Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Løste dødsmysteriet på Bjørnøya

Beina har havnet på sjøen, men den arkeologiske nødgravingen rakk å berge resten av kroppen til mannen som lå begravd i Nordhamna på Bjørnøya. Foreløpige undersøkelser viser at det var en ung russer som holdt til på den gamle fangststasjonen like ved. FOTO: Dag Nævestad / Sysselmannen

Løste dødsmysteriet på Bjørnøya

Arkeologene fant både svar og nye spørsmål i den gåtefulle grava.

Tekst:

Publisert:

To knokler som stakk ut av jorda, et kors og en gammel russisk fangststasjon i Nordhamna, like ved den meteorologiske stasjonen på Bjørnøya, har lenge vært gjenstand for nysgjerrighet.

Hvem døde? Hadde de noe med fangststasjonen å gjøre? Hva syslet de med her oppe i det ugjestmilde nord?

Det har vært flere teorier, om alt fra 1600-tallets engelskmenn til mer spekulative tanker om at noen kanskje hadde ankommet øya før svalbardoppdager Willem Barents i 1596.

Truet av havet

Etter en fire uker lang nødgraving i sommer, for å hindre erosjonen i å sluke mer av kulturminnene, tror arkeologene at de har kommet til bunns i gåten.

– Foreløpige analyser viser at dette var en ung mann fra Kvitsjøområdet i Russland, som bodde og jobbet på den russiske fangststasjonen, skriver Arild Skjæveland Vivås, arkeolog hos Sysselmannen, i en epost til Svalbardposten.

Levningene ligger nå på Svalbard Museum i påvente av ytterligere granskninger

– Det vil gi oss mye mer informasjon om hvem han var, sier Skjæveland Vivås.

Eldre bilder viser at tre graver har gått på sjøen som følge av naturkreftene.

De fant ingen flere menneskelevninger i jorda sammen med den unge russeren.

– Skjelettet er altså det siste som er bevart fra pomorenes fangststasjon, sier arkeologen.

Fangststasjonen består av to bygg fra helt ulike tidsepoker, som trolig fulgte hvalrossbestanden.

Etter ett til fem år ville det vært for få dyr til å gjennomføre jakt, og den første stasjonen forlatt.

– Etter en viss tid, kanskje 50-60 år, hadde bestanden tatt seg opp igjen, og det ble sendt ut et nytt fangstlag som bygget en ny stasjon ved siden av den gamle, sier han.

Nye svar, nye spørsmål

Årets ekspedisjon var den alle første arkeologiske granskningen av en russisk fangststasjon på Bjørnøya.

Ifølge Skjæveland Vivås har den ikke bare gitt mange svar, men også reist en rekke nye spørsmål.

– Vi ser et ser et skarpt skille, hvor det kan virke som om den eldre stasjonen har lyktes i med hvalrossfangsten, mens det er mest fuglebein og lite hvalrossbein ved den yngre stasjonen. Det kan bety at fangsten har slått feil, og de var avhengige av å ta fugler for å få mat.

Et utall graver og kulturminner på Svalbard står årlig i fare for å forsvinne for alltid. Om de skal kunne fortelle sin historie, må det flere arkeologiske undersøkelser til, ifølge Skjæveland Vivås.

– Ett eksempel er en grav på Forlandet, hvor vi tror en 1600-talls hvalfanger fra Svalbards tidligste historie ligger. Hvor kom han fra? Hva døde han av? Hvordan så han hun?

Se bildet større

Levningene er fraktet til Svalbard Museum for ytterligere undersøkelser. FOTO: Dag Nævestad / Sysselmannen

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!