Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Longyearbyen er bedre forberedt enn ved forrige krise

Som i 1990: Historieprofessor Thor Bjørn Arlov mener Stortinget prøvde seg på en styrt avvikling av kulldriften på Svalbard allerede på 1990-tallet. FOTO: Eirik Palm

– Longyearbyen er bedre forberedt enn ved forrige krise

Stortinget forsøkte så tidlig som på begynnelsen av 1990-tallet på en styrt avvikling av kulldriften på Svalbard, mener historiker Thor Bjørn Arlov.

Tekst:

Publisert:

Under Svalbardseminarets tredje kveld var kriserammede Store Norske tema. Historieprofessoren fra NTNU og Unis slår fast at kriser har vært en gjenganger i Store Norskes 100-årige historie. Kullselskapets misjon var først og fremst av geopolitisk karakter, og som verktøy for Norges suverenitetsambisjoner i et ingenmannsland, fastslår han.

Viktig å kjøpe

Svalbard var viktig for Norge allerede etter unionsoppløsningen i 1905, og første verdenskrig gjorde kull til en strategisk viktig ressurs. Den førte også til at nesten all utenlandsk aktivitet forsvant fra Svalbard, og det oppsto et tomrom og et handlingsrom som Norge begjærlig grep.

Store Norske ble dannet med statens velsignelse og interesse, sammen med flere andre kullselskaper. Gruva til Arctic Coal, som måtte stanse virksomheten som en konsekvens av verdenskrigen, solgte gruva til Store Norske, og summen ble at landet stilte sterkere under fredsforhandlingene i Paris.

De første årene gikk det bra, prisene var på topp og selskapet betalte aksjonærutbytte på 7,5 prosent. Så kom den økonomiske nedgangen og depresjonen, prisene raste og det økonomiske grunnlaget forsvant, og i 1920 skjedde eksplosjonen i Gruve 1. Selskapet lå med brukket rygg.

Staten gikk dermed inn og sikret kullselskapet fram til 1925, da Svalbartraktaten trådte i kraft og Norge overtok suvereniteten over Svalbard. Med unntak av Store Norske ble samtlige selskap lagt ned i årene etter at traktaten trådte i kraft.

På slutten av 20-tallet var det ny krise. Store Norske var i praksis konkurs, men det ble igjen vedtatt å satse videre på selskapet, og 1933 fikk selskapet refinansiering med statlig garanti. Med i pakken fulgte en beskjed om å kjøpe Svea av svenskene.
Arlov sier det ble viktigere for Norge å kjøpe eiendom og virksomheter, ikke minst fordi russerne etablerte seg i 1932.

Alternativer til kull
Andre verdenskrig førte med seg store ødeleggelser, og fredssommeren 1945, med stor etterspørsel etter kull, ble det bestemt å starte opp kullutvinningen i Svea, Ny-Ålesund og Longyearbyen. Igjen trådte staten til med lån og garantier.
Så kom den globale krisen på 1950-tallet, hvor kull til Europa fra nye land gjorde at prisene stupte. Arlov mener staten laget en kunde ved å etablere koksverket i Mo i Rana, men Kings Bay-ulykka i 1962 og regjeringskrisen året etter førte til at staten måtte fokusere på Longyearbyen.

– De så etter alternativer og det ble oljeleting, som ikke førte frem. Dermed gjensto ett alternativ og det var å satse videre på Store Norske. Staten brukte et privat selskap som kunne sikre norsk tilstedeværelse, sier Thor Bjørn Arlov.
I 1973 kjøpte Norge en tredel av aksjene i kullselskapet og tre år senere var det tilnærmet full statlig overtakelse.

Kjøpte seg tid
Men økonomien i Store Norske var like dårlig, og et nytt prisfall på 1980-tallet og problemer i Svea førte til en restrukturering. Her så Svalbard Samfunnsdrift dagens lys.
– Og mange tenkte, meg selv inkludert, at nå gikk vi mot en styrt avvikling. Men parallelt jobbet Store Norske med store planer for Svea Nord, sier Arlov.
Store Norske under Robert Hermansens ledelse, fikk offisielt ja i 2001.
– Det Stortinget trodde var at det kjøpte seg tid, kanskje 20 år, framholder historikeren.
Men med vedtaket ble også produksjonstaket opphevet og Hermansen hadde andre planer og økte produksjonen mens prisene var høye.

– Bedre rustet
I 2013 måtte kullselskapet igjen kutte og i desember 2014 ble 100 ansatte sagt opp. Våren 2015 gikk staten inn med en halv milliard, samtidig som den overtok eiendom og infrastruktur, og høsten 2015 ble det vedtatt at ytterligere 150 ansatte må bort.
Til sommeren er det i overkant av 100 igjen i Store Norske.
– Nå er vi i samme situasjon, som vi har vært i tidligere, hvor staten må trå til, sier Arlov.
– Tror du igjen på en styrt avvikling?
– Ja, det tror jeg. Det er jo bare synsing, og jeg har tatt feil før. Men Stortinget har kjøpt seg tid igjen, sier han og legger til:
– Situasjonen er veldig lik den i 1990. Staten har historisk sett vist en enorm vilje til å gå inn. Og Longyearbyen er bedre rustet i dag, enn i 1990.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!