hverdagen, og en tidligere sjef av meg mente spøkefullt at jeg var født med «et overutviklet morsinstinkt». Dette har både barn, kolleger og justisministere måttet tåle. De har sikkert ergret seg, men vært nødt til å leve med det. Håper og tror de også synes det har vært litt bra!

• Du er den andre kvinnelige sysselmannen i historien. Har du gjort deg noen tanker om det?

– Jeg har fått en del spørsmål om det, men må ærlig talt si at jeg ikke har tenkt så veldig mye på det. Jeg lever godt med å være både nordmann og sysselmann. Jeg håper og tror jeg er plukket ut på bakgrunn av kompetanse og erfaring. Jeg er imidlertid glad for at vi er kommet dit at dette ikke lenger vurderes på bakgrunn av kjønn. Det er ingen selvfølge, og en god side ved det norske demokratiet.

• På Facebook skrev du nylig: «Kjenner på en gryende forelskelse». Har du lyst til å utdype?

– He, he, ja, helt ærlig, det var faktisk slik det kjentes på en av mine daglige byrunder hvor jeg fotograferte og koste meg. Været den dagen, alle inntrykkene fra byen og den litt kalde polarluften som gjorde godt på et slitent hode. Det ble kanskje litt voldsomt, men håper det er lov å bli litt overbegeistret for en som er nyankommet!

– Jeg har forresten klart å ende opp med to Facebook-kontoer helt ufrivillig fordi jeg er håpløs på nettstedet, og ikke hatt tid til å rette det opp. Så bare halvparten av vennene mine blir utsatt for denne euforiske damen ...

• Sånn på privaten, hva gleder du deg mest til å gjøre de neste årene her oppe?

– Det er veldig mye jeg gjerne vil oppleve sammen med familien her oppe. Vi skal feire jul her sammen, mann barn og svigerforeldre, og det gleder jeg meg veldig til. Jeg hører at det er fint her da. Naturen skal utforskes på ulikt vis. Begynner litt forsiktig rundt Longyearbyen, men utvide etter hvert. Og så håper jeg på gode opplevelser her i byen. Kontrasten mellom naturopplevelser og deretter noe sosialt hyggelig i byen er veldig flott.

* Snøskuter versus ski som fineste turmiddel: På hvilken side står du i debatten?

– Må jeg velge…? Liker begge deler, jeg. Variasjon er fint! Er den glade amatør på begge deler, så er det sagt.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!