Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Må håpe på kulde og vindstille

God vinter: Et skuterfølge på Tempelfjorden ved Von Postbreen mars 2010. Til venstre: forsiden av Svalbardposten 26. november samme år hvor is-utsiktene var svært lyse. I dagens avis mangler iskartet den liflige, røde fargen, som viser tett drivis. Det mangler ikke minst også den mørkegrå fargen som viser fast is på fjordene. FOTO: Kjersti Elverum Kvile

Må håpe på kulde og vindstille

Kulde og riktige vindforhold er det som skal til for at vi skal kunne suse over islagte fjorder i vinter.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.01.2013 kl 09:04

Adventdalen preges av både to- og fire-takt for tiden og skuterføret ute i terrenget er lovende. Men iskartene viser at gode isforhold fremdeles er langt unna. Fremdeles er de røde flekkene, som betegner tett drivis på iskartet langt borte.

I september skrev Svalbardposten at isdekket i Arktis var historisk lite. Da måtte man så langt nord som 84 grader for å nå iskanten.

I en artikkel i forrige nummer av Svalbardposten slår Unis-forskere fast at varmt vann dominerer i fjorder rundt Svalbard. Det lover ikke godt for vinterens skuterføre.


Håp for sidefjorder

Førsteamanuensis i fysisk oseanografi, Frank Nilsen opplyser at sist Isfjorden var islagt var i 2004. Det kommer ikke til å skje i år, men det er håp for sidefjorder som Tempelfjorden og Billefjorden.

– Der kan det dannes is om det er kaldt nok og lite vind, sier Nilsen.

For Kongsfjorden gjelder det samme som for Isfjorden.

Adventfjorden får mye varmt vann fra Isfjorden og derfor er det lite sannsynlig at den blir islagt i år.

Van Mijenfjorden blir til en viss grad skjermet av Akseløya.

– Men i ekstremår som i 2006 og 2012, blir den fjorden også påvirket, særlig fra Blåhuken til Akseløya kan det bli dårlig is, sier Nilsen.


Varmt vann sørfra

Nilsen forteller at det skjedde et skifte i vanntemperaturene i 2006, da varmt atlanterhavsvann kom inn i fjordene på Vest-Spitsbergen. Sesongen 2010/2011 var det varme atlanterhavsvannet skiftet ut med kaldt, arktisk vann. Da var utgangspunktet bedre for å lage sjøis, men året etter kom det på nytt varmt atlanterhavsvann sørfra. Dette varme vannet har blitt værende i fjordsystemet siden.

Fjoråret tilsvarer dermed sesongen i 2006/2007. Det betyr at sesongen i år ligger an til å bli som den i 2007/2008.

– Det var et dårlig isår, sier Frank Nilsen.

Den gang tok det to-tre år å bli kvitt det varme vannet i fjordsystemene. Også denne gangen vil det ta tid å bli kvitt det varme vannet.

Det lokale været framover blir avgjørende for om det kommer is på fjordene. Vi er avhengige av kuldegrader og riktige vindforhold. Vanlig østavind er greit, det samme er nord-øst-vind, men aller helst bør det være vindstille.


Lavtrykk

Det verste vi får er vindsituasjonen vi hadde forrige søndag. Vinden kom fra sør-øst, og da skubbes mer varmt vann inn i fjordene. I tillegg blir det mildt og isen som er nord og øst for Svalbard, skubbes lenger nord.

– Det er tre ganger dårlig, det, sier Nilsen.

Disse værforholdene oppstår når lavtrykk kommer sørfra og inn Framstredet, i stedet for å gå inn i Barentshavet og treffe Øst-Svalbard.

– Dessverre har det vært en økning av den typen lavtrykk de siste fem-ti årene, særlig i januar og februar. Det er viktige måneder for å danne is, sier Nilsen.

Hvorfor slikt lavtrykk er blitt mer vanlig, har han ikke svar på.

Denne typen lavtrykk fører også til værforhold som i januar for et år siden. Da var det regnvær og varmegrader som førte til sørpeskred, kansellerte fly og stengte veier. Mens en kuldebølge herjet store deler av Europa, var Svalbard lufthavn det varmeste stedet i Norge med 4,5 plussgrader.

Mens januar året før var kald og vinterfin, var januar 2010 også varm og våt.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!